Prioritet A
1. Etablere nye og/eller fylle eksisterende regionale lager: Regionale beredskapslagre for mat, drivstoff og innsatsfaktorer gir kortere forsyningslinjer og økt robusthet ved transportbrudd. De reduserer sårbarheten ved sentraliserte lagre og gir bedre utholdenhet lokalt.
2. Etablere nasjonale beredskapslager: Nasjonale lagre av kritiske innsatsvarer og drivstoff gir en strategisk buffer ved langvarig importsvikt. Tiltaket øker statens handlingsrom i krise og krig.
3. Sikre krafttilgang: Tiltaket skal sikre stabil strømforsyning og reservestrøm til kritiske noder i mat‑ og drivstoffkjeden. Dette reduserer risikoen for kaskadeeffekter ved strømbrudd.
4. Tydeliggjøre reguleringsmekanismer: Klare regler for prioritering, rasjonering og omfordeling reduserer usikkerhet og hamstring. Det styrker forutsigbarheten for både sivile og militære aktører.
5. Kartlegge dobbeltroller og nøkkelkompetanse: Identifisering av kritisk personell og overlappende roller reduserer risikoen for bemanningssvikt. Tiltaket gir bedre kontinuitet i drift ved mobilisering eller sykdom.
6. Inngå sivil‑militære beredskapsavtaler: Formelle avtaler med næringslivet sikrer Forsvarets tilgang til mat, drivstoff, transport og tjenester. Avtalene bør være klare før krise oppstår.
7. Styrke digital sikkerhet og teknologisk robusthet: Tiltaket skal beskytte forsyningskjedene mot cyberangrep og digitale driftsavbrudd. Det omfatter både IKT‑systemer og operasjonell teknologi (OT).
8. Øke internasjonalt samarbeid: Tettere samarbeid med særlig EU og Norden styrker tilgang til varer ved importsvikt. Samarbeid gir også bedre koordinering av tiltak og prioriteringer.
9. Etablere felles planforutsetninger: Felles antakelser og scenarioforståelse på tvers av sektorer gir bedre samordning. Det reduserer risikoen for motstridende beslutninger i krise og krig.
Prioritet B og C
10. Øke og etablere skalerbar egenproduksjon: Tiltaket skal øke nasjonal produksjonskapasitet som kan skaleres raskt ved behov. Dette gjelder blant annet mat, drivstoff og kritiske komponenter.
11. Styrke transportinfrastruktur: Robust transportinfrastruktur reduserer risikoen for logistikkbrist. Tiltaket retter seg særlig mot sårbare korridorer og knutepunkter.
12. Sikre driftsrobusthet ved Mongstad: Tiltaket skal sikre kontinuerlig drift ved Norges eneste raffineri. Dette er avgjørende for nasjonal drivstofftilgang i krise og krig.
13. Redusere handelsbarrierer: Midlertidige lettelser i toll, avgifter og administrative krav kan sikre raskere import av kritiske varer. Tiltaket gir større fleksibilitet i knapphetssituasjoner.
14. Planlegge reguleringstilpasninger: Forberedte unntak i regelverk, som for eksempel kvalitetskrav og avgifter, gjør det mulig å omstille raskt. Dette bør planlegges i fredstid.
15. Distribuere beredskapsinformasjon til befolkningen: God og tydelig informasjon kan dempe hamstring og etterspørselssjokk. Tiltaket bidrar til stabilitet og tillit i befolkningen.
Les hele rapporten her.
