Utenforskap blant gutter og menn kan være krevende å møte og forstå for samfunnet rundt. 

Unge menn topper dystre statistikker over kriminalitet, vold, rus og frafall i skolen. Men også over ensomhet og selvmord. 

Mange sliter med å navigere motstridende forventninger til mannsrollen som de møter, i dagliglivet og på nett.

Internett og sosiale medier har gjort det mulig for en rekke mennesker som ellers ikke ville ha funnet hverandre, å finne sammen. Dette skjer på tvers av sosiale identiteter, geografiske barrierer og politiske forskjeller. 

Internett har gjort det mulig for dem å samle seg

Sårbare og marginaliserte mennesker samles i ulike «støttefora» på nett. Medlemmene i flere av disse foraene står for ekstreme og ytterliggående holdninger.

Jan Christoffer Andersen har forsket på menn som ser seg selv som incels. Disse finnes over hele verden, og de møtes i hopetall på nettet. 

Der deler de sine erfaringer og frustrasjon rundt maskulinitet, mannsideal, kroppspress, dating og sex.

Ofte i bitterhet og frustrasjon mot kvinner, seksuelt vellykkede menn og mot samfunnet generelt, forteller forskeren.

Incels-miljøene assosieres ofte med selvforakt, kvinnehat og noen ganger voldsfantasier. 

«Mannosfæren» preges av både kvinnehat og rasisme

De forbindes også med «mannosfæren». 

Det er en samlebetegnelse for en rekke forskjellige antifeministiske nettfora, youtube-kanaler, blogger og så videre. Subkulturen preges også av rasisme og ytre høyre-retorikk.

– Disse mennene er allikevel oftest mer farlige for seg selv enn for andre, sier Jan Christoffer Andersen.

Mange incels sliter med ensomhet, depresjon og et elendig selvbilde. Ifølge Andersen er selvmord et tema som idealiseres og drøftes hyppig av incels i ulike fora på nett.

– Det er ikke uvanlig med oppfordringer til selvdrap i disse miljøene, også overfor medlemmer som vurderer å ta sitt eget liv, forteller Andersen.

Et dystert fellesskap

Andersen har forsket på incels ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. 

Han har undersøkt hvordan incels konstruerer verdensbildet sitt, og hvordan de forstår seg selv. 

Et gjennomgående budskap er likevel at disse mennene er ulike. Ikke alle deler de mest ekstreme holdningene og hatet mot kvinner som incels forbindes med.

Ifølge Andersen kan incel-subkulturen gi ensomme menn en opplevelse av tilhørighet og solidaritet som de ellers mangler. Dette skjer gjennom kommunikasjon, symboler og ritualer. 

De finner fellesskap i et verdensbilde hvor de ser seg selv som en utstøtt gruppe.

Forskeren studerte ulike incel-forum

Andersen har brukt flere metoder i forskningen sin. Han har studert online arkivdata og analysert Incel Wikipedia. Det er en alternativ online «leksikon» skrevet av incels. 

Den inneholder over 1000 artikler med definisjoner, begreper og teorier rundt det å være incel.

I tillegg har han studert tre ulike incel-forum. «Incel.is» er det største, nylig hadde forumet over 34.000 medlemmer. Det andre heter «looksmax.org», og det tredje var en privat incel-gruppe på Facebook. Gruppa hadde rundt 500 medlemmer.

Andersen intervjuet også 14 menn mellom 20 og 47 år som identifiserte seg som incel. De fleste var fra Europa, men også menn fra Nord- og Sør-Amerika, Australia og Sørøst-Asia deltok.

Ekstremt kroppsfokus

Et viktig spørsmål var hvordan incel-subkulturen påvirker unge menns identitet og syn på maskulinitet.

Incels er ekstremt opptatt av kropp, og særlig på deler av kroppen som er umulig å endre, slik som høyde og beinstruktur, forteller Andersen.

– De hevder at de ikke når opp i et kjønnsmarked hvor de mener kvinner velger de mest attraktive mennene, og hindrer mindre attraktive menn tilgang til sex. De fremstiller seg selv som ofre, sier forskeren.

Aggressiv retorikk

– At det er mye kvinneforakt, sexistiske holdninger og ekstreme stereotypier i incel-subkulturer er det ingen tvil om, sier Andersen.

Selv om sterkt kvinnehat, vold og voldelig retorikk ikke er noe nytt, er bevegelser som først og fremst defineres av kvinnehat likevel ganske nye. 

Ifølge forskerne Katrine Fangen og Inger Skjelsbæk visker typiske miljøer som incels deltar i, ut skillet mellom personlig misnøye og ideologisk ekstremisme. 

Fangen og Skjelsbæk er begge tilknyttet C-REX Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo.

Mer tilbøyelige til å planlegge selvmord enn terror.

Noen incels blir så ekstreme i sine holdninger og syn på verden at de tyr til vold. 

Andersen mener likevel at disse ikke er representative for de fleste incels. Han mener incels er mer tilbøyelige til å planlegge selvmord enn terror.

Samtidig er det viktig at vi unngår å videreføre incels’ offerfortellinger eller stigmatiserer mental helse, understreker han.

– Det er vesentlig å påpeke at disse problemene ikke rettferdiggjør incels’ retorikk eller ideologi. Mange mennesker som sliter med de samme utfordringene, ender ikke opp med å promotere hat eller vold, sier Andersen.

Flere forskere finner det samme

En stor, britisk studie av incels fra Storbritannia og USA bekrefter det samme bildet. 

Formålet var å kartlegge incels sine holdninger og verdensbilde, og hvordan de kommuniserer seg imellom. Samt å se på om psykisk helse, nettverk og ideologi kan forutsi skadelige holdninger.

Rapporten tegnet et dystert bilde. De fant at svært mange incels delte meget ekstreme holdninger. 

Incels har gjennomgående svært dårlig psykisk helse

De fant også at menn som ser seg som incels gjennomgående har svært dårlig psykisk helse. 

Svært mange sliter med depresjon og selvmordstanker. Én av fem incels hadde selvmordstanker daglig. 

Deltakerne formidlet høy grad av offermentalitet, sinne og misnøye mot kvinner. Feminister ble typisk sett som en hovedfiende.

Rapporten nyanserer likevel det medieskapte bildet av incels sin vilje til å utøve terror.

Incels er ikke like

Statistikk viser at omtrent 90% av terrorangrepene de siste tiårene er utført av menn. Hvordan voldelig ekstremisme henger sammen med menn og maskulinitet er likevel ikke tilstrekkelig undersøkt.

Det skriver forskerne Fangen og Kjelsbæk i en artikkel publisert på C-REX Senter for ekstremismeforskning sine nettsider.

Ifølge Andersen er det ikke er uvanlig at gutter og menn som snuser på slike subkulturer har et relativt ordinært liv ved siden av. 

Ikke alle identifiserer seg like sterkt med hva incel-subkulturen står for, som de som er mer dedikerte.

Mannssjåvinisme finnes også i samfunnet rundt oss

Andersen påpeker at vi ikke bør redusere incel-fenomenet til den mest ekstreme kjernen.

– Ser vi kun på de voldelige ytterpunktene, overser vi de mer vanlige og hverdagslige, ikke voldelige årsakene til deltakelse.

Vi bør heller ikke male incels som en arketypisk kvinnehater som er frakoblet samfunnet, mener han.

– Det forenkler bildet og skjuler hvordan kvinnefiendtlighet, mannssjåvinisme og antifeminisme også finnes i samfunnet rundt oss. Å behandle incels som «noe annet» gjør at vi jager symptomer i stedet for å finne de underliggende og strukturelle årsakene, sier forskeren.

Lite forskning på norske incels

Prosjektet «Incels i Norge: En kartlegging av ensomhet og helse blant norske incels» er en av få studier som har studert deler av den norske incel-kulturen.

Prosjektgruppen intervjuet åtte norske menn mellom 20 og 40 år. Informantene ble rekruttert gjennom annonsering i ulike fora for incels og ensomme menn på nett, som Reddit og 4Chan.

Det lille utvalget av norske incels fortalte om en svært ensom tilværelse. Den bestod ofte av jobb, gaming, surfing på nettfora og TV-titting, forteller Kelly Fisher.

De bør møtes med forståelse heller enn fordømmelse

Fisher er rådgiver i Reform – ressurssenter for menn.

– Disse mennene fortalte at ensomheten bidro til psykisk uhelse, et dårlig selvbilde og rusbruk. Noen mente at deres egen genetikk sto i veien for en romantisk relasjon.

Det er ingen tvil om at subkulturen incels deltar i står for ekstreme holdninger som på ingen måte bør møtes med naivitet, understreker Fisher.

Han mener likevel at incels ofte er sårbare gutter og menn i vanskelige livssituasjoner. De bør møtes med forståelse heller enn fordømmelse.

Hør episoden her:

Referanser:

Jan Christoffer Andersen: Boundaries of Online Misogyny: Exploring Identities and Narrativesin the Incel Subculture. Doktorgradsavhandling, UiO, 2024. Lenke til side om doktorgradsarbeidet og disputasen (forsvaret).

Predicting harm among incels (involuntary celibates): the roles of mental health, ideological belief and social networking (accessible) - GOV.UK

The Complex Relationship Between Gender and Violent Extremism - C-REX – Center for Rsearch on Extremism

2022: Incels i Norge: En kartlegging av ensomhet og helse blant norske ‘incels’ - Reform

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  The Force er her. Nå kan roboter sveve og løfte ting kontaktløst

• 

  Fristen for å redde korallene har trolig gått ut, men kan vi redde Amazonas? Forskere advarer mot å gi opp

• 

  Håkon fikk testikkelkreft: ­– Det som har skjedd, vil alltid være en del av meg

• 

  – Hvis testene ikke fanger opp barna som faktisk er i risiko, kan noen elever gå under radaren

• 

  I Oslo finner du sola, jorden og månen i miniatyr

• 

  Klarer du å se hva dette mønsteret er laget av?

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER