Annonse
Skal du fullføre antibiotikakuren? Studie får professorer til å gi klar beskjed
Et gammelt råd om antibiotika lever fortsatt, viser ny studie.
Spis opp. Det er ikke bare barn som vrenger seg over brokkolien som har fått denne beskjeden gjennom generasjoner. Det har også vært mantraet når antibiotika har stått på menyen.
Ideen om at vi alltid skal fullføre antibiotikakuren, lever i beste velgående, viser en ny amerikansk studie. Nesten 90 prosent av amerikanerne mener at kuren alltid skal tas ferdig, uansett om du føler seg frisk tidligere.
Du tenker kanskje: Ja, men skal man ikke det?
Dette er nok en vanlig oppfatning, bekrefter professor Lars Bjerrum. Han er lege og professor i allmennmedisin ved Københavns Universitet og forsker på overforbruk av antibiotika.
Korte antibiotikakurer ofte bedre enn lange – men ikke alltid
Bjerrum sier til Videnskab.dk at han fortsatt støter på råd om at det er viktig å ta hele antibiotikakuren.
Problemet er bare at det finnes mer enn 120 randomiserte, kontrollerte studier i verden som for lengst har vist at kortere antibiotikabehandlinger ved vanlige infeksjoner er minst like effektive, sikrere og ikke øker risikoen for resistens. Også den amerikanske studien påpeker dette.
Betyr det at rådet om å spise opp alltid er feil?
Nei, så enkelt er det dessverre ikke, ifølge tre danske professorer som er ledende eksperter på området.
De lange kurene er forhistoriske
De tre danske professorene er helt enige i at det er overveldende dokumentasjon for at korte kurer ved vanlige infeksjoner, som halsbetennelse og lungebetennelse, er minst like effektive, sikrere og ikke skaper mer resistens enn lange behandlinger.
Men alle tre understreker at det ikke betyr at pasientene selv kan forkorte kuren legen har skrevet ut.
De gamle, lange antibiotikakurene på 10 til 14 dager hører for lengst fortiden til, forteller de tre professorene.
– Vi har fortløpende redusert behandlingslengdene betydelig etter hvert som den vitenskapelige dokumentasjonen har kommet på plass, sier Hans Jørn Kolmos, lege og professor i klinisk mikrobiologi ved Syddansk Universitet, som forsker på antibiotikaresistens.
Mest lest
Fra ti dager til noen få
Det betyr at mens bestemoren din for 30 år siden fikk en kraftig tidagerskur mot en ukomplisert blærekatarr, skriver legen i dag vanligvis ut en kur på bare tre dager.
På samme måte behandles en helt vanlig lungebetennelse eller halsbetennelse i dag ofte på bare fem dager, i stedet for de tidligere 14 dagene.
Tidligere ga legene dessuten forebyggende antibiotika i en hel uke før og etter en operasjon. I dag gir de bare én enkelt høydose antibiotika 30 til 60 minutter før operasjonen.
Annonse
En viktig grunn til å begrense antibiotikabruken er risikoen for resistens. Jo lenger kroppen utsettes for antibiotika, jo større blir presset på kroppens nyttige bakterier. Dermed får resistente bakterier bedre mulighet til å overleve og formere seg.
Derfor er mer antibiotika ikke nødvendigvis bedre.
Behandling tilpasset akkurat deg
Utviklingen mot kortere antibiotikakurer pågår fortsatt, forteller de danske professorene.
Faktisk har behandlingslengden blitt så kort at det i noen tilfeller har gått for langt.
Hans Jørn Kolmos forteller at det har blitt forsøkt å behandle blærekatarr med bare én enkelt dose antibiotika i løpet av ett døgn.
– Det gikk ikke. Det var ikke godt nok. Så nå er det tre dager, og det fungerer ganske bra, sier han.
