Tre forskere sitter inne i en tilhenger på kanten av et stup. Vinden river og sliter i tilhengeren som er festet i fjellveggen med to solide stropper. Foran dem ligger Norskehavet. 

Et digert stativ med åtte antenner peker illevarslende ned mot tettstedet Bleik og stedets knappe 500 innbyggere.

Akkurat nå er antall innbyggere nesten fordoblet. Denne uken har nemlig 360 ingeniører fra 120 teknologiselskaper og en rekke offentlige virksomheter inntatt det gamle fiskeværet.

De er her for å teste hvor godt utstyret deres fungerer når noen jammer. Det vil si at noen forstyrrer satellittsignalene som gir riktig posisjon og tid til elektronisk utstyr.

Forskerne fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) sin jobb er å være skurker. De skal jamme og spoofe. De skal lage kvalm.

Setter systemer ut av spill

I Ukraina brukes jamming og elektromagnetisk krigføring (EK) til å sette droner og fiendtlige våpensystemer ut av spill.

Men teknologien du og jeg bruker hver dag er også utsatt for angrep. Smarttelefoner, treningsklokker, biler, fly, båter, betalingsløsninger og strømforsyning får informasjon om sin egen posisjon og riktig tid fra satellitter. 

Når noen tukler med disse signalene, kan det bli problemer.

De siste fire årene har norske myndigheter arrangert en Jammertest på Andøya i Nordland. Her møtes forskning, teknologibedrifter og offentlige virksomheter for finne gode løsninger og gjøre teknologien vår sikrere.

For jamming er ikke et fenomen som bare skjer der det er krig og konflikt. 

NKOM rapporterer at det over lengre tid har vært daglige GPS-forstyrrelser i luftrommet over Øst-Finnmark knyttet til jamming. Senest uken før årets test måtte et Widerøe-fly på vei til Vardø avbryte landingen på grunn av russisk jamming.

Jammer fra samfunnshuset

I samfunnshuset på Bleik er det yrende aktivitet fra tidlig morgen til langt på kveld. Et 70 sider langt sendeskjema forteller i fra hvilke posisjoner og på hvilke frekvenser det skal jammes når og hvor. 

Mange av bedriftene og ingeniørene kommer tilbake år etter år for å sjekke om forbedringene de har gjort siden sist virker.

Det er gjensynsglede og klemmer når forskerne ankommer Andenes for å rigge seg til.

Jammer satellittkommunikasjon

I en grå bil utenfor samfunnshuset sitter tre forskere. På taket har de festet en rekke ulike antenner og prototyper på beskyttelsesutstyr. Inne i bilen sitter de med hver sin laptop og følger nøye med. 

De tester hvordan forsvarets løsninger for satellittkommunikasjon fungerer når det jammes.

– Det er ikke ofte vi får testet så intensivt og grundig som her, sier forskeren.

– Det eneste er at været er litt for bra. Man får ikke den ordentlige Andøya-følelsen når sola skinner og det ikke blåser, fleiper han.

Totalförsvarets forskningsinstitut (FOI) fra Sverige og det finske forsvaret er også med. Miikka Raninen fra Finland deltar for tredje året.

Jammekolonne

Finland ligger langt framme innen såkalt elektromagnetisk krigføring. De har med seg «Winnie the spoof», en bil proppfull av sendere og avansert utstyr.

Den kjører i kolonne sammen med bilprodusenter og andre firmaer foran og bak, og forsøker å sette navigasjonssystemene til bilene rundt ut av spill.

– Det er helt unikt at akademia, offentlige myndigheter, industribedrifter og forsvarsfolk fra så mange land samarbeider på denne måten, sier Raninen.

– Trusselen er militær, men den rammer hele samfunnet. Vi har et ansvar for å bidra, beskrive trusselen, hjelpe sivil side med å få teknologien mer motstandsdyktig, mener den finske forskeren.

– For oss er det nyttig å være her. Det vi gjør er mer sofistikert enn å ta med kinesiske og russiske jammere og bare skru dem på. Vi sender ut testsignaler som er skreddersydd for å teste utstyret deltagerne har med under ulike sitasjoner, for eksempel innflyvning. Vi lærer selv masse nytt underveis i testene, sier Raninen.

