Erik Unneberg
er også forfatter, fotograf, tidligere sportsjournalist og innehaver av hele 34
NM-titler i veterantennis.
Unneberg er kjent for sin evne til å gå i dybden på komplekse problemstillinger, samtidig er han lidenskapelig opptatt av formidling.
Nei, det er ikke gulrotsuppe. Slik lager forskeren rakettdrivstoff.(Foto: FFI)
Podcast: Møt en rakettforsker
I denne episoden av Ugradert får du et fascinerende innblikk i arbeidet med energetiske materialer og rakettdrivstoff. Du finner lenke til episoden nederst i denne artikkelen.
Eksplosjon
eller kontroll?
Energetiske
materialer er stoffer hvor energi frigjøres raskt, ofte i form av gasser og
trykkøkning. Dette utnyttes både i pyroteknikk, rakettdrivstoff og eksplosiver.
– Av og
til ønsker du å få en eksplosjon. Andre ganger, for eksempel når det gjelder
rakettdrivstoff, vil du ikke ha eksplosjoner – du vil kontrollere energien,
sier Unneberg.
Det krever
grundige beregninger og testing. Utfordringen ligger i å utvikle drivstoff som
gir nok energi, men som samtidig tåler mekaniske påkjenninger, vibrasjoner og
ekstreme temperaturer.
–
Rakettdrivstoffet er gjerne i fast form inne i raketten. Hvis det skapes
sprekker i drivstoffet under oppskyting, får du en større brennflate. Da vil
det bli en oppbygging av trykk som er kraftigere enn det vi har regnet på og
kraftigere enn det vi ønsker. Da kan det gå galt, sier Unneberg.
Flammen står ut av ramjeten når drivstoffet antennes. En ramjet er en jetmotor som bruker fart til å presse inn luft og skape skyvekraft.(Foto: FFI)
Rører sammen drivstoff
Unneberg
har blant annet forsket på røykfritt rakettdrivstoff, både for å redusere
miljøbelastning og for å gjøre raketter vanskeligere å oppdage.
– Vi
kaller det for signatur når man ser røyken etter raketten. Røyken gjør det
mulig å se hvor raketten har kommet fra. Og da vil ikke bare raketten, men
også utskytningsstedet bli et mål for en fiende, forklarer Unneberg.
Ikke alt
arbeidet skjer foran datamaskinen. Noen ganger må Unneberg inn på laboratoriet og ta på seg forkle.
– Det er
ikke ulikt brødbaking. Vi har en maskin som vi bruker til å blande
ulike ingredienser vi skal bruke i et drivstoff sammen til en deig, sier
Unneberg.
Når de
har blandet et drivstoff, gjør de testfyringer for å sjekke brennhastighet og
trykk som oppstår når energi blir frigjort. På den måten kan de finne ut akselerasjon
og rekkevidde til en rakett.
Han mener
det er sikkerhetspolitisk viktig at vi har denne typen forskningsmiljøer i
Norge.
– Vi
lever i en ustabil verden. Plutselig kan vi ikke hente kunnskap og råvarer der
vi tidligere hadde tilgang. Det er sikkerhetspolitisk fornuftig at vi er
selvforsynt med kompetanse og at vi har forsvarsforskning i Norge, mener
Unneberg.
Å beregne molekyler sparer arbeid
Molekylberegninger
er en sentral del av Unnebergs arbeid med drivstoff og eksplosiver. Stoffers egenskaper kan nemlig regnes ut
basert på molekylenes sammensetning, struktur og interne bindinger.
Annonse
Unneberg
trekker paralleller mellom molekyler og legoklosser og forteller om
Schrödinger-ligningen, som ligger til grunn for moderne kjemisk beregning.
– Erwin Schrödinger
lagde en slags universalligning som forteller hvordan kvantemekaniske partikler
oppfører seg. Han fikk nobelprisen for det i 1933. Hvis du løser ligningen kan
du finne mange av egenskapene ved et molekyl, sier Unneberg.
Forskeren gjør mange fyringer for å teste ulike drivstoff i laboratoriet.(Foto: FFI)
Ligningen
kan løses eksakt, men bare hvis du har ett elektron i systemet. Så for
hydrogenatomet går det bra. Når det gjelder mer kompliserte stoffer må du finne
tilnærminger, forklarer han.
– Dette er litt vanskelig å gjøre med penn og papir. Men etter
hvert har jo datamaskinene blitt så kraftige at vi kan gjøre eksperimenter med
ukjente stoffer og molekyler på datamaskin for å beregne hva slags egenskaper
de har, sier Unneberg.
Han
understreker at beregningene må følges opp med fysiske tester i liten og stor
skala.
– Men
beregninger kan spare deg for masse arbeid, sier han.
Nysgjerrighet
og mot til å feile
Unneberg
har vært veileder for sommerstudenter i over 20 år, og ser stor verdi i å
rekruttere og lære av unge talenter. Flere av studentene han har vært veileder
for, har gått videre for å ta doktorgrad.
Etter en lang
karriere som rakettforsker er han mest stolt av å ha rekruttert flinke kolleger.
– Forskning
er lagarbeid, først og fremst. Det å jobbe sammen med flinke kollegaer, det synes
jeg er veldig givende.
Unneberg
forteller at han har vært en nysgjerrigper hele livet. Som liten tilbragte han
for eksempel utallige timer ved et tjern i nærheten av barndomshjemmet, for å
kartlegge plante- og dyrelivet der.
– Nysgjerrighet
er en av de viktigste egenskapene en forsker kan ha. Men du må også ha mot til
å feile, sier Unneberg.
Annonse
– Det er
litt som i toppidrett. Hvis du lykkes med alt du prøver på, da har du
sannsynligvis lagt lista for lavt, sier han.
