Egil Olsen med tilnavnet «Drillo» startet på det første kullet på Norges idrettshøgskole (NIH) i 1968. Han var en av de første som tok hovedfag i idrett her.
På 1980-tallet ble han valgt inn som faglig leder for ansatte og studenter, med omtrent samme faglige ansvar som en rektor har i dag.
Den nå 80 år gamle Drillos liv som fotballprofessor og landslagssjef er godt kjent og nylig hadde filmen «Alt for Norge» premiere. Men, igjen: hva var egentlig så spesielt med Drillo?
Trailer for filmen «Alt for Norge».
Gråt med Drillo
– Jeg var tolv år da Norge slo Brasil i 1998. Det er mitt sterkeste barndomsminne, forteller Daniel Høglund. Det var første gangen jeg gråt til en fotballkamp.
Med det forteller han også hvorfor han ville lage filmen. Gjennom mange år i radio og tv har han fulgt Drillos karriere tett. Han er stolt over at han var der også den regnværsdagen i Düsseldorf da Norge slo Tyskland i 2009, i Drillos comeback.
Podcast: Om Drillo
Drillo er også tema i denne episoden av NIH-podden.
Regissørkollega Jo Vemund var bare ti år i 1998. Nå har han endevendt kjellere og loft etter bilder og film. Arkiv-fetisjist kaller han seg.
– Med så mye arkivfilm blir dette et speil inn i folks minner, sier han. Vi vil nok vekke mange minner og følelser fra folks egne liv med filmen.
Drillo møter pressen etter at Norge tapte 0-1 mot England på Ullevål i mai 2012.(Foto: John Christian Fjellestad/Wikimedia commons)
Skapte unik historie
Men det var Drillo, da. NIHs idrettshistoriker Matti Goksøyr har omtalt Drillo som en trendsetter innen fotball, en mann som bygde en egen spillestil og strategier på vitenskap. På kunnskap.
– Det er en unik historie. Det handler jo egentlig om en professor som sitter på NIH og forsker på fotball, og som mot alle odds blir norsk landslagssjef. Ingen har troen og så gjør han det til noe stort som engasjerer hele landet, sier Daniel Høglund.
Han mener det hele er en «underdog-historie» som vil finne klangbunn hos veldig mange, også hos dem som ikke er så interessert i fotball.
Drillo var fotball-fagmann på NIH. Her fra disputasen til forsker Albin Tenga i 2010.(Foto: Karen Christensen/NIH)
Nerd for folket
Men filmen starter med en annen typisk historie om Drillo, i et NRK-studio etter OL i Calgary i 1988. Der radbrekker Drillo all norsk idrett.
«Dere er kunnskapsløse! Dere bare synser rundt og ingenting er forankret i kunnskap!»
Drillo gjorde det motsatte. Fagmannen bak var der hele tiden.
– Han jobbet systematisk og hadde grunnlag for alt, oppsummerer Jo Vemund Svendsen.
– I tillegg var han en veldig god pedagog og klarte å oversette alt til et språk som alle kunne relatere seg til. At dette gjorde fotballen til noe litt for alle, er egentlig et paradoks – at nerden klarte å transformere noe teoretisk til noe folkelig.
Annonse
Egil Drillo Olsen og datteren Kine på NIH.(Foto: Karen Christensen/NIH)
Styrker og svakheter
Daniel Høglund mener Goksøyr har rett i poenget om trendsetteren.
– Spillestilen han introduserte, blir fortsatt brukt i dag, sier han før han legger ut om styrker og svakheter, å bruke det man har til det beste, om lag som en helhet, ikke bare individer. Og hvordan «Drillo-stilen» også ble et problem for norsk fotball.
Mange husker også «Flo-pasningen».
– Den var ingen forberedt på. Men for midtbanespilleren Jostein Flo handlet det like mye om at han altså var over to meter høy – han hadde hoppet høyde som ung – og som Drillo selv sier: «Han løper jo saktere enn tanta mi.» Man måtte bruke styrkene hans for alt det var verdt, sier Høglund.
De to regissørene bak filmen «Alt for Norge» mener dagens landslagssjef, Ståle Solbakken – for øvrig tidligere landslagsspiller under Drillo – står for mye av det samme som gammeltreneren gjorde.
Fortsatt magisk på 80
De to regissørene forteller at det har vært gøy å reise rundt og se at Drillo fortsatt er så populær, selv blant barn som ikke har noen forutsetninger for å vite hvem han er eller hvorfor han er så stor.
– Han har en magisk kraft fortsatt. Selv i en alder av 80.
