Nanoteknologi som oppgraderte TV-skjermen, hedres med Nobelprisen i kjemi
Men oppdagelsen av «kvanteprikker» kan revolusjonere mye mer enn TV-titting.
Publisert
Årets vinnere av Nobelprisen i kjemi er Moungi G. Bawendi, Louis E. Brus og Aleksej I. Ekimov, kunngjør Kungliga Vetenskapsakademien.
De mottar prisen for oppdagelsen og syntesen av «kvanteprikker», eller «quantum dots» på engelsk.
Kvanteprikker er ørsmå krystaller som kan sende ut lys i forskjellige farger.
De har blitt brukt til å lage bedre TV-bilde og fargelegge medisinske bilder, men har en haug av andre lovende bruksområder.
Alt fra billigere solceller og kvantenettverk til bedre sensorer og nye medisinske metoder står på trappene, ifølge Kungliga Vetenskapsakademien.
Oppfører seg som ett atom
Kvanteprikker er bitte små og består av rundt 1.000 atomer. I denne sammenhengen er det veldig lite.
Størrelsen gjør at krystallene oppfører seg som om de er ett atom.
Derfor følger ikke krystallene vanlig (newtonsk) fysikk. Vi er over i kvantefysikken.
Det gir de små prikkene helt spesielle egenskaper.
– Fordi en kvanteprikk er så liten, så oppfører elektronene seg annerledes, sier Ingrid Hallsteinsen, som selv forsker på nanoteknologi ved NTNU, til forskning.no.
Sender ut lys i forskjellige farger
Elektronene i kvanteprikker gir nemlig fra seg synlig lys når de blir truffet av UV-lys.
– Da er det enkelt å designe de egenskapene vi vil ha, sier Hallsteinsen.
For selv om krystallene er veldig, veldig små, kan de lages i forskjellige størrelser. Slik kan de gi akkurat den fargen du ønsker.
De største kvanteprikkene sender ut de lengste lysbølgene. Det tilsvarer den rød enden av skalaen.
De minste sender ut kortere bølger, som gir blått lys.
Lyser opp svulster
Kvanteprikker er også halvledere. At de både har optiske og elektriske egenskaper gjør dem ekstra nyttige.
Hallsteinsen synes det er oppsiktsvekkende at en oppdagelse som ble gjort på 1980-tallet allerede har blitt tatt i bruk.
Og ikke bare i TV- og dataskjermene våre.
Innen medisin brukes de lysende partiklene blant annet av kirurger.
For eksempel kan en medisin med nanoprikker få en svulst til å lyse opp, slik at kirurgen kan se den bedre.
Nok en gang tre menn
Men selv om Hallsteinsen synes det er et veldig viktig arbeid prisvinnerne har gjort, etterlyser hun mer mangfold blant prisvinnerne.
– Som kvinne må jeg jo si at når det igjen er en pris som går til tre menn, så har vi jo fortsatt en vei å gå, sier NTNU-forskeren.
– Det handler nok ikke bare om at det ikke er nok flinke kvinner, så det er jo noe med hvem man velger. Både hvilke temaer man velger og hvilke personer man velger.
Siden 1901 har bare åtte kvinner fått prisen, inkludert Marie Curie i 1911.
Navnene ble lekket ved en feil
Men i år var det også litt dramatikk rundt kunngjøringen av Nobelprisen i kjemi.
Ved en glipp ble prisvinnerne for 2023 avslørt allerede onsdag morgen.
En pressemelding ble sendt ut fra Kungliga Vetenskapsakademien timer før kunngjøringen, ifølge NTB.
Selv om de benektet at valget var tatt, viste informasjonen seg å stemme.
– Vi beklager på det dypeste at dette skjedde, sier Hans Ellegren fra Kungliga Vetenskapsakademien under pressekonferansen for kunngjøringen av prisen.
En av de opprinnelige prisene
Nobelprisen i kjemi er en av de opprinnelige prisene som Alfred Nobel grunnla i testamentet sitt.
I 2022 vant to amerikanere og en danske nobelprisen i kjemi for forskning på «klikk-kjemi».
Prisen er ikke bare prestisjefylt. Den inkluderer også elleve millioner svenske kroner.
