10 år gamle jenter trener 20 timer i uka – skadeforebygging hadde null effekt

Som 8-åring kom Marte inn i idretten hun fort fant ut at hun elska. 

Rytmisk gymnastikk tok mye av fritida, og miljøet ble som en ekstra familie.

Som 10–11-åring trente hun 20 timer i uka. Noe som er helt vanlig i miljøet.  

Problemet var bare skadene som ikke forsvant.

– Jeg skulle veldig gjerne ha ønska at noen hadde tatt tak i skadeproblematikken mer, og jeg tror mange av skadene jeg hadde kunne ha vært forebygget, sier 34-åringen i dag.

Må ha tiltak som ikke er så kule

Som aktiv utøver merka hun at det var mangel på kunnskap og behov for mer forskning. 

Det samme så hun da hun etter endt fysioterapiutdanning og master i idrettsfysioterapi begynte å jobbe som fysioterapeut for klubber og landslag.

Skadeproblemene var mer omfattende enn det hun selv trodde.

– Vi skulle jo ønske at det bare var å komme i gang med et skadeforebyggende treningsprogram med et sett øvelser før hver økt, så hadde vi løst problemet. Men så enkelt har vi sett at det ikke er.

I åtte måneder gjennomførte nemlig unge gymnaster et skadeforebyggende treningsprogram, som en del av forskningen hennes.

Etter perioden var ferdig, var det ingen forskjell på belastningsskader mellom gruppa som hadde gjort øvelsene hver uke og de som ikke hadde gjort dem.

Skadeforebyggende treningsprogram har gitt gode resultater i flere andre idretter.

– Resultatene mine viser at å gjøre skadeforebyggende øvelser ikke er nok. Vi konkluderer derfor med at vi må tenke bredere. Vi må inkludere tiltak som kanskje ikke er så «kule».

Trener 20 timer i uka som 10-åring

Gram tror estetiske idretter som turn, dans, kunstløp og rytmisk gymnastikk (RG) skiller seg ut på flere områder.

Fra de er 10–11 år trener gymnaster gjerne 4–5timer om dagen, 5–6 dager i uka. Det samme gjelder for andre estetiske idretter som turn og dans.

– Problemet er at det er en høy treningsbelastning akkurat i det du er i vekst og utvikling. Spesielt i vekstspurten tidlig i puberteten.

Forskning innenfor vekst og utvikling foreslår at man under denne vekstspurten bør redusere treningsbelastningen, la kroppen utvikle seg og heller øke treningsbelastningen igjen i etterkant.

Men i estetiske idretter er det vanskelig siden utøverne når senioralder allerede som 16-åringer og derfor er på toppen av karrieren veldig tidlig, forklarer forskeren.

– Det er en utfordring man ikke kommer unna.

Likevel tror den tidligere toppgymnasten at det er mulig å gjøre endringer slik at utøverne kan få mer glede av idretten og slippe at ungdomstida blir prega av skader.

Viktig med belastningsstyring og treningsplanlegging

Forskeren fra Norges idrettshøgskole har fire poeng som hun vil formidle til trenere, foreldre og andre i miljøet rundt estetiske idretter, som hun mener kan ha effekt:

• Belastningsstyring og treningsplanlegging
• Individuell tilpasning
• Håndtering av vekstspurt
• Få inn styrketrening tidligere

Om belastningsstyring og treningsplanlegging:

– Vi må følge grunnleggende prinsipp for treningsplanlegging. For eksempel unngå å gå rett på normal treningsmengde etter sykdom og ferier. Jeg har ofte sett gymnaster som hopper rett tilbake i full trening etter et avbrudd, noe som selvsagt trigger skader. En god regel er å ikke øke treningsmengden mer enn ti prosent hver uke.

Om individuell tilpasning:

Gram påpeker at det både da hun var aktiv som ung og i dag er helt vanlig at store treningsgrupper følger nøyaktig samme treningsopplegg.

Uavhengig av tidligere skader, fysiske forutsetninger eller hvor de er i utviklinga.

– Det er nok litt sånn «one size fits all». Her har vi en vei å gå. Vi bør individtilpasse belastninga. Det er mange faktorer som kan påvirke. Tidligere skader, om du er veldig myk, men ikke så sterk. Alle har forskjellige forutsetninger og risikofaktorer.

Om vekstspurt:

– Puberteten treffer helt forskjellig. Vekspurten kan jo variere med ett og to år innad i samme gruppe. Det å redusere treningsmengden litt når du er i den verste vekstspurten kan være positivt.

Om hvorfor styrketrening har hatt dårlig rykte:

Gram har vært rundt i miljøet og fortalt om noen av forskningsfunnene sine allerede. Mange er ikke overrasket, men stiller spørsmål om hvordan de skal klare å individuelt tilpasse treningsprogram til en gruppe på 20 utøvere.

– Som fysioterapeut får jeg ofte høre det. Men jeg tenker at noe må det være mulig å få til. Vi har jo et ansvar for å ta vare på ungdommene og ikke bare kjøre på. Slik at de tar vare på helsa si og kan holde på med idretten sin lengst mulig.

Forskeren råder spesielt trenere som har treningsgrupper med 10–12-åringer om å tenke nøye gjennom hvordan de kan jobbe med belastningsstyring og inkludere styrketrening.

– I estetiske idretter har ikke styrketrening hatt noe særlig godt rykte. Oppfatningen har kanskje vært at man da får store klumpete muskler, sier hun og legger til:

– Men vi vet at jenter får mer østrogen når de kommer i puberteten, som gir en annen kroppssammensetning. De får mer fettvev og mindre muskelmasse, og blir relativt svakere. Det å fokusere på styrketrening og bygge kroppen til å bli så robust som mulig kan være et veldig viktig tiltak, sier hun og anbefaler klubber å samarbeide med fagpersoner som kan treningsplanlegging.

Styrketrening ville hjulpet

For forskeren selv var det blant annet beinhinnebetennelse (medialt tibialt stressyndrom, MTSS) hun sleit mest med som ung utøver. På den tida ble det behandlet med varme og strøm, noe som ikke fungerte.

I dag veit hun at styrketrening av leggmuskulaturen ville ha hjulpet henne langt mer og sørget for at hun hadde sluppet en langvarig skade.

– Jeg skulle veldig gjerne ønsket at noen hadde fortalt meg disse tingene og sammenhengene med hvordan man kan bygge en robust kropp for å tåle mer belastning. Vi trenger mer fokus på det.

Referanse:

Marte Charlotte Dobbertin Gram: Overuse injuries, urinary incontinence and menstrual among Norwegian rhythmic gymnasts and dancers. Doktogradsavhandling, Norges idrettshøgskole, 2026.

Norsk versjon: «Belastningsskader, urinlekkasje og symptomer i løpet av en menstruasjonssyklus blant norske rytmiske gymnaster og dansere»

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole

Norges idrettshøgskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges idrettshøgskole:

• 

  25 supermosjonistar sprang intervall to gonger om dagen: Dette skjedde i kroppen

• 

  Får vi svenske tilstandar på norske fotballtribunar?

• 

  Dette er hovudgrunnane til at ungdom sluttar med idrett

• 

  Ny forsking: Dette kan hjelpe mot utmatting hos kreft­pasientar

• 

  Derfor er ikkje lågkarbo og hard trening ein god kombinasjon

• 

  Inaktivitet kan sette varige spor i musklane dine

Se flere saker fra Norges idrettshøgskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER