– Det er under valg at demokratiske stater gir mest makt til sin befolkning. Det er ofte da det skjer endring i retning eller politiske forutsetninger. Så valgpåvirkning er en potent form for påvirkning, mener forsker Paul M. H. Buvarp ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Når forskerne snakker om valgpåvirkning, mener de forsøk på å påvirke tilliten til valg, gjennomføringen av valg eller – i ytterste konsekvens – resultatet av et valg.

FFI leder et forskningsprosjekt som skal kartlegge uønsket utenlandsk valgpåvirkning i Norge.

De ser etter ikke-menneskelig aktivitet på nettet

Forskerne understreker at de ikke sitter og følger med på hva nordmenn gjør og mener på sosiale medier.

– Vi ser etter koordinert, inautentisk adferd, botnettverk og liknende virkemidler som blir satt i system for å påvirke algoritmene i sosiale medier, altså ikke-menneskelig aktivitet, sier Eskil Grendahl Sivertsen, spesialrådgiver ved FFI.

Det kan være falske profiler som spyr ut hundrevis av meldinger hvert døgn, eller at en rekke ulike profiler poster meldinger med samme ordlyd, utdyper han.

Forskere mener KI har økt trusselen for påvirkning av valg

– Vi samler inn store mengder data og gjør analyser for å avdekke avvik og anomalier, som kan gi oss indikasjoner på om det har vært utenlandske aktører som har forsøkt ett eller annet, sier Sivertsen.

Kartleggingen inkluderer også spredning av feilinformasjon, malinformasjon og falske nyheter.

– Vi mener kunstig intelligens og avanserte spredningsmetoder har økt trusselen for valgpåvirkning. Vi ser også at aktører som ønsker å påvirke valg har en mer strategisk forståelse av hvordan informasjonspåvirkning kan brukes, sier Sivertsen.

En liknende undersøkelse ble gjort under kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2023. Den gang fant FFI ingen klare tegn på utenlandsk påvirkning.

Hvordan påvirker algoritmene oss?

– Vår hypotese er at ingen stater forsøker å påvirke norske valg. Så ser vi om den hypotesen holder når vi analyserer dataene vi henter inn, forklarer Grendahl Sivertsen.

Men hvordan kan man avdekke sånt i de hektiske valgkampukene hvor «alle» forsøker å påvirke alle til å mene noe eller stemme i en eller annen retning?

Kamp for demokratiet

At det ikke tidligere er avdekket forsøk på fremmedstatlig valgpåvirkning i Norge, betyr ikke at vi kan lene oss tilbake og tenke at det aldri kan eller vil skje.

– Tilliten mellom mennesker og institusjoner er på vei ned. Liberale demokratier er på vikende front. Det brukes milliarder av kroner på reklame, så det er åpenbart at påvirkning har en effekt. Hvis denne kraften blir bruk mot demokratiet, så er det verdt å følge med på, sier forsker Buvarp.

Det har en egen verdi å vite hvordan påvirkningsnettverk opererer og hvilke påvirkningsmetoder utenlandske aktører kan bruke, understreker han. 

– Forskningen vi driver er en del av det langsiktige arbeidet for sikre det norske demokratiet og norske valg. 

Det skjedde noe da TikTok og Instagram tilpasset seg oss

Inautentisk adferd og fremmedstatlig påvirkning er bare en liten del av et bilde som bekymrer forskerne. De mener algoritmestyrte sosiale medier har en polariserende effekt.

– Det skjedde noe da TikTok og Instagram gikk over til å servere deg innhold kun basert på adferden din. Det fører oss inn i boblete virkeligheter. Vi får hver vår versjon av verden, basert på hva vi selv ønsker å se, sier Buvarp.

Forskeren er bekymret for informasjonsklimaet om fem, ti og tjuefem år. 

– Vi risikerer å få et kaotisk og oppstykket informasjonslandskap som gjør det vanskeligere for oss å samarbeide og finne de løsningene vi trenger, sier Buvarp.

Så hva kan vi gjøre for å beskytte oss? Faktasjekking og kildekritikk er veldig viktig, men det er ikke nok, mener Sivertsen.

– Det handler om å være bevisst og å ha kunnskap om hvordan nettet funker. Du må vite at det du ser i feeden er kuratert av algoritmene for akkurat deg. Det er ikke representativt for noe som helst, sier han.

Du må vite hvordan nettet funker

Informasjonen du får er ikke nødvendigvis fake, men du må vite hvordan algoritmene funker, og hvorfor du får informasjonen, utdyper han.

Hvis du kommer over noe som trigger deg, kan det være lurt å tenke seg om, advarer han.

Vi mennesker legger nemlig mest merke til informasjon som støtter det vi allerede tror, og overser det som sier imot.

– Hvis du hører noe du allerede er enig i, er motivasjonen for å sjekke fakta lavere. Vi blir automatisk mindre kritiske og får lavere terskel for å dele det videre. Hvis det kiler i like- og delefingeren bør du gå en ekstra runde med deg selv, mener Grendahl Sivertsen. 

Hva med det saklige?

Veien forbi logikk og rasjonalitet er følelsene, understreker Buvarp. For algoritmene i sosiale medier gir deg det som trigger følelser.

– Bare tenk på det: Sist du fikk lyst til å dele noe: Var det en saklig og nøktern tekst, eller var det en vittig spissformulering? Hvis et innlegg vekker følelsene dine: Ikke bare tror du mer på det, sannsynligheten er større for at du deler det og husker det, sier han.

Det blir en selvbekreftende mekanisme. 

– Det er litt synd at vi ikke lenger takler det langsomme, kjedelige og saklige, mener Buvarp.

Artikkelen er produsert og finansiert av Forsvarets forskningsinstitutt

FFI er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra FFI:

• 

  Mindre seksuell trakassering i Forsvaret

• 

  Hva gjør 100 dager i vinterkrig med menneske­kroppen?

• 

  Han vil lære undervannsroboter å frykte døden

• 

  Forskere bygde verdens største felle for å finne ut hva hvalen hører

• 

  Hvordan overlever en pilot som styrter på Nordpolen?

• 

  Frivillige organisasjoner kan yte mye i totalforsvaret

Les flere saker fra Forsvarets forskningsinstitutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER