I tett sumpskog langs vannkanten på Østensjøvann naturreservat leter forskere fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) etter gammelt plastavfall. De finner plastposer, matemballasje, kanner og flasker.

– Her er en gammel bærepose, den er nok laget av polyetylen, sier Sabina Leanti La Rosa. Hun forsker på mikrobiologi ved NMBU og leder utferden.

Men hva skal forskerne egentlig med gamle plastposer?

Målet er å finne ut om det lever mikroorganismer i jorda rundt plastsøppelet som har utviklet egenskaper til å kunne bryte ned plast. Det kan være bakterier eller mikroskopiske sopper. Om de finner mikrober med disse egenskapene, vil de finne ut av hvordan mikrobene gjør det.

– Dersom det finnes mikroorganismer som kan bryte ned plast, kan vi kanskje bruke verktøyene deres til bioteknologisk nedbrytning av plastavfall i større skala, sier La Rosa.

Vil helst ha gammel plast

Ronja Marlonsdotter Sandholm er doktorgradsstipendiat på NMBU. Hun har funnet et Snickers-papir i plast fra 2014 på skogbunnen.

– Det er viktig at plasten vi finner er gammel, sier hun. Det er nemlig mikroorganismenes verktøy for å bryte ned stoffer og benytte dem som næring de er ute etter – enzymene, sier hun.

For å utvikle enzymer som kan bryte ned plast, må mikrobene ha vært i kontakt med materialet over lang tid. 

Evolusjon er en sakte prosess, men det går mye raskere med bakterier enn hos oss mennesker. 

– Vi har laget og kastet plast siden femtitallet, så jo lenger mikroorganismene har vært i nærheten av plasten, jo større sjanse er det at de har tilpasset seg for å bruke plast som næringskilde. Jo eldre jo bedre. Hvis plasten ble kastet her i går, har det ikke skjedd så mye, forklarer Sandholm.

Det er ingen liten oppgave forskerne har tatt på seg. I en teskje jord kan det finnes så mange som tusen milliarder bakterier og flere kilometer med sopphyfer.

– Det er et veldig ambisiøst mål å finne akkurat de rette mikrobene, men det er planen, sier hun.

Lett å finne plast

Derimot er det ikke vanskelig å finne plastavfall i naturen.

– Forsøplingen øker i takt med forbruket, sier Sandholm.

Og hun er ikke fornøyd med å finne så mye plast i et naturreservat.

– Det er trist at det kastes så mye plast rett i naturen, og spesielt på et sted som dette. Per i dag vet vi ikke hvilken påvirkning mikroplasten har på de minste bestanddelene i økosystemene. Mikroplast blir dannet når sollys, vær og vind bryter ned plast i bitte små biter. Men det er fremdeles plast. Det forskes allerede mye, men vi vet ikke nok om hvilken effekt mikroplasten har på naturen, sier hun.

Hva gjør mikroplasten med jorda?

Forskerne skal derfor også bruke prøvene fra Østensjøvann til å undersøke om det er forskjell på mikroorganismene i jorda der det er plast, og der det ikke er plast. 

Derfor samler de også jordprøver fra områder uten plast.

– I tillegg til å se på hvordan naturen kan påvirke plasten, er vi også veldig interesserte i hvordan plasten påvirker naturen, sier Sabina Leanti La Rosa.

Ved å sammenligne jordprøvene fra ulike områder vil de undersøke om det har vært noen påvirkning på mikroorganismene som har vært i kontakt med mikroplast over lengre tid.

– Vi skal blant annet undersøke om plasten påvirker næringsstoffene i jorda, ettersom dette igjen påvirker vekstvilkårene for planter, sier hun.

Skal undersøke DNA

Nå skal prøvene tilbake til laben og analyseres. DNAet til de ulike mikroorganismene kan fortelle forskerne om de har utviklet de plastspisende egenskapene de leter etter.

– Vi ser på DNAet til jordmikrobene for å lære mer om hele mikrobe-samfunnet i jorda. Spesielt ser vi på bakterier, mikrosopp og såkalte protister, encellede parasitter, sier La Rosa.

En protist er en mikroskopisk, en-cellet organisme som lever i vann eller fuktige steder. Eksempler på protister er alger og amøber.

Forskere skal også sammenligne pH-nivået og sammensetningen av næringsstoffer i jordprøvene med og uten synlig plast.

– Dette kan fortelle oss mye om miljøtilstanden og hvor bra eller dårlig jorda er for planter og vekster, sier hun.

– Vi håper å finne at plasten ikke påfører stor skade på mikrobe-samfunnene.

Spent på resultatene

Mange har sett bilder av dyr som plages av plast i naturen. Havskilpadder med plast rundt luffene, seler fanget i rester av fiskegarn og fugler med plasttråder rundt halsen.

Men hvordan påvirker plasten mikroorganismene i jorda? Kan den også påvirke bakterier og sopp?

– Det finnes noen studier på dette, men de fleste har fokusert på endringer i bakteriesammensetningen. Det er viktig å forstå effekten av mikroplast på hele mikrobielle samfunn. Faktisk er disse mikroorganismene viktige bidragsytere til næringssykluser, energioverføring og plantevekst, sier La Rosa.

På leting etter nåla i høystakken, kan hun ikke garantere at de finner det de leter etter.

– Vi har bred erfaring i gruppen med å studere mikroorganismer og enzymer som bryter ned komplekse strukturer som plast. Men vi vet ikke hva vi kan forvente av denne letingen etter plastspisende bakterier. Uansett, vi vil få et mer helhetlig bilde av hvordan plast påvirker samfunn av mikroorganismer i naturen, sier hun.

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Vuggesanger er ikke så uskyldige som mange tror

• 

  9 ting hestar er betre på enn oss

• 

  Ny teknologi kan lære oss mer om nattaktive sommerfugler

• 

  Kan Bibelen være rettesnor for hvordan man blir den perfekte ektefelle?

• 

  FHI: Markant økning i ADHD- og autismediagnoser

• 

  Kan et dataspill gjøre ansatte på sykehjem flinkere til å oppdage underernæring?

Les flere saker fra NMBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER