Annonse
Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress - les mer.
Lærere og omsorgspersoner som oftere brukte psykisk vold mot barn, hadde også mer negative holdninger til folk med psykiske lidelser
Det viser en norsk studie fra Uganda.
Publisert
Psykisk vold betyr her for eksempel å prøve og få barn til å føle skam eller skyld.
Forskerne så det samme mønsteret hos både lærere og omsorgspersoner.
– De som oftere brukte skam og skyld for å få barn til å oppføre seg, hadde også mer stigmatiserende holdninger, sier forsker Nora Braathu ved NKVTS.
Lærere og foreldre er ofte de første som ser at et barn strever. Det er også de som kan hjelpe barnet videre.
– Hvis de voksne rundt barnet har negative holdninger til psykisk uhelse, kan det bli vanskeligere for barnet å få hjelp. Da kan problemene vokse seg større, sier Braathu.
Tidligere forskning viser at nesten hvert fjerde barn i Uganda har en psykisk lidelse.
Mindre kunnskap, mer negative holdninger
Forskerne spurte 191 lærere og 732 omsorgspersoner ved 18 barneskoler i Mbale øst i Uganda.
De fant også at voksne som visste mindre om psykisk helse, hadde mer negative holdninger.
– Begge disse sammenhengene holdt seg også når vi tok hensyn til andre ting, som alder og kjønn, sier Braathu.
Lærerne hadde i snitt litt mindre negative holdninger enn omsorgspersonene.
På en skala fra 0 til 100 fikk lærerne 30,7 i snitt. Omsorgspersonene fikk 36,8.
Skolegang betydde noe
Blant omsorgspersonene hadde de med mer enn 11 års skolegang mindre negative holdninger enn de med ingen skolegang eller bare grunnskole.
Studien peker på to mulige områder for videre arbeid:
Å styrke kunnskapen om psykisk helse.
Å redusere disiplinering som påfører barn skam eller skyld.
Målet er at flere barn skal få hjelp tidlig, før problemene blir store.
De voksne må følges over tid
Annonse
Forskerne kan ikke si hva som er årsak og virkning, eller om økt kunnskap eller redusert psykisk vold i seg selv vil føre til mindre stigmatisering.
– Men at vi fant det samme hos både lærere og omsorgspersoner, tyder på at begge gruppene er viktige å ha med i framtidige studier og tiltak, sier Braathu.
Hun mener det trengs studier som følger de voksne over tid.
Da kan forskerne se hvordan kunnskap, holdninger, grensesetting og måten de voksne møter barna på, endrer seg sammen.
Kilde:
Nora Braathu mfl.: Factors associated with mental health stigma among teachers and caregivers of primary school children in Uganda. BMC Public Health, 2025. Doi.org/10.1186/s12889-025-25059-z
Fikk du med deg disse artiklene fra NKVTS?
-
Hva hvis? Tanker om hva som kunne ha skjedd under et seksuelt overgrep henger sammen med posttraumatiske stressreaksjoner
-
Ny studie: Én av tre overgrepsofre har blitt fortalt at de var uansvarlige
-
Enslige mindreårige flyktninger savner trygghet: «Tankene var bare på oppholdstillatelsen»
-
Ny rapport om vold og overgrep i samiske samfunn: – Vold blir ofte fortiet, unngått og bagatellisert
-
Hvordan opplever foreldre å ta ansvar for behandling av egne barns traumer?
-
Ny rapport om seksuell vold blant unge: Grensene for hva som er ok og hva som er et overgrep, blir mer uklare i nære relasjoner