Hvis en antibiotikakur blir for kort, kan infeksjonen komme tilbake. Ved enkelte alvorlige infeksjoner, for eksempel tuberkulose, beininfeksjon og betennelse i hjerteklaffene, er langvarig, uavbrutt behandling avgjørende.
Moderne forskning går stadig mer i retning av at ikke alle pasienter med samme diagnose skal få like mange piller.
– Noen pasienter responderer raskt, andre saktere, forklarer professor Lars Bjerrum.
Derfor beveger legene seg nå bort fra faste, standardiserte behandlingslengder og over mot at varigheten tilpasses hvordan pasienten responderer på den.
Bjerrum har vært med på ta initiativ til den europeisk STORM-studien som ser på om folk med luftveisinfeksjoner trygt kan slutte på antibiotika etter minst to dagers behandling, hvis de er feberfrie og i tydelig klinisk bedring. Det må da skje etter en ny vurdering fra lege.
Annonse
Visjonen for fremtidens antibiotikabehandling er ganske revolusjonerende, mener professor i infeksjonsmedisin Thomas Benfield ved Københavns Universitet, som også er overlege ved Hvidovre Hospital.
– Vi skal dit at man stopper behandlingen når en person er klinisk stabil, det vil si feberfri og med normalt blodtrykk og puls. Også selv om man kanskje ikke føler seg hundre prosent frisk ennå, forteller han.
Noen leger føler seg tryggere med lengre kur
Men den nye kunnskapen om kortere kurer har altså ifølge den nye studien ikke nådd ut til den brede amerikanske befolkningen. Har den da heller ikke nådd frem til alle leger?
Ifølge Benfield søker både noen leger og pasienter trygghet i de lange kurene.
– Både pasienten og legen kan bli usikre på om infeksjonen virkelig er helt borte. Da tenker man: «Det skader vel ikke med et par dager til», sier han.
Ingen ny, fast regel – men her er tre råd
Hva betyr denne nye kunnskapen for det gamle rådet om å fullføre kuren?
Her blir svaret litt komplisert, ifølge de tre professorene.
Lars Bjerrum slår fast at vi må bort fra forestillingen om at en antibiotikakur alltid skal fullføres av hensyn til resistens.
– Målet er den kortest mulige behandlingen som med sikkerhet er lang nok for den aktuelle infeksjonen og den aktuelle pasienten, sier han.
– Men vi skal ikke erstatte én enkel regel med en annen, understreker han.
Annonse
Likevel kan det moderne prinsippet for antibiotikabehandling oppsummeres slik, mener han:
Bruk bare antibiotika når det er nødvendig.
Bruk riktig dose.
Behandle lenge nok til å behandle infeksjonen effektivt, men ikke lenger enn nødvendig.
Lytt til legen
Betyr det at du som vanlig borger og pasient skal lytte til magefølelsen og kaste pillene i søpla så snart halsen slutter å gjøre vondt?
Nei, sier de tre danske professorene.
– Det går ikke an å slippe løs et fullstendig anarki der alle skal kunne vurdere at nå går det bra, så nå kan vi slutte, sier Kolmos.
– Hvis den foreskrevne behandlingsvarigheten allerede er den korteste veldokumenterte behandlingen for ved denne infeksjonen, er det ikke dokumentasjon for at pasienten på egen hånd bør forkorte den ytterligere, sier Bjerrum.
I stedet bør du holde deg til én enkel og kjent regel: Følg alltid legens beskjed.
– Budskapet er at man selvfølgelig skal gjøre som legen sier, også i det tenkte tilfellet at legen foreskriver en for lang kur, slår Benfield fast.
Kilde:
US Adults’ Perspectives on Antibiotic Durations and Adherence to Therapy for Common Bacterial Respiratory Infections: A National Survey, Open Forum Infectious Diseases (2026), DOI: 10.1093/ofid/ofag407
LES OGSÅ
Opptatt av helse, psykologi og kropp?
Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.
