– En stor ære og en skikkelig motivasjon for å stå på videre, sier Håvard E. Danielsen. Han er genetiker, professor ved universitetene i både Oslo og Oxford og leder av Institutt for kreftgenetikk og informatikk ved Oslo universitetssykehus.

Maskintrening

Mer enn halvparten av alle tarmkreftpasienter har i dag en uavklart prognose. Med tradisjonell patologi er det ikke mulig å forutsi hvordan det vil gå med dem.

Denne usikkerheten har Danielsen redusert betydelig.

Det har han og kollegene klart ved å samle vevsprøver fra mange tusen tarmkreftpasienter og deretter mate datamaskinen med et titalls millioner bilder av disse svulstene.

Maskinen lærte så seg selv å identifisere de egenskapene som best karakteriserer henholdsvis dem som fikk en aggressiv sykdomsutvikling og dem som fikk et mildt forløp.

Drives av å hjelpe pasienter

Deretter produserte den en algoritme som lynraskt og med større treffsikkerhet enn noen annen metode analyserer nye pasientprøver og forutsier hvordan kreften vil utvikle seg.

Denne såkalte dyplæringen tas nå i bruk i sykehusene. Der vil de mer presise prognosene redusere overbehandlingen som belaster både pasienter og helsevesen unødvendig.

I stedet kan behandlingen bli virkelig persontilpasset.

– Å hjelpe pasientene er drivkraften bak absolutt alt vi gjør, fastslår Danielsen, som allerede i studiedagene på 1980-tallet lot seg fascinere av hva datateknologi kunne utrette.

Valgte yrke som toåring

At Danielsen skulle vie yrkeslivet til å hjelpe pasienter, vil ikke overraske dem som befant seg i barndomshjemmet hans for drøyt 60 år siden. Da kom en lege i hvit frakk på visitt for å vaksinere toåringen mot tuberkulose.

Danielsen husker fortsatt hvor vondt det var. Men også hvordan bekymringen liksom slapp taket i foreldrene, hvordan de med ett pustet lettere.

Kanskje var det derfor han etterpå utbrøt ordene som har fått evig legendestatus i familien:

– Jeg skal bli doktor, men ikke en sånn som stikker sprøyter i rumpa på barn!

En allsidig mann

Noen strak vei derfra til dagens status som en verdensener på kunstig intelligens, valgte han definitivt ikke.

Han kunne for eksempel fort endt opp som musiker i stedet. I gymnasdagene i Lillestrøm spilte han i band med Anne Grete Preus. Samtidig drev han viseklubben Tjodleik på Lørenskog, og nå øver han ti til tolv konsentrerte timer i uken på klassisk gitar.

– Hver søndag får jeg digital én til én-undervisning av en konsertgitarist i Chicago. Ambisjonen er å kunne bruke gitaren som en forlengelse av hjernen, sånn at når jeg tenker musikk, så kan jeg umiddelbart spille den også, forklarer Danielsen.

Eller han kunne blitt danser. Som ung konkurrerte han i standard og latin. På ungdomsfester ble andre på en snurr mens han snurret edru til rytmene på dansegulvet. Begge sønnene har endt opp som profesjonelle ballettdansere og koreografer.

Eller han kunne blitt kokk, som sin far. Danielsen elsker å lage mat, og han går på vinsmakerkurs for å bli sommelier. Men da han ymtet om at også han kunne tenke seg å drive restaurant, satte faren ned foten. Sønnen skulle slippe et så strevsomt liv.

Slektens første akademiker

Så i stedet ble han slektens aller første akademiker.

– Det er jeg nok ganske alene om på denne listen, sier Danielsen når han studerer oversikten over de 29 forskerne som har fått Kreftforeningens pris før ham.

– Jeg har faktisk samarbeidet med nesten halvparten av dem. Dette er folk jeg har sett opp til i mange år. Jeg er veldig stolt av å bli en del av denne gjengen, legger han til.

Takker Kreftforeningen

– Høyst fortjent, sier Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross om pristildelingen.

Hun fremhever at Danielsen er en pioner og en verdensledende ekspert på digital patologi og kunstig intelligens.

– Forskningen hans vil få enorm betydning for framtidens kreftbehandling, sier hun.

På spørsmål om hvordan han ble så flink, er Danielsen kjapp med å berømme Kreftforeningen.

– For meg har dere betydd alt. Da dere valgte å finansiere doktorgradsarbeidet mitt, fikk jeg troen på at jeg hadde noe i dette miljøet å gjøre. Siden har jeg mottatt prosjektstøtte fra dere flere ganger. Jeg tror ikke det er mulig å overvurdere Kreftforeningens betydning for norsk kreftforskning og norske pasienter, sier han.

En kritisk tenker

Deretter drister han seg til å antyde at han kanskje er god til å fri seg fra vedtatte sannheter.

– Kritisk tenkning og kreativitet. Det er nok styrken min. Jeg synes det er morsomst å gjøre ting ingen har gjort før. Når jeg ser meg tilbake, har jeg ofte valgt egne løsninger.

Og dem finner han ikke i butikken.

– Hvis jeg må kjøpe hyllevare, er det mindre sannsynlig at forskningen blir virkelig original. Når vi har en idé, bygger vi derfor først datamaskinen og lager programvaren, så finner vi analyseløsningene og appliserer dem på hypotesene, før vi patenterer, publiserer og kommersialiserer. A til Å!

– Og møter skepsis fra sjefer og misunnelige forskerkolleger?

– Aldri! Her på Radiumhospitalet har jeg i alle år bare fått klapp på skulderen. Det er et fantastisk inspirerende miljø.

En kur for alt

Hittil har dyplæringsmetoden vært mest brukt på tarmkreft. Nå står prostata og lunge for tur.

– På prostata har vi faktisk enda bedre resultater enn dem vi har oppnådd på tarm. Og det vi får til på disse tre kreftformene, bør fungere på alle kreftformer med svulster, sier Danielsen.

Men hvordan datamaskinen klarer å være så treffsikker, det vet han faktisk ikke.

– Vi vet at den med større sikkerhet enn noen annen metode kan si hvordan pasienten vil ha det om fem år. Men vi aner ikke hvordan i huleste den klarer det, for vi vet ikke hva maskinen anser som viktig.

Men det har han til hensikt å finne ut.

– Og når vi klarer det, vil vi forstå mye mer av mekanismene bak hvorfor og hvordan kreft oppstår. Det blir vårt hovedprosjekt framover, varsler han.

Artikkelen er produsert og finansiert av Kreftforeningen

Kreftforeningen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Kreftforeningen

• 

  Hans fikk gentestet svulsten: – Nå går vi tilbake til en normal planleggingshorisont

• 

  Ikke skjønte legene hva slags kreft Kaya hadde, og ikke skjønte de hvor den hadde oppstått

• 

  Da den palliative pleieren Kjetil selv ble syk, ønsket han å få dø hjemme

• 

  Forskere vil bruke KI i kampen mot kreft og andre sykdommer

• 

  Gjennombrudd i kampen mot analkreft

• 

  Hvorfor er så mange leger og forskere på kreft også dyktige musikere?

Les flere saker fra Kreftforeningen her

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER