Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole - les mer.
10 år gamle jenter trener 20 timer i uka – skadeforebygging hadde null effekt
Forsker Marte Dobbertin Gram slet selv med skader som ung gymnast. Hun mener at fire grep kan hjelpe.
Forskeren konkluderer med at øvelsene i det skadeforebyggende programmet alene ikke er nok for å forebygge belastningsskader i en idrett som rytmisk gymnastikk.(Foto: Privat)
Som 8-åring kom Marte inn i idretten hun fort
fant ut at hun elska.
Rytmisk gymnastikk tok mye av fritida, og miljøet ble som en ekstra familie.
Marte Dobbertin Gram satset hardt på idretten som 14-åring som elska idretten sin. Men skader preget også ungdomstida.(Foto: Lasse Nettum)
Som 10–11-åring trente hun 20 timer i uka. Noe som er helt vanlig i miljøet.
Problemet var bare skadene som ikke forsvant.
– Jeg skulle veldig gjerne ha ønska at noen hadde
tatt tak i skadeproblematikken mer, og jeg tror mange av skadene jeg hadde
kunne ha vært forebygget, sier 34-åringen i dag.
Må ha tiltak som ikke er så kule
Som aktiv utøver merka hun at det var mangel på
kunnskap og behov for mer forskning.
Det samme så hun da hun etter endt
fysioterapiutdanning og master i idrettsfysioterapi begynte å jobbe som
fysioterapeut for klubber og landslag.
Skadeproblemene var mer omfattende enn det hun
selv trodde.
– Vi skulle jo ønske at det bare var å komme i
gang med et skadeforebyggende treningsprogram med et sett øvelser før hver økt,
så hadde vi løst problemet. Men så enkelt har vi sett at det ikke er.
I åtte måneder gjennomførte nemlig unge gymnaster
et skadeforebyggende treningsprogram, som en del av forskningen hennes.
Etter perioden var ferdig, var det ingen forskjell
på belastningsskader mellom gruppa som hadde gjort øvelsene hver uke og de som
ikke hadde gjort dem.
Skadeforebyggende treningsprogram har gitt gode
resultater i flere andre idretter.
– Resultatene mine viser at å gjøre
skadeforebyggende øvelser ikke er nok. Vi konkluderer derfor med at vi må tenke
bredere. Vi må inkludere tiltak som kanskje ikke er så «kule».
Forsker Marte Dobbertin Gram reiste personlig rundt til de ulike klubbene for å møte utøverne. I etterkant har hun også fortalt om funnene sine, spesielt knyttet til det tabubelagte temaet urinlekkasje.(Foto: Privat)
Trener 20 timer i uka som 10-åring
Gram tror estetiske idretter som turn, dans,
kunstløp og rytmisk gymnastikk (RG) skiller seg ut på flere områder.
Fra de er 10–11 år trener gymnaster gjerne
4–5timer om dagen, 5–6 dager i uka. Det samme gjelder for andre
estetiske idretter som turn og dans.
– Problemet er at det er en høy treningsbelastning
akkurat i det du er i vekst og utvikling. Spesielt i vekstspurten tidlig i
puberteten.
Annonse
Forskning innenfor vekst og utvikling foreslår at
man under denne vekstspurten bør redusere treningsbelastningen, la kroppen
utvikle seg og heller øke treningsbelastningen igjen i etterkant.
Men i estetiske idretter er det vanskelig siden
utøverne når senioralder allerede som 16-åringer og derfor er på toppen av
karrieren veldig tidlig, forklarer forskeren.
– Det er en utfordring man ikke kommer unna.
Likevel tror den tidligere toppgymnasten at det er
mulig å gjøre endringer slik at utøverne kan få mer glede av idretten og slippe
at ungdomstida blir prega av skader.
Viktig med belastningsstyring og
treningsplanlegging
Forskeren fra Norges idrettshøgskole har fire poeng som hun vil formidle
til trenere, foreldre og andre i miljøet rundt estetiske idretter, som hun
mener kan ha effekt:
Belastningsstyring og treningsplanlegging
Individuell tilpasning
Håndtering av vekstspurt
Få inn styrketrening tidligere
Om belastningsstyring og treningsplanlegging:
– Vi må følge grunnleggende prinsipp for
treningsplanlegging. For eksempel unngå å gå rett på normal treningsmengde
etter sykdom og ferier. Jeg har ofte sett gymnaster som hopper rett tilbake i
full trening etter et avbrudd, noe som selvsagt trigger skader. En god regel er
å ikke øke treningsmengden mer enn ti prosent hver uke.
Om individuell tilpasning:
Gram påpeker at det både da hun var aktiv som ung
og i dag er helt vanlig at store treningsgrupper følger nøyaktig samme
treningsopplegg.
Uavhengig av tidligere skader, fysiske
forutsetninger eller hvor de er i utviklinga.
Annonse
– Det er nok litt sånn «one size fits all». Her
har vi en vei å gå. Vi bør individtilpasse belastninga. Det er mange faktorer
som kan påvirke. Tidligere skader, om du er veldig myk, men ikke så sterk. Alle
har forskjellige forutsetninger og risikofaktorer.
Om vekstspurt:
– Puberteten treffer helt forskjellig. Vekspurten
kan jo variere med ett og to år innad i samme gruppe. Det å redusere
treningsmengden litt når du er i den verste vekstspurten kan være positivt.
Om hvorfor styrketrening har hatt dårlig rykte:
Gram har vært rundt i miljøet og fortalt om noen
av forskningsfunnene sine allerede. Mange er ikke overrasket, men stiller
spørsmål om hvordan de skal klare å individuelt tilpasse treningsprogram til en
gruppe på 20 utøvere.
– Som fysioterapeut får jeg ofte høre det. Men jeg
tenker at noe må det være mulig å få til. Vi har jo et ansvar for å ta vare på
ungdommene og ikke bare kjøre på. Slik at de tar vare på helsa si og kan holde
på med idretten sin lengst mulig.
Forskeren råder spesielt trenere som har
treningsgrupper med 10–12-åringer om å tenke nøye gjennom hvordan de kan jobbe
med belastningsstyring og inkludere styrketrening.
– I estetiske idretter har ikke styrketrening hatt
noe særlig godt rykte. Oppfatningen har kanskje vært at man da får store
klumpete muskler, sier hun og legger til:
– Men vi vet at jenter får mer østrogen når de
kommer i puberteten, som gir en annen kroppssammensetning. De får mer fettvev
og mindre muskelmasse, og blir relativt svakere. Det å fokusere på
styrketrening og bygge kroppen til å bli så robust som mulig kan være et veldig
viktig tiltak, sier hun og anbefaler klubber å samarbeide med fagpersoner som
kan treningsplanlegging.
Gram har hele tiden hatt et stort personlig engasjement i forskninga hennes, og vil at funnene skal komme idretten og utøverne til gode.
Styrketrening ville hjulpet
For forskeren selv var det blant annet
beinhinnebetennelse (medialt tibialt stressyndrom, MTSS) hun sleit mest med som
ung utøver. På den tida ble det behandlet med varme og strøm, noe som ikke
fungerte.
I dag veit hun at styrketrening av
leggmuskulaturen ville ha hjulpet henne langt mer og sørget for at hun hadde
sluppet en langvarig skade.
Annonse
– Jeg skulle veldig gjerne ønsket at noen hadde
fortalt meg disse tingene og sammenhengene med hvordan man kan bygge en robust
kropp for å tåle mer belastning. Vi trenger mer fokus på det.
Prosjektet har bestått av fire studier blant norske rytmiske gymnaster og dansere.
I første studie ble det avdekket redusert fysisk kapasitet i kne, korsrygg og hofte/lyske blant norske rytmiske gymnaster (RG), som potensielt kan øke risikoen for ugunstig belastning og belastningsskader.
I de to neste studiene ble effekten av et RG-spesifikt skadeforebyggende treningsprogram og systematisk styrketrening av bekkenbunnen testet ut over åtte måneder.
Resultatene viste at det spesifikke skadeforebyggende treningsprogrammet alene ikke reduserte forekomsten av belastningsskader.
Det var ingen forskjell i månedlig prevalens av belastningsskader eller alvorlige belastningsskader i de utvalgte kroppsregionene mellom gruppa som gjennomførte det skadeforebyggende programmet og gruppa som trente som normalt, etter åtte måneder.
Resultatene tyder på at et målrettet skadeforebyggende treningsprogram alene, gjennomført på hver oppvarming/RG-treningsøkt, ikke er tilstrekkelig for å forebygge belastningsskader i knær, korsrygg, hofte/lyske og legg/ankel/fot blant rytmiske gymnaster på konkurransenivå.