Nytt legemiddel mot kreft gir Niels (78) håp: – Jeg lever fordi jeg er med i en internasjonal studie

78-åringen fikk diagnosen tidlig i fjor høst. Aggressiv kreft i bukspyttkjertelen med spredning til leveren.

Som pensjonert lege visste Niels Espeland godt at forventet levetid var begrenset, sannsynligvis bare to-tre måneder.

Han regnet med å ha feiret sin siste jul. For hver dag som gikk, ble han dårligere.

Så kom spørsmålet: Kunne han tenke seg å være med i en internasjonal studie og teste ut et nytt, lovende legemiddel?

Han nølte ikke et sekund.

– Jeg visste jo at med standardbehandling var det lite eller ingenting å hente, sier han over kaffe og kaker hjemme i stua på Nøtterøy.

Eva, hans kone gjennom 52 år, kaster seg på:

– Vi fikk noe å holde oss fast i, et løft etter den brutale beskjeden som hadde slått grunnen vekk under oss. Er du ikke enig, Niels?

– Jo, den ga oss håp om litt mer tid, og dette har faktisk blitt en solskinnshistorie, svarer han.

Norske pasienter skal få raskere tilgang på ny behandling

Studien Niels deltar i, er en del av Kreftforeningens samarbeid med sin britiske søskenorganisasjon Cancer Research UK (CRUK).

Sammen skal de utvikle kreftlegemidler som gir norske pasienter mye raskere tilgang på ny og livsviktig behandling.

– Vår jobb er å bidra til at flere overlever kreft. Vi har ikke tid til å vente, sa generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross da hun i 2023 undertegnet avtalen der Kreftforeningen forplikter seg til å skyte inn opptil 200 millioner kroner de kommende årene.

Satsingen er todelt:

• Kreftforeningen delfinansierer europeiske pasientstudier på lovende legemidler. Det første prosjektet er utprøving av en medisin utviklet av det norske selskapet Cytovation mot den sjeldne lidelsen binyrebarkkreft.

• Norske sykehus blir studiesteder og får rekruttere pasienter til CRUK-studier som er finansiert av andre.

Og det er den siste biten Niels Espeland nå nyter godt av.

Antistoffer ble tilført superkrefter

Ved Radiumhospitalet leder overlege Tormod Guren den norske armen av den britiske studien på pasienter som har bukspyttkjertelkreft med spredning.  

Over telefonen ga han Niels grundig informasjon om hvordan den samler 60 deltagere ved 13 sykehus i 4 land, og om hvordan standard cellegiftbehandling suppleres med et nytt antistoff kalt ginisortimab hver 14. dag.

Antistoffer er kroppens egne fotsoldater. Men medisinen som testes ut i studien, er fremstilt i et britisk laboratorium. Der er den tilført superkrefter for å lete opp og ta knekken på kreftceller.

– Guren var veldig tillitvekkende, jeg kjente meg i trygge hender. Og så avsluttet han samtalen med å ønske meg velkommen til Radiumhospitalet. Da lo vi litt, for det er jo vanligvis ikke et sted man ønsker å bli invitert til, sier Niels.

Niels mistet matlysten

Første dose fikk han i september, og det viste seg fort at han dessverre tålte cellegiften dårlig. Mot slutten av november var han fullstendig nedkjørt og bortimot apatisk.

 Å spise klarte han ikke. Han kunne sitte lenge og stirre på en drue mens han prøvde å mobilisere appetitten som krevdes for å spise den. Smakssansen var også borte, han kjente ikke forskjell på kjøtt og nypillede reker.

Da erfarte han verdien av å være med i en seriøs studie. Behandlingsplanen og sykdomshistorien hans ble oversatt til engelsk og sendt til studieledelsen i London.

Tilbakemeldingen derfra var at han kunne nøye seg med cellegift hver 14. dag i stedet for hver uke.

– Takket være denne ypperlige dialogen mellom studiestedene kom jeg meg fort, forteller han.

Omsorg overalt

Fra første stund har Niels og kona Eva vært åpne om sykdommen, noe de mener har gitt enorm gevinst.

– Det er fort gjort å trekke seg litt unna folk som har fått en så alvorlig sykdom. Det har vi unngått, og det har gitt så mange gode samtaler.

– Det er veldig fint å få litt mer tid

Denne våren var det ingenting som tyder på at den siste dagen er rett om hjørnet.

I undersøkelsen rett før jul var svulstene i både bukspyttkjertel og lever blitt mindre, og på hittil siste sjekk holdt de seg i ro.

Faktum er at han kjente seg ganske frisk. Men noe håp om å bli kurert har han ikke. Niels og Eva har for lengst forsonet seg med at det går mot slutten.

– Men jeg synes det er veldig fint å få litt mer tid, at dette blir en modningsprosess der både jeg og alle rundt meg rekker å venne oss til tanken, sier Niels Espeland.

Referanser:

Les mer om det nye legemiddelet som prøves ut her, på Oslo Universitetssykehus sin nettside.

Les mer om studien på UK Cancer Research sin nettside, på engelsk.

Artikkelen er produsert og finansiert av Kreftforeningen

Kreftforeningen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Kreftforeningen

• 

  Hypnose gav mindre smerte og utmatting

• 

  Aspirin hjelper ikke disse pasientene

• 

  Hans fikk gentestet svulsten: – Nå går vi tilbake til en normal planleggingshorisont

• 

  Ikke skjønte legene hva slags kreft Kaya hadde, og ikke skjønte de hvor den hadde oppstått

• 

  Da den palliative pleieren Kjetil selv ble syk, ønsket han å få dø hjemme

• 

  Forskere vil bruke KI i kampen mot kreft og andre sykdommer

Les flere saker fra Kreftforeningen her

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER