11. februar 2020 la Bengt-Are Barstad ut på tur fra Tomtvatnet nord i Trøndelag med pulk og fire huskyer. 

Turen var først planlagt å vare i 1000 dager. Det ble mer. 

I fjor sommer feiret han milepælen 2000 dager på tur, ved å forlenge prosjektet slik at det til slutt ble 6 hele år ute i norsk natur.

– Målet med prosjektet var ikke å gå lengst mulig, men å bli godt kjent med naturen gjennom jakt, fiske og lange opphold i de samme områdene, forteller Barstad.

100 versus 2192 dager ute

Forsker og fysiolog ved FFI, Julie Renberg, har i flere år forsket på hvordan soldater presterer under fysisk belastning, blant annet under vinterøvelser og feltstudier. 

Hun har også vært involvert i øvelsen FAM100, der 13 soldater fra Fjernoppklaringseskadronen i fjor vinter gjennomførte en 100-dagers øvelse. 

Øvelsen er en del av et forskningsprosjekt som ser på hvordan ekstreme påkjenninger påvirker menneskekroppen og soldaters evne til å yte over tid.

Barstad mener det er mer forskjeller enn likheter mellom det han har gjort og det FAM100-soldatene har vært med på.

– Jeg lærte på den harde måten

– Det disse soldatene har vært gjennom er på mange måter mye tøffere enn det jeg har gjort. Jeg har ikke hatt noen oppdrag å løse, jeg har ikke hatt behov for å holde meg skjult, sier han.

Og han tviler på at han hadde holdt ut i 100 dager på den maten disse soldatene har spist, legger han til.

– Jeg lærte på den harde måten på min 76-dagers tur i forkant av 2000-dagersprosjektet. Da gikk jeg fra Gutulia til Tomtvatnet. Da erfarte jeg at å leve på et karbohydratrikt kosthold fungerte dårlig. Det ble for lite fett, og jeg mistet mye kroppsvekt på turen, forteller Barstad.

Soldatene trenger rundt 4000 kalorier per døgn

– I feltstudiene våre ser vi ofte at soldater havner i et betydelig energiunderskudd under fysisk krevende vinterøvelser. Hvis dette varer over tid, må kroppen tære på egne reserver, både fett og også muskelmasse, som igjen kan svekke den fysiske prestasjonen, sier forsker Renberg.

Hun forteller at standarden i Forsvaret er tre feltrasjoner på et døgn, noe som tilsvarer i underkant av 4000 kalorier.

– De som deltok på FAM100 hadde i tillegg med seg smør, olje og ost som de kunne spe på med, samt en god del sjokolade og snacks. Til sammen hadde de dermed et mer fettholdig kosthold enn hva en vanlig feltrasjon byr på, sier Renberg.

Ull er gull

Både Barstad og Renberg trekker fram bruken av ull som en viktig faktor for å holde seg varm og tørr vinterstid.

– Etter den første vinteren ute, gikk jeg over til kun å bruke ullplagg under skallbekledningen – lag på lag på lag, forteller Barstad. 

Fryse på fingrene gjør han sjelden. Selv i mange minusgrader bruker han bare fingervanter.

– Jeg må ofte bruke fingrene til alt fra å løsne karabinkroker på hundene til å åpne og lukke ting. Derfor har jeg vent meg til å gå uten hansker selv når det er veldig kaldt ute, sier Barstad. 

Frostskader kan oppstå raskt

Han mener trikset er å ha noe som varmer rundt håndleddene. Flere lag med buff rundt halsen, mener han også bidrar til å holde på varmen.

Renberg advarer imidlertid mot å «prøve dette hjemme». 

– Bare fingre er ikke noe vi anbefaler i veldig lave temperaturer. Frostskader kan raskt oppstå, spesielt om man for eksempel tar på metall, sier Renberg.

Friluftsliv er viktig for totalforsvaret

2026 er Totalforsvarsåret. Rådene fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er at man skal klare seg selv i sju dager.

Her er både Barstad og Renberg samstemte i at det norske friluftslivet er viktig for landets beredskap og utholdenhet i en krise. 

Mange har tilgang på utstyr som primus, soveposer  og telt, samt kompetanse og erfaring i å bo ute, fyre bål og generelt klare seg selv – også i den kalde årstiden.

– Jeg vil ikke anbefale noen å gjøre det samme som meg, men folk kan gjerne utfordre seg selv på å være lenge ute i naturen. 100 dager er ekstremt, men en måneds tid kan man prøve seg på, sier Barstad. 

Hør hele episoden under:

Artikkelen er produsert og finansiert av Forsvarets forskningsinstitutt

FFI er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra FFI:

• 

  Hvordan kan vi unngå tomme hyller i matbutikken og stengte drivstoffpumper hvis det blir krig?

• 

  Hvor mye tåler en bunker? Her fyrer forskerne løs

• 

  – Det var en mulighet til å slå ut mange av lederne i ett angrep

• 

  Hvordan kan vi forsvare oss mot rakettvåpen?

• 

  Hvordan står det til med Russlands militære evne etter krigen i Ukraina?

• 

  Rapport: Sannsynlig med sabotasje av kritisk norsk infrastruktur

Les flere saker fra Forsvarets forskningsinstitutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER