Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
– Risikoen for å få kreft hvis man er født med misdannelser, er fortsatt liten, men det kan allikevel være viktig å vite at denne pasientgruppen har en høyere risiko, også når de er voksne, sier forsker Dagrun Slettebø Daltveit.
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Medfødte misdannelser gir høyere risiko for å få kreft, også som voksne
Spesielt personer med misdannelser i nervesystemet, kjønnsorganene, hjertet, skjelettdysplasier samt kromosomfeil har økt risiko for kreft i voksen alder.
Sammenhengen mellom misdannelser og kreft hos barn under 20 år har vært godt kjent blant fagfolk en stund, men om dette også gjelder for voksne har hittil vært lite studert.
Ved hjelp av data fra fire nordiske land har stipendiat Dagrun Slettebø Daltveit ved Universitetet i Bergen undersøkt hva som skjer med kreftrisikoen etter hvert som barna blir voksne.
– Vi kunne følge personene i studien vår opp til de var 46år. Fram til denne alderen var det 70 prosent høyere risiko for kreft blant personer født med misdannelser, forteller forskeren.
Risikoen varierer med type misdannelse
Selv om den relative risikoen reduseres med alderen, er det fremdeles en 20 prosent økt risiko for kreft hos voksne med medfødte misdannelser sammenlignet med personer uten.
Kreftrisikoen varierer imidlertid med hvilken type misdannelser personen har.
Høyest risiko for kreft før fylte 47 år er det for de som er født med kromosomfeil, som Downs syndrom.
– De har fem ganger så høy risiko for å få kreft sammenlignet med dem uten misdannelser. Andre typer misdannelser som har ekstra stor risiko, er genetiske syndromer og mikrodelesjoner, misdannelser i nervesystemet og skjelettdysplasier, forteller Daltveit.
Skjelettdysplasi er en fellesbetegnelse for opp mot 200 arvelige tilstander med avvik i skjelettets vekst og utvikling. Dette er sjeldne bensykdommer med forandringer i skjelettet.
En mikrodelesjon er en liten endring i arvematerialet på for eksempel Y-kromosomet hos menn som fører til sterilitet.
– Risiko for kreft for personer med medfødte misdannelser vedvarer inn i voksen alder, men er lavere enn hos ungdom og barn, sier Daltveit.
Spesielt personer med misdannelser i nervesystemet, kjønnsorganene, hjertet, skjelettdysplasier samt kromosomfeil har alle økt risiko for kreft i voksen alder.
Fant spesifikke sammenhenger
Den vanligste misdannelsen i Norge er hjertefeil. Om lag 0,7 prosent av alle barn blir født med en misdannelse i hjertet.
Også for denne gruppen er det forhøyet risiko for å få kreft.
Daltveit sier at for å studere sjeldne kombinasjoner av misdannelser og kreft, er det avgjørende med store datamengder for å kunne avdekke sammenhenger.
I studien har de data fra over 60 000 krefttilfeller i de fire nordiske landene og en kontrollgruppe på over 700 000 personer.
– Skjelettdysplasier finnes for eksempel bare hos cirka 1 per 10 000 levendefødte barn, men er en av de misdannelsesgruppene vi finner en klart økt kreftrisiko hos. Dette ville ikke være mulig å påvise uten store datamengder, forteller Daltveit.
For flere typer misdannelser fant forskerne spesifikke sammenhenger med enkelte krefttyper:
– For eksempel har personer med misdannelser i nervesystemet økt risiko for svulster i sentralnervesystemet og menn med misdannelser i kjønnsorganene økt risiko for testikkelkreft, forteller forskeren.
Flere misdannelser – høyere risiko
Daltveit mener studien er viktig av to grunner: For det første gir det forskere bedre muligheter til å forstå mekanismene bak kreftutvikling:
– Ofte har vi sett at kreft forekommer i samme organsystem som misdannelsen. Det kan gi forskere en bedre indikasjon på hvor man skal lete etter årsaksmekanismene til kreftutvikling, sier Daltveit.
For det andre gir det informasjon som kan være nyttig for klinikere:
– Risikoen for å få kreft hvis man er født med misdannelser, er fortsatt liten, og jeg mener ikke at det er grunnlag for å screene alle. For leger og pasienter kan det likevel være viktig å vite at denne pasientgruppen har høyere risiko for å få kreft, også når de er voksne, sier Daltveit.
Forskeren sier at de også har sett en dose-respons-sammenheng, som betyr at det er høyere risiko for kreft jo flere misdannelser personen er født med.
I det videre arbeidet vil Dagrunn Slettebø Daltveit se om kreftrisikoen er endret blant søsken og foreldre til barn med misdannelser. Dette kan gi bedre innsikt i årsakssammenhengene og om risikoen for misdannelser og kreft kan ha et felles genetisk utgangspunkt, eller om det er misdannelsen i seg selv som gir økt kreftrisiko.
Referanser:
Dagrun Slettebø Daltveit mfl.: Cancer risk in individuals with major birth defects: large Nordic population based case-control study among children, adolescents, and adults. BMJ, 2020.
Logan G. Spector og Lazaros Kochilas: Major birth defects and cancer New evidence suggests that cancer risk can extend into adulthood. BMJ, 2020. Sammendrag.
Anne Grete Storvik: Medfødt misdannelse forhøyer kreftrisikoen med 70 prosent. Dagens medisin, 2008.
Les også disse sakene fra UiB:
