Annonse
Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Slik fikk tradisjonell kunnskap om Stillehavet status i New York ved hjelp av norsk forsker
Professor Edvard Hviding bidro til at tradisjonell kunnskap fra øystater i Stillehavet ble innfelt i FNs havavtale.
Etter mange år med forhandlinger vedtok FN i 2023 en historisk avtale om vern og bærekraftig forvaltning om det åpne hav.
Avtalen, som trådte i kraft i januar 2026, er i tråd med globale mål om å verne 30 prosent av havet innen 2030.
I avtaleteksten blir det i en rekke punkter slått fast at beslutninger skal bygge på «best tilgjengelig vitenskap og tradisjonell kunnskap», der dette er tilgjengelig og relevant.
At disse ordene kom med i avtalen, var ikke tilfeldig. De er blant annet resultatet av langvarig forskning tett koblet til internasjonalt diplomati.
Her spilte professor Edvard Hviding og kollegaer sentrale roller. Som delegat for stillehavsstaten Palau, og deres rådgiver om tradisjonell kunnskap om havet, bidro Hviding direkte til forhandlingene om avtalen.
Spillet om ordene
Hvem sin kunnskap teller?
I forhandlingene deltok flesteparten av FNs medlemsland, hvert med sine argumenter og synspunkter. For øystatene i Stillehavet er havet mye mer enn økonomiske soner.
Havet er tett knyttet til identitet, tradisjoner og liv gjennom generasjoner. Øyfolkene har mye erfaringsbasert kunnskap om livet i havet og bærekraftig forvaltning av ressursene.
Derfor var det viktig for dem at deres kunnskap ble tatt med i forhandlingene som angikk Stillehavet.
– Andre stater har motstridende interesser. Stillehavsstatene ble møtt med motargumenter om at deres kunnskap ikke var godt nok dokumentert. Andre mente den var anekdotisk og dermed ikke relevant. De fikk høre at deres kunnskap ikke kunne måle seg med vitenskapelige modeller, sier Hviding.
Forskning som motargument
Hviding tok initiativ til å produsere det vitenskapelige grunnlaget som var etterspurt.
Dette gjorde han sammen med diplomaten Clement Yow Mulalap. Han jobbet som juridisk rådgiver for Federated States of Micronesia, og er ekspert på urfolk sine rettigheter.
– Vi samlet et team for å synliggjøre hvor mye som er publisert om tradisjonell kunnskap om havet, sier Hviding.
Dette resulterte i publisering av en vitenskapelig artikkel. Den viser hvordan den tradisjonelle kunnskapen fra øystatene kan gi viktig innsikt om alt fra artsmangfold og bærekraftig ressursbruk til navigasjon og havstrømmer, forteller Hviding.
Diplomatisk gjennomslag
Samtidig brukte de sine diplomatiske kanaler for å samle støtte fra andre land. En uformell gruppe som blant andre inkluderte Norge, New Zealand, Australia og flere øystater ble dannet.
Annonse
I 2019 leverte denne gruppen et konkret tekstforslag til forhandlingene. Skriveteamet kunne på sin side sitere den vitenskapelige artikkelen.
– Jeg husker fortsatt summingen i rommet da argumentene ble fremført. Og av de mer uformelle samtalene skjønte vi at formuleringene om tradisjonell kunnskap var på god vei inn i utkastene, nå med vitenskapelig tyngde bak seg, minnes Hviding.
Da avtalen ble vedtatt i juni 2023, var tradisjonell kunnskap nevnt hele 29 ganger.
Det var en stor diplomatisk seier for øystatene, godt hjulpet av den forskningsbaserte kunnskapen forskerne hadde bidratt med.
Referanse:
Clement Yow Mulalap mfl.: Traditional knowledge and the BBNJ instrument (sammendrag). Marine Policy, 2020.
Les også disse sakene fra UiB:
-
Kan kunst skape omsorg og støtte når livet er vanskelig?
-
Interiøret påvirker deg: – Utformingen av sykehusrom påvirker hvor raskt du blir frisk
-
Ny forskning knuser myten om den tause, sterke mannen
-
Før døde de fleste hjemme. Nå dør de fleste på sykehus. Samtidig gjør dagens pårørende døden mer personlig
-
En brutal felttur ga forskerne ny innsikt i arktiske vintre
-
Disse tingene kan avsløre hvilket parti du støtter
