Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole - les mer.
Det handler om mer enn plagsom erting og utskjelling: Over halvparten har opplevd dette i barne- og ungdomsidretten
Barn og unge har opplevd krenkelser av ulike slag i idretten. – Vi bør justere innholdet i trenerutdanningen og ha inn flere tiltak på forebygging, sier forsker.
De som har opplevd krenkelser har i størst grad opplevd psykiske krenkelser.(Foto: Erik Ruud)
Forskere har undersøkt hvilke
krenkelser barn og ungdom har opplevd i idrettssammenheng.
Hvem opplevde det og hvem stod bak? Hvor fant de
sted? Er det forskjell på barneidretten (6-12 år) og ungdomsidretten (13-18
år)?
Professor emerita Kari Fasting la fram rapporten på NIH tirsdag 2. desember.(Foto: Gjermund Erikstein-Midtbø)
Utvalget bestod av 1135 nåværende medlemmer i
idrettslag. Alle hadde vært aktive i idretten som barn eller ungdom.
Forskningen er gjort samarbeid med Norges idrettsforbund (NIF) og forskere ved Forskningssenter for barne-og ungdomsidrett (FOBU).
Dette er hovedfunnene:
56 prosent har opplevd én eller flere former for krenkelser i løpet av barne- og ungdomsidretten
Den
vanligste formen var psykiske krenkelser – 46 prosent. 29 prosent hadde opplevd
fysiske. 19 prosent hadde opplevd seksuelle krenkelser.
Svært få har vært utsatt for seksuelle overgrep eller seksuelt press.
Ingen store kjønnsforskjeller når det gjaldt psykiske og fysiske krenkelser. Jenter (29 prosent) rapporterte om flere seksuelle krenkelser enn gutter (12 prosent).
Mannlig instruktør/trener og jevnaldrende gutter stod oftest bak krenkelsene.
Krenkelsene skjedde som oftest på trening i regi av idrettslag/krets/særforbund og i konkurranse.
Litt over halvparten (51 prosent) hadde fortalt noen om det de hadde opplevd. En større andel av deltagerne hadde opplevd krenkelser «kun i ungdomsidretten».
Totalt sett hadde halvparten opplevd krenkelser i ungdomsidretten, mens rundt en av tre i barneidretten.
Deltagerne som hadde vært utsatt for krenkelser i ungdomsidretten, særlig de som hadde vært utsatt både i barne- og ungdomsidretten, hadde økt sannsynlighet for å oppleve det samme i voksenidretten.
91 prosent opplevde deltakelsen i barne- og ungdomsidretten som «veldig bra» eller «bra».
De psykiske krenkelsene barn og unge blir mest utsatt for er: «Å bli skjelt ut for ikke å ha prestert godt nok, kommet for sent, droppet trening, glemt utstyr» (26 prosent). Deretter: «Å bli utsatt for plagsom erting eller ubehagelig fleiping» (21 prosent).
De fysiske krenkelsene de blir mest utsatt for er: Å bli tvunget til å utføre ekstra trening/mange øvelser som straff (20 prosent), å bli tvunget eller overtalt til å fortsette å trener når du var skadet eller helt utkjørt (11 prosent).
De seksuelle krenkelsene de blir mest utsatt for: Kommentarer/slengbemerkninger om utseende (åtte prosent) og støtende eller ubehagelig kommentarer om kjønn (sju prosent).
Disse tiltakene bør idretten vurdere
Pensjonert professor Kari Fasting har vært
prosjektleder for studien, som er den første undersøkelsen som ser på omfanget
blant barn og unge.
Hun mener at resultatene tyder på at psykiske og
fysiske krenkelser ser ut til å normaliseres i visse idrettsmiljøer.
Dette kan innebære at barn og unge lærer at
krenkelser er noe de bør akseptere og tåle, fordi det er nødvendig for å bli
god og for å kunne utvikle seg i idretten.
Under framleggingen på NIH tirsdag foreslo hun
disse tiltakene for idretten.
Justere innholdet i trenerutdanning på flere områder.
Skille noe mellom forebyggingsstrategier barn og ungdom.
Spesielt fokus på ungdom (eldre barn).
Trekke trenere og barn og unge mer med i utvikling av strategier for å forebygge. Spesielt fokus på forebygging av psykiske krenkelser.
Spesielt fokus på ikke-heteroseksuelle og på gutter og menn.
Trenere har en sentral rolle i å både forebygge og avdekke krenkelser.
– Trenerne kan bidra til forebygging ved å få mer
kunnskap om å observere, se og forstå sosiale relasjoner i treningsgruppa. Slik
kan de forhåpentligvis hindre en del av atferden. Det er spesielt viktig i
trening av ungdom, fordi det er ofte er de jevnaldrende som er
gjerningspersonene, sier Fasting.
Et panel bestående av Tirill Sjøvold, Redd Barna, Åse Strandbu, professor NIH, Christian Thue Bjørndal og Maren Mildestvedt, prosjektleder for Trygg idrett i NIF, diskuterte funnene fra rapporten.(Foto: NIH)
Derfor mener forskerne at trenerutdanningen bør
ruste morgendagens trenere på en bedre måte.
Utdanningen bør gjøre trenere i stand til å observere
tegn som kan tyde på at barn og unge har vært utsatt eller utsettes for
krenkelser, utdyper de.
Idrettens kritiske venn
Rektor Aage Radmann trekker frem hvor viktig det
er at NIH forsker på skyggesidene ved idretten.
– Å være idrettens kritiske venn er en av de
viktigste oppgavene for oss som forsker på idretten. Gjennom forskningsbasert
kunnskap vil vi gjøre idrettsmiljøene enda bedre, sier han.
Annonse
Han trekker fram noen av tallene i rapporten.
– Rapporten viser idrettens paradokser. Hele 91 prosent opplevde sin deltagelse i barne- og ungdomsidretten som «veldig bra» eller
«bra». Det er helt fantastiske tal, sier han.
Samtidig viser rapporten at vel halvparten av
deltakerne har opplevd én eller flere krenkelser i barne- og ungdomsidretten.
– Verden blir også bedre, tross alt. Da jeg vokste
opp i idretten på 70- og 80-tallet, så hadde nok 100 prosent opplevd krenkelser
i de idrettene jeg holdt på med, sier Radmann.
