Dersom du som ung aldri fikk lære at det går an å skifte mening, så klarer du neppe å bruke informasjon eller fakta om noe til å endre oppfatning som voksen.

Rumenske Amalia Ionescu og kollegene hennes antyder at det finnes et «vindu» i folks liv. Dette vinduet lukker seg rundt 25 års alder.

Bare fram til da er folk i stand til å lære å ta egne beslutninger om hva som er sant og usant, antyder forskerne.

Kommunistdiktaturet Romania

Forhistorien for denne forskningen er ganske spesiell.

Det østeuropeiske landet Romania ble fram til vinteren 1989 regjert av et svært autoritært regime underlagt kommunistdiktatoren Nicolae Ceaușescu. Er du gammel nok, så husker du trolig TV-bildene fra opprøret mot diktatoren. De siste bildene 1. juledag viste diktatoren og konen hans som var blitt henrettet.

Forskerne har snakket med både unge og eldre i dagens Romania.

Etter revolusjonsdagene julen 1989 ble livet snudd på hodet for folk i Romania. 

Brått ble folk stilt overfor en strøm av informasjon fra mange ulike kilder.

Romania ble et demokratisk samfunn med frie medier. Folk ble tvunget til selv å måtte velge mellom flere ulike påstander om samfunnet rundt seg. De måtte gjøre seg opp egne meninger om hva som er sant eller usant.

Unge kan selv vurdere informasjonen de mottar

Når Amalia Ionescu og kollegene hennes nå snakker med unge og gamle i Romania, så ser de hvordan unge personer i mye større grad enn eldre er i stand til å vurdere den informasjonen de mottar.

– Enten vi nå kikker på ulike nyhetskilder eller blar oss gjennom sosiale medier, så støter vi på ulike synspunkter. Det gjør vi om alt fra politikk til filmer.

– Noe av dette er viktigere enn andre ting. Men til syvende og sist er det de samme mekanismene vi bruker når vi prøver å forstå motstridende synspunkter, sier Ionescu i en pressemelding fra UCLA-universitetet i California.

Vanskelig å skifte mening

Du har sikkert erfart det med andre. Kanskje har du også opplevd det med deg selv:

Å skifte mening om noe er ikke enkelt.

Sammen med forskerkolleger fra USA og Israel har Amalia Ionescu utviklet en teori om at de ferdighetene vi må ha for å kunne resonere og danne våre egne oppfatninger, antakelig er noe som må læres ganske tidlig i livet.

Psykologisk forskning i USA har vist at små barn i utgangspunktet gjerne tenker veldig absolutistisk. Ting er enten sånn eller sånn.

Først litt senere begynner barn å reflektere rundt at det kan finnes ulike sannheter. 

Med mer skole og utdanning, ulike erfaringer og eksponering for ulike synspunkter, utvikles mange barn til å bli evaluerende unge og voksne personer.

Men hva om du som barn, ungdom og ung voksen hadde vokst opp i Ceaușescu sitt kommunistdiktatur? I et Romania hvor det bare fantes en eneste sannhet om nesten alt mulig du så og opplevde i samfunnet rundt deg.

I dag lærer rumenere å tenke kritisk

Det forskerne mer konkret fant i denne studien, var at de fleste rumenere over en viss alder fortsatt helt umiddelbart tolker det de leser, ser på TV eller hører på radio – som en sannhet.

Ved universitetet i byen Timisoara i det vestlige Romania har Raluca Furdui skrevet mastergraden sin som en del av dette forskningsprosjektet.

Hun forteller at hennes unge generasjon, rumenere som i dag er mellom 18 og 30 år, er blitt utfordret av lærerne de hadde på skolen til selv å undersøke den informasjonen de mottar. De blir oppfordret til å tenke kritisk. 

Dagens unge rumenere blir også oppfordret til å gi uttrykk for sine egne meninger, forteller Furdui.

Ionescu, Furdui og kollegene deres ser at jo eldre folk er i dagens Romania, jo mer absolutistisk tenker de. Folk som har vært barn og unge etter revolusjonen, er på sin side ofte godt i stand til å tenke selvstendig rundt den informasjonen de mottar.

Rumenere som før de fylte 25 år opplevde frie medier, demokrati og skoler der lærerne oppfordret dem til å gjøre seg opp egne meninger, tenker i dag langt mindre absolutistisk en eldre rumenere.

Kan vi få for mye informasjon?

De amerikanske psykologene som har deltatt i dette forskningsprosjektet, peker samtidig på at mennesker som opplever veldig mye åpen informasjon også kan gå i en annen retning. 

Etter at Donald Trump entret den politiske scenen i USA er mange amerikanere blitt ekstra forvirret om hva som er sant eller usant. Mange velger å ikke tro på det som skal være faktabaserte medier. 

I et samfunn hvor vi hele tiden blir bombardert med informasjon fra nettaviser, sosiale medier og TV, så blir det vanskelig for mange å danne seg en egen oppfatning. 

Når det kan reises tvil om alt mulig, hva er da sant? 

Kanskje får dette flere til igjen å søke seg til absolutisme og populære lederpersoner med enkle og klare svar på det meste.

Referanse:

Amalia Ionescu m.fl: «The effects of sociocultural changes on epistemic thinking across three generations in Romania», PLOS One, mars 2023.

les også

Ny studie antyder at innflytelsesrike Twitter-brukere kan bekjempe konspirasjonsteorier

les også

Derfor mener noen at jorda er flat