Fiskene i Tyrifjorden har ifølge Miljødirektoratet hele 20 ganger høyere nivåer av miljøgiften PFOS, et stoff som tidligere ble brukt i brannskum, enn en gjennomsnittlig fisk fra Mjøsa. 

Norges Geotekniske Institutt (NGI) har fått oppdraget med å oppspore hvor miljøgiftene kommer fra. Målet er å avklare om det finnes utslippskilder langs tilførselselvene til Tyrifjorden, og om det er forskjeller i forurensningsnivå i ulike deler av innsjøen. Før påske startet NGIs miljøteam arbeidet med å gjøre målinger og ta prøver.

– Vi har allerede satt ut passive prøvetakere i de fire største elvene som renner ut i Tyrifjorden, forteller NGIs prosjektleder Høisæter, som er seniorrådgiver innen miljøteknologi.

• Les også: Meir miljøgifter i villaks enn i oppdrettslaks

Kunstige fisker

NGI er også i gang med å ta prøver av direkteutslipp fra bedrifter, renseanlegg og andre virksomheter rundt Tyrifjorden. Videre skal forskerne ta prøver av sedimenter, slam og jord, og fisk. Om kort tid skal det i tillegg settes ut passive prøvetakere på flere steder i selve innsjøen.

– Vi ber innstendig om at fiskere og forbipasserende ikke rører disse, da det vil forstyrre nøyaktigheten av målingene, sier Åse Høisæter.  Prøvetakerne, også kalt kunstige fisker, er merket med NGI, Sorbisense og et prosjektnummer. De blir altså å finne både i selve Tyrifjorden og i elvene som renner ut i innsjøen.

Ikke farlig

– Det bekymrer oss at fisken i Tyrifjorden har så mye høyere konsentrasjoner av PFOS enn fisk i de nærliggende innsjøene. Men det er ingenting nå som tilsier at PFOS-nivåene i fisk eller i vannet i Tyrifjorden utgjør noen helsefare for folk, sier Marit Kjeldby, direktør i Miljøgiftavdelingen i Miljødirektoratet.

Mattilsynet har vurdert at det er trygt å spise fisk fra Tyrifjorden.

I sine analyser vil NGI se på et større spekter av miljøgifter som blir definert som per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS). Dette er syntetisk framstilte stoffer som brukes for eksempel i vanntette, pustende plagg. 

• Les også: Finner miljøgifter i norske innsjøer

Flere forurensningskilder?

– Ulike fluorforbindelser har vært i bruk til ulike formål, blant annet i industrien og til brannslukking, forklarer Åse Høisæter, som understreker at det kan være mange kilder til forurensningen.

– Bildet kan være sammensatt, og det kan forekomme både punktutslipp og mer diffuse forurensningskilder. Eksempelvis kan miljøgifter ha kommet ut i innsjøen via grunnvann eller overflateavrenning. Sigevann fra avfallsdeponier er også en mulig kilde, og det kan tenkes at vi finner en kombinasjon av ulike kilder, sier Høisæter.

Hun legger til at problemstillingene med PFAS-er ikke begrenser seg til Tyrifjorden:

– Vi ser at avløpsvann generelt inneholder mer av disse miljøgiftene. De kan stamme fra industrien, men de kan også komme fra dagligdagse aktiviteter i husholdningene, som for eksempel vasking av Gore-Texplagg og teflonstekepanner.

• Les også: Miljøgifter i hverdagsprodukter

Mye forskning på miljøgifter

NGI har de siste årene gjennomført flere forskningsrelaterte prosjekter som skal gi mer kunnskap om PFAS-er. Når samfunnet er blitt mer og mer opptatt av problemområdet med syntetiske fluorforbindelser, skyldes det en kombinasjon av flere forhold:

– PFASer lar seg ikke bryte ned i naturen – i motsetning til mange andre miljøgifter. Samtidig blir PFAS-er oppkonsentrert i næringskjeden og finnes for eksempel i abbor, som lever av animalsk føde, forklarer Høisæter.

Det var først omkring 2000 at PFAS-er ble definert som miljøgift. Av den grunn kom forskningen sent i gang, og det er et stort behov for mer kunnskap.

Tyrifjorden er en av Norges meste artsrike innsjøer, og det foregår mye fritidsfiske der, i tillegg til at det er en stor befolkning i de tilgrensende områdene. 

Resultatene av kildesporingsprosjektet vil trolig bli klare i løpet av november 2017.