Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges Geotekniske Institutt - les mer.
Vellykket rydding i gamle miljøsynder langs kysten
I Horten er et areal på havbunnen tilsvarende 60 fotballbaner dekket med ny, ren sand og titallstusen kubikk med forurenset sjøbunn er blitt fjernet og dekket til.
Utslipp fra industri, skipsverft, avløp, avrenning fra avfallsfyllinger og annen aktivitet over lang tid har ført til at sjøbunnen i mange norske havne- og kystområder er forurenset med for høye verdier av blant annet metaller og organiske miljøgifter.
Norges Geotekniske Institutt (NGI) har vært sentrale i planlegging, gjennomføring og overvåkning av flere prosjekter med miljøopprydning i blant annet Trondheim, Oslofjorden og nå sist i Horten.
Utarbeide løsninger i tett dialog med brukerne
For Horten startet arbeidet allerede på midten av 1990-tallet med en innledende kartlegging og avgrenset opprydding i den gamle kanalen.
I 2016 ble det for alvor satt fart på arbeidet. NGI fikk i oppdrag å lage en overordnet plan for arbeidet.
Først ble sjøbunnen kartlagt i detalj. Det ble tatt prøver av forurenset sjøbunn og aktivitet på land og sjø ble kartlagt.
Resultatene ble så brukt som grunnlag for en overordnet plan for hvordan tiltaket kunne gjennomføres, etterfulgt av detaljert prosjektering.
Hvilke fysiske tiltak skulle gjennomføres i de ulike områdene av havna? Hvordan redusere påvirkningen fra forurenset sjøbunn og samtidig ta hensyn til logistikk og framtidig bruk?
– Tett dialog med kommunen og brukerne av havna er en forutsetning for å ivareta framtidig bruk av havna som næring, bolig og rekreasjon, sier Mari Moseid, seniorrådgiver ved NGI som planla prosjektarbeidet i Horten.
Etablerer ny, ren sjøbunn
Den vanligste måten å rydde opp i forurenset sjøbunn er å dekke til med rene masser. Ved at forurensningen forsegles, kommer ikke sjølevende dyr og planter i kontakt med forurensningen og tar dermed ikke opp miljøgiftene.
I Horten Indre havn ble et areal tilsvarende 60 fotballbaner dekket til med ren sand.
– Vi legger et 10–15 centimeter tykt filterlag nederst, som hindrer forurensningen å komme ut. Over det legger vi så et erosjonslag. Erosjonslaget hinder at strømninger fra båttrafikk skal ødelegge filterlaget, forklarer Ingvild Størdal.
Hun er er seniorrådgiver ved NGI og har siden 2019 vært prosjektleder for NGIs geotekniske og miljøtekniske bistand til Horten kommune.
– Massene som legges i erosjonslaget, har ulik kornstørrelse, avhengig av hvilken type aktivitet som foregår i området. Er det trafikk med større skip, må steinene i erosjonslaget være større og laget være tykkere, sier hun.
Naturlig sjødeponi
I noen områder blir forurenset masse fra sjøbunnen fjernet før den dekkes til. Dette kalles mudring og er aktuelt i områder med skipstrafikk der det er viktig å ivareta seilingsdybden, eller der det er ønske om å utbedre dagens seilingsdyp slik at det blir dypere.
I Horten Indre havn er 40 000 kubikkmeter med forurenset sjøbunn blitt mudret og deponert.
I Horten er de mudrede massene lagt i naturlige forsenkninger i sjøbunnen. Disse naturlige gropene ble dannet for over 10 000 år siden og deponiet ligger fra 17 til 24 meter sjødyp.
Indre havn i Horten er naturlig uten oksygen fordi bassenget er adskilt fra fjorden med en terskel og vannmassene fra 8 til 10 meters dyp og dypere har lite biologisk liv.
I området der de mudrede massene legges, er det derfor ingen aktiv fauna som utryddes.
Etter deponering blir muddermassene i sjødeponiet dekket til med rene masser. Dette sørger for at alt ligger i ro og at forurensning ikke lekker ut.
Overvåker tiltakene
Gjennom omfattende overvåkning av tidligere gjennomførte tiltak som Renere havn, Trondheim og Ren Oslofjord har NGI dokumentert at løsningen fungerer godt og som forutsatt.
– I de kystområdene hvor opprydningsarbeidet er ferdigstilt, overvåker vi deponiet for å sikre at gamle forurensningssynder ikke siver ut og for å dokumentere hvordan det marine livet klarer å etablere seg på nytt, sier avdelingsleder ved NGI, Arne Pettersen.
Han forklarer at det å følge prosjektene fra start til mål gjør det mulig å forske og forbedre overvåkningsmetodene.
Pågående metodeutvikling
Med ny kunnskap blir metodene stadig forbedret.
Hvilket dekke er for eksempel best for at ålegraset Zostera marina skal klare å etablere seg på den nye sjøbunnen i Horten indre havn? Det er masterstudent ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Embla Uleberg, i gang med å undersøke.
– Å inkludere masterstudenter i prosjektarbeid gir oss mulighet til å få utført forskningsprosjekter. Arbeidet til Embla Uleberg er et eksempel på hvordan mer forskning kan bidra til ytterligere å optimalisere metodikken med å dekke til forurenset sjøbunn. Kanskje viser det seg at ålegraset vokser mye bedre i én type sand? sier medveileder Ingvild Størdal ved NGI.
