Jakob Bjertnæs (t.v.) og Petter Christian Borchgrevink har samarbeidet om et opplegg rettet mot fastleger. Legene får råd om hvordan de kan hjelpe pasienter med smerter uten å ty til unødvendige medisinske tester og medikamenter.

1,5 millioner av oss har langvarige smerter. For de fleste finner ikke legene en årsak

Flere av dem kommer til legen og ber om at det blir tatt nye prøver, gang på gang. – Langvarige smerter uten kjent årsak er utvilsomt noe av det mest krevende for fastleger å jobbe med, sier lege Jakob Petter Bjertnæs.

Nesten to tredeler av dem som lider av langvarige smerter, har ikke kjente sykdommer som kan forklare smertene.

– Kun i 37 prosent av tilfellene fant vi at det var en eksakt årsak til smerten. Som for eksempel leddgikt og artrose. 

Dette forteller Petter Christian Borchgrevink. Han er overlege og professor ved St. Olavs hospital ved NTNU og har ledet en stor studie fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT).

Korsrygg og nakke 

I studien deltok 551 personer som var representative for folk med langvarige smerter i normalbefolkningen. 

De fleste hadde moderate eller sterke smerter. Flertallet var i arbeid eller hadde gått av med alderspensjon. 

En gruppe erfarne leger, psykologer og fysioterapeuter gjorde flere grundige kliniske undersøkelser av deltakerne.

De hadde i tillegg tilgang til journalene og resultater fra røntgenundersøkelser av deltakerne.

Hver av deltakerne i studien ble grundig undersøkt av spesialister innen smerte og smertelindring. Det var både leger, psykologer og fysioterapeuter.

I tillegg fylte deltakerne i studien ut et skjema hvor de selv rapporterte om de langvarige smertene. 

Studien viste at 80 prosent hadde kroniske muskel- og skjelettsmerter med vondt i korsryggen og i nakken, som er de vanligste smertelidelsene.

Nytt diagnosesystem

Verdens helseorganisasjon (WHO) har publisert en oppdatert versjon av den internasjonale klassifiseringen av sykdommer (ICD-11). 

Snart innføres dette i diagnosesystemet i Norge. Dette vil anerkjenne smertetilstander uten kjent årsak. Pasienter med slike diagnoser vil derfor få akseptert sine lidelser. 

Forklares ofte med «noe psykisk»

Om man ikke finner noen eksakt fysisk årsak til smerten, er det lett å komme til den konklusjonen at det handler om noe psykisk. 

Tidligere synspunkter på langvarig smerte har ofte etterlatt inntrykket av dette, mener Borchgrevink.

– Dette er en gammeldags måte å tenke på og et feilspor som vi har gått i altfor lenge, sier han.

Forskergruppen han har ledet, fant ingenting som tydet på at dette er tilfelle. 

Ikke flere som har psykiske lidelser

De som hadde langvarige smerter av ukjent årsak, hadde ikke flere psykiatriske diagnoser enn dem med kroniske smerter knyttet til en kjent sykdom. 

Mange smertepasienter sliter med dårlige relasjoner med sine nærmeste. Mange har også hatt vonde opplevelser i barndom og ungdom.

Petter Christian Borchegrevink

Rundt ti prosent hadde en slik diagnose. Dette funnet overrasket forskerne. 

Det var omtrent like mange som i gruppen med kjent årsak til smerten og i en kontrollgruppe som ikke hadde smerter. 

– Hvis vi hadde hatt et annet utvalg, for eksempel pasienter ved en smerteklinikk, hadde vi nok funnet flere med psykiske lidelser, mener smerteforskeren. 

Overdrev ikke smertene

Studien viser dessuten at pasientene ikke overdrev smertene sine.

Fagpersonene fant faktisk flere personer med langvarige smerter enn det de skulle tro, ut fra hva deltakerne selv rapporterte.

– Også dette overrasket oss, sier Borchgrevink.

– Stopp jakten på en årsak

Petter Christian Borchgrevink mener at denne studien med all tydelighet viser at man må stoppe den stadige utredningen som personer med langvarige smerter får i helsevesenet. 

– Når en pasient har blitt grundig undersøkt og tatt alle aktuelle blodprøver og røntgenundersøkelser uten at man har funnet noe, må vi gi oss. Det har ingen hensikt å fortsette jakten på en eksakt årsak når den ikke finnes. Fastlegene og pasientene må heller konsentrere seg om tiltak for å mestre smertene.

Resultatene deres forsterker også budskapet om at det er viktig å begrense bruken av opioider, mener Borchgrevink.