KI-koffert i forskningshelikopter

På sandstranda på Bleik står et helikopter fra stiftelsen Norsk luftambulanse. Det er dedikert til forskning og utvikling.

Bak i helikopteret har de en KI-koffert som analyserer hva som skjer med instrumentene når helikopteret opplever ulike typer jamning.

Kunnskapen skal brukes til å utvikle et forutsigende verktøy som advarer piloter om at de blir jammet.

Informasjonen kan også legges inn i appen HemsVX så andre piloter blir klar over faren.

Datamaskiner på hjul

Statens vegvesen er en av åtte offentlige etater som samarbeider om jammertesten. Men hvorfor bryr vegvesenet seg om jamming?

– Vi er her for å sørge for at sikkerheten i veitrafikken går i riktig retning, sier sjefingeniør Thomas Levin.

– Moderne biler blir mer og mer høyteknologiske. Utviklingen går i retning selvkjørende biler. Vi kan ikke sette egne krav til bilindustrien eller globale standarder. Men vi kan sørge for samarbeid om å utvikle en mer robust teknologi, sier Levin.

Å være med på å arrangere denne testen er et bidrag til tryggere veitrafikk, mener han.

Kamp om å være først og smartest

For FFI gir jammetesten nyttig erfaring og mye data vi kan bruke når instituttet skal forske på elektromagnetisk krigføring for Forsvaret.

– Jamming er en katt- og mus lek, der det hele tiden kommer nye angrepsmetoder og nye motmidler og forsvarsmekanismer, sier forsker Anders Rødningsby ved FFI.

Det ser man også under jammertesten. Ulike typer jamming kan gi helt ulikt resultat på ulike typer systemer, klokker og telefoner fra ulike produsenter, avhengig av hvilke beskyttelsesmekanismer systemene har.

I videoen over ser du fire ulike GNSS-mottakere når de blir spoofet, altså at noen tukler med satellittsignalene som gir posisjon og tid. Den ene tror den fyker rett til havs, de andre plasserer seg selv henholdsvis på fjellet og ute i en myr rett ved Bleik. En siste holder seg helt i ro.

Det kommer av at GNSS-mottakerne har ulike typer beskyttelsesmekanismer som igjen gir ulike utslag.

Får deg til å løpe på vannet

Det er flere måter å beskytte seg. Du kan bruke antenner eller mottagere som blokkerer eller filtrerer ut jammesignaler. Flere antenneprodusenter var til stede på Bleik for å teste sine produkter.

Det hjelper også å ha såkalt multisensorfusjon, altså alternative løsninger i bakhånd når GNSS-data ikke er til å stole på.

Under jammetestens besøksdag ble gjestene spoofet. En av gjestene startet en treningsøkt på Strava på sin Iphone. Men telefonen lot seg ikke lure, og sa ganske riktig at vedkommende sto bom stille utenfor samfunnshuset på Bleik. 

Treningsklokka derimot, fortalte at vedkommende var ute på løpetur, langt til havs, i et friskt tempo. Nærmere bestemt 2:30 per kilometer.

– Dette kan komme av flere grunner. En mulighet er at telefonen kan benytte andre GNSS-signaler enn de som faktisk blir spoofet. I tillegg har telefonen bevegelsessensorer som burde kunne fortelle at brukeren faktisk står stille, selv om GNSS-mottakeren sier at han beveger seg, sier Rødningsby.

Vil du lære mer om jamming og hvordan vi kan beskytte oss – se opptak fra FFI-frokost hvordan beskytte samfunnet mot Jamming, eller hør podkasten under:

Artikkelen er produsert og finansiert av Forsvarets forskningsinstitutt

FFI er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra FFI:

• 

  Desse soldat-råda hjelper deg å yte betre på trening og tur

• 

  Slik kan vi se under vann med lyd

• 

  Slik undersøker forskerne om høstens valg blir påvirket av utenlandske aktører

• 

  Mindre seksuell trakassering i Forsvaret

• 

  Hva gjør 100 dager i vinterkrig med menneske­kroppen?

• 

  Han vil lære undervannsroboter å frykte døden

Les flere saker fra Forsvarets forskningsinstitutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER