Neandertalere og mennesker: Hvem fikk barn med hvem?
Det var i hovedsak menneske-kvinner som fikk barn med neandertaler-menn, ifølge en ny studie.
Neandertalere som vi kjenner dem, kan være etterkommere av Homo Sapiens-mødre, sier norsk ekspert.(Illustrasjonsfoto: Gorodenkoff / NTB og Allan Henderson, CC BY 2.0)
Da våre forfedre migrerte ut av Afrika, støtte de på en annen mennesketype: Neandertalerne.
En gang iblant fikk de barn med hverandre. Det gjør at de fleste mennesker utenfor Afrika fremdeles har et par prosent neandertaler-DNA.
Hvem fikk barn med hvem? En ny studie i tidsskriftet Science tyder på at det spesielt gikk én vei.
Det var i hovedsak menneskekvinner og neandertalermenn som fikk barn sammen, og ikke motsatt.
«Neandertaler-ørken»
Det genetiske materialet vi har fått fra neandertalere, er ikke jevnt fordelt.
– Langs X-kromosomene våre finnes det områder der neandertaler-DNA mangler. Disse kaller vi «neandertalerørkener», sier Alexander Platt, som var med på studien, i en pressemelding.
Han er seniorforsker ved instituttet for genetikk ved University of Pennsylvania i USA.
Forskere har spekulert på om «ørkenen» skyldes at neandertalergener i X-kromosomet var dårlig for etterkommerne og dermed ble selektert vekk gjennom evolusjon.
En annen mulighet er at det var en kjønnsforskjell: Neandertalerkvinner fikk i liten grad barn med moderne menneskemenn.
Forskerne bak den nye studien har undersøkt saken ved å se på gener hos neandertalerne selv.
Speilvendt bilde
Forskerne har studert genomet til tre neandertalere og sett etter arvestoff fra mennesker.
– Vi fant en slående ubalanse, sier Daniel Harris, som var med på studien.
– Mens moderne mennesker mangler neandertaler-X-kromosomer, hadde neandertalerne 62 prosent mer DNA fra moderne mennesker på X-kromosomene sine enn på de andre kromosomene.
Dette speilvendte bildet forteller en historie, mener forskerne.
Matematiske modeller viste at partner-preferanse var den enkleste forklaringen på mønsteret – altså at det i hovedsak var neandertalermenn og menneskekvinner som fant hverandre.
Kvinner har to X-kromosomer, ett fra mor og ett fra far. Menn har ett X-kromosom fra mor.
Annonse
Si at neandertalermenn og moderne menneskekvinner oftest var de som fikk barn.
X-kromosomet fra menneskekvinner arves da både av sønner og døtre. En neandertaler-X fra far arves bare av døtre og sper seg derfor mindre.
Sammenligning av kraniet til Homo sapiens (til venstre) og neandertaler (til høyre).(Illustrasjon: Wikimedia Commons/ CC BY-SA 3.0)
Gjensidig tiltrekning?
Betyr dette at menneskekvinner syntes neandertalermenn var attraktive eller motsatt?
At det bare var menn fra den ene arten som monopoliserte kvinner fra den andre, er vanskelig å tolke som noe annet enn «en konkurransepreget og uvennelig interaksjon», sier paleoantropolg Steven Churchill til Science.
Torfinn Ørmen er ikke enig i at det nye funnet tyder på voldtekt.
Han mener resultatet hinter om en mer kompleks og spennende historie. Ørmen er førstelektor ved OsloMet og ekspert på menneskets evolusjon.
Neandertalerne som vi kjenner dem, kan rett og slett nedstamme fra menneskemødre som levde som koner i neandertalergrupper, mener han.
Har brukt eldre genomer
Neandertalere og moderne mennesker skilte lag for rundt 600.000 år siden.
Moderne mennesker utviklet seg i Afrika, mens neandertalere holdt til i Europa og Asia.
Neandertaler-DNA-et som finnes hos mennesker i dag, stammer fra krysninger som skjedde for mellom 49.000 og 45.000 år siden, da Homo sapiens for alvor inntok Europa og Asia.
Annonse
Forskerne bak den nye studien hadde ikke tilgang til neandertaler-DNA fra denne siste perioden med krysning.
Neandertaler-genomet som i hovedsak ble brukt i studien, er 122.000 år gammelt. Det inneholder spor etter møter med mennesker som skjedde tidligere, for rundt 250.000 år siden.
Forskerne har også brukt neandertaler-genomer som er 80.000 og 52.000 år gamle. Også disse inneholdt menneske-DNA.
– Gutta ble hjemme
Det forskerne ser i den nye studien, er at mye av X-kromosomet hos neandertalere var fra Homo sapiens tilbake til for en kvart million år siden, sier Torfinn Ørmen.
– Min tolkning er at sapiens-kvinner har gått inn i neandertalergrupper.
Tidligere undersøkelser tyder nemlig på at neandertalere var såkalt patrilokale.
– Gutta ble hjemme. Det var jentene som flyttet til andre grupper.
Torfinn Ørmen er zoolog og har skrevet bok om menneskets evolusjon.(Foto: Sonja Balci)
Noe som ikke nevnes, er at tidligere studier har vist at det er noe mystisk med neandertalernes mitokondrie-DNA, sier Ørmen.
Dette er DNA som finnes i kraftstasjonene – mitokondriene – i celler og som bare nedarves fra mor.
Annonse
– Man fant mitokondrie-DNA fra neandertalere. Det så greit ut. Så fant man det fra denisovanerne, neandertalernes brødre og søstre i Asia.
Mitokondrie-DNA-et til denisovanerne var noe helt annet, det var av en mye eldre grein, sier Ørmen.
Ulike forklaringer er foreslått, en av dem er at mitokondrie-DNA hos neandertalere kom fra sapiens, sier Ørmen. Neandertaler-forfedre hadde nemlig en eldre grein av dette DNA-et som liknet mer på det hos denisovanerne.
– Nå ser vi også at X-kromosomer hos neandertalere stammer fra sapiens i forholdsvis stor grad.
– Ungene deres har overtatt
Et annet hint finnes i neandertalernes redskapskultur, mener Ørmen. De brukte en bestemt teknikk for å lage spydspisser.
Denne teknikken var felles mellom neandertalere og Homo sapiens for rundt 250.000 år siden.
Muligens var det mennesker som fant på teknikken i Afrika, vandret ut på et tidlig tidspunkt og møtte neandertalere.
– Kanskje sapiens-utvandrerne ble assimilert inn i neandertalernes grupper, neandertalerne overtok teknikken med å lage spydspisser, og det spredde seg.
Møtet mellom mennesker og neandertalere kan ha blitt så vellykket at alle neandertalere senere nedstammer fra sapiens-kvinner som vandret ut fra Afrika, sier Ørmen.
De genetiske sporene tyder på fredelig interaksjon, mener Ørmen, på bakgrunn av tidligere forskning.
Annonse
– Sapiens-kvinner var ikke noen neandertalere så og voldtok, dette var noen neandertalermenn tok som kone.
For 250.000 år siden så Homo sapiens annerledes ut. De var mer grovbygget. Forskjellen var ikke så stor, sier Ørmen.
En annen årsak til det genetiske mønsteret kan være at guttebarn av krysningen kanskje kan ha vært sterile. Det kan også være at krysningen mellom sapiens-menn og neandertalerkvinner ikke ble like vellykket, spekulerer Ørmen.
Man ser nemlig ikke noe neandertaler-DNA i Y-kromosomet hos nålevende mennesker.
Neandertalere og våre direkte forfedre møttes igjen for rundt 50.000 år siden. Den nye studien kan ikke fortelle hva som skjedde da.
I alle fall blandet neandertalere og mennesker seg igjen.
– En forklaring på hvorfor det er så lite neandertaler i vårt X-kromosom kan være at det var forholdsvis lite neandertaler i neandertalernes X-kromosom, men faktisk allerede en hel del sapiens, sier Ørmen.