Hele 30 prosent av fastlegenes kliniske praksis dreier seg om smerteproblematikk.

Jakob Bjertnæs

Fastlege kjenner seg igjen

Fastlege Jakob Petter Bjertnæs kjenner seg veldig godt igjen i resultatene som viser at i nesten to tredeler av tilfellene kan man ikke finne en årsak til langvarige smerter. 

Han mener at det er viktig å kommunisere denne forskningen til pasientene. 

– Langvarige smerter uten kjent årsak er utvilsomt noe av det mest krevende for fastleger å jobbe med. Hele 30 prosent av fastlegenes kliniske praksis dreier seg om smerteproblematikk, forteller han. 

– Et stort problem

Mange pasienter tror at hvis legen ikke finner noe konkret på blodprøver eller på bildediagnostikk, så er det ikke gjort nok for å finne årsaken. Derfor er det et ønske om enda flere blodprøver og bilder, som gjerne repeteres av forskjellige leger, sier Bjertnæs.

– Noen smertepasienter bytter gjerne fastlege fordi den de har, ikke finner en årsak til at de har vondt. Den nye fastlegen opplever ofte en forventning om å starte forfra fordi den forrige ikke fant årsaken. 

Det opplever han som et stort problem for helsevesenet. 

Må ta pasienten på alvor

Samtidig er det veldig viktig å ta pasienten med smerter på alvor, mener Bjertnæs. 

– Det innebærer å lese grundig den tykke journalen som den kroniske smertepasienten ofte har. Jeg har pleid å lage et sammendrag av de prøvene og bildene som er tatt. Da ser pasienten tydelig at det er tatt mange bilder og prøver, uten at det er funnet noe som kan forklare smerteproblematikk. 

Ved å lage en slik oversikt, viser fastlegen at pasienten tas på alvor, mener han. 

Har utviklet et verktøy

Petter Christian Borchgrevink og Jakob Petter Bjertnæs har samarbeidet om å utvikle et behandlingsopplegg for fastleger, kalt NOMED. 

De har funnet 17 faktorer som vedlikeholder og forsterker kronisk smerte.

Slike faktorer kan for eksempel være søvnplager, ensomhet, dårlig fysisk form, depresjon, engstelighet, bekymringer for arbeid og NAV, helseangst og grubling. 

– Langvarige smerter kan gå ut over forholdet til dem som står pasientene aller nærmest. Mange smertepasienter sliter med dårlige relasjoner med sine nærmeste. Mange har også hatt vonde opplevelser i barndom og ungdom, forteller Borchgrevink. 

De 17 faktorene kan du lese om her på smertenettverk.no  og NHI.no

Har prøvd ut opplegget

Bjertnæs har prøvd ut dette opplegget på fastlegekontoret sitt i Trondheim. 

Når pasienten har akseptert at det er gjort en grundig utredning og tatt tilstrekkelig med prøver, forklarer han de 17 faktorene som forsterker og forlenger smerte. 

– Jeg spør videre om pasienten er interessert i å forsøke et nytt behandlingsopplegg som ikke involverer medikamenter. Pasientene får deretter i hjemmelekse å lese de ulike tekstene og se de tilhørende videoene.

I neste konsultasjon tar han opp med pasientene hvilke av disse faktorene det er mest aktuelt å jobbe videre med. 

– Helt innlysende

Smertene i seg selv kan være vanskelige å forklare, men de blir verre av å ha ulike problemer i livet. 

Det er mulig å gjøre noe med mye av det som vedlikeholder og forsterker smertene, mener smertelegen Borchgrevink. 

– De fleste som har langvarige smerter, vet for eksempel at søvnproblemer gjør smertene verre. Det gjør også det å ha bekymringer for NAV og økonomien. Smertepasienter synes egentlig det er innlysende. 

Dette er faktisk noe fastleger kan hjelpe pasienter med smerter med, mener han.

For de fleste kan det være nok å snakke med fastlegen, ifølge Borchgrevink. 

– Men noen ganger åpner man opp et problem som er så stort at fastlegen må henvise til psykolog.

Kilde: 

Petter C. Borchgrevink m.fl: A Clinical Description of Chronic Pain in a General Population Using ICD-10 and ICD-11 (The HUNT Pain Examination Study), The Journal of Pain, september 2021

Rettet 28.5.2024, kl. 10.24: Sitatet i ingressen er ikke fra forskeren, men fra lege Jakob Petter Bjertnæs, slik det står lenger ned i teksten.

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS