Revolusjonen i Romania i 1989. En mann forsøker å overbevise folk i byen Timisoara om at de må gjøre opprør mot diktatoren.(Foto fra Wikimedia)
Etter 25-årsalderen kan det være for sent å lære seg hvordan du får egne meninger
En psykolog fra Romania kan ha oppdaget noe interessant.
BårdAmundsenJOURNALIST
Publisert
Dersom du som ung aldri fikk lære at det går an å
skifte mening, så klarer du neppe å bruke informasjon eller fakta om noe til å endre oppfatning som voksen.
Rumenske Amalia Ionescu og kollegene hennes antyder at det finnes et
«vindu» i folks liv. Dette vinduet lukker seg rundt 25 års alder.
Bare fram til da er folk i stand til å lære å ta egne
beslutninger om hva som er sant og usant, antyder forskerne.
Kommunistdiktaturet Romania
Forhistorien for denne forskningen er ganske spesiell.
Det østeuropeiske landet Romania ble fram til vinteren 1989
regjert av et svært autoritært regime underlagt kommunistdiktatoren Nicolae
Ceaușescu. Er du gammel nok, så husker du trolig TV-bildene fra opprøret
mot diktatoren. De siste bildene 1. juledag
viste diktatoren og konen hans som var blitt henrettet.
Forskerne har snakket med både unge og eldre i dagens
Romania.
Etter revolusjonsdagene julen 1989 ble livet snudd på hodet for folk i Romania.
Brått ble folk stilt overfor en strøm av informasjon fra mange ulike kilder.
Romania ble
et demokratisk samfunn med frie medier. Folk ble tvunget til selv å måtte velge mellom flere ulike
påstander om samfunnet rundt seg. De måtte gjøre seg opp egne meninger om
hva som er sant eller usant.
Unge kan selv vurdere informasjonen de mottar
Når Amalia Ionescu og kollegene hennes nå snakker med unge og gamle i Romania, så ser de hvordan unge personer i mye større
grad enn eldre er i stand til å vurdere den informasjonen de mottar.
– Enten vi nå kikker på ulike nyhetskilder
eller blar oss gjennom sosiale medier, så støter vi på ulike synspunkter. Det gjør vi om alt
fra politikk til filmer.
– Noe av dette er viktigere enn
andre ting. Men til syvende og sist er det de samme mekanismene vi bruker når
vi prøver å forstå motstridende synspunkter, sier Ionescu i en pressemelding
fra UCLA-universitetet i California.
Vanskelig å skifte mening
Du har sikkert erfart det
med andre. Kanskje har du også opplevd det med deg selv:
Å skifte mening om noe er ikke
enkelt.
Sammen med forskerkolleger fra USA og Israel har Amalia Ionescu
utviklet en teori om at de ferdighetene vi må ha for å kunne resonere og danne
våre egne oppfatninger, antakelig er noe som må læres ganske tidlig i livet.
Annonse
Psykologisk forskning i USA har vist at små barn i utgangspunktet gjerne tenker veldig absolutistisk. Ting er enten sånn eller sånn.
Først litt senere begynner barn å reflektere rundt at det kan finnes ulike sannheter.
Med mer skole og utdanning, ulike erfaringer og eksponering for ulike synspunkter, utvikles mange barn til å bli evaluerende unge og voksne personer.
Men hva om du som barn, ungdom
og ung voksen hadde vokst opp i Ceaușescu sitt kommunistdiktatur? I et Romania hvor
det bare fantes en eneste sannhet om nesten alt mulig du så og opplevde i
samfunnet rundt deg.
Romania før og etter 1989
Romania var etter 2. verdenskrig et land som stilte seg på linje med Sovjetunionen. Men under ledelse av partisjefen Nicolae Ceaușescu, ble landet etter 1965 enda mer isolert og undertrykkende enn andre østeuropeiske land.
Ceaușescu ble styrtet i 1989. Romania innførte raskt demokrati. Landet omfavnet også markedsøkonomi og ble med i EU.
I dag har rumenerne et vestlig utdanningssystem. De har fri tilgang til nyheter og sosiale medier. Rumenere har også mulighet til å reise utenlands.
I dag lærer rumenere å tenke
kritisk
Det forskerne mer konkret fant
i denne studien, var at de fleste rumenere over en viss alder fortsatt helt umiddelbart tolker det de leser, ser på TV eller hører på radio – som en sannhet.
Ved universitetet i byen
Timisoara i det vestlige Romania har Raluca Furdui skrevet mastergraden sin som en
del av dette forskningsprosjektet.
Hun forteller at hennes unge
generasjon, rumenere som i dag er mellom 18 og 30 år, er blitt utfordret av
lærerne de hadde på skolen til selv å undersøke den informasjonen de mottar. De blir oppfordret til å tenke kritisk.
Dagens unge rumenere blir også oppfordret til å gi uttrykk for
sine egne meninger, forteller Furdui.
Ionescu, Furdui og kollegene
deres ser at jo eldre folk er i dagens Romania, jo mer absolutistisk tenker de. Folk som har vært barn og unge etter revolusjonen, er på sin side ofte godt i stand til å tenke selvstendig rundt den informasjonen de mottar.
Rumenere som før de fylte 25 år opplevde frie medier, demokrati og skoler der lærerne oppfordret dem til å
gjøre seg opp egne meninger, tenker i dag langt mindre absolutistisk en eldre rumenere.
Kan vi få for mye informasjon?
Annonse
De amerikanske psykologene som
har deltatt i dette forskningsprosjektet, peker samtidig på at mennesker som
opplever veldig mye åpen informasjon også kan gå i en annen retning.
Etter at Donald Trump entret den politiske scenen i USA er mange amerikanere blitt ekstra forvirret om hva som er sant eller usant. Mange velger å ikke tro på det som skal være faktabaserte medier.
I et samfunn hvor vi hele tiden
blir bombardert med informasjon fra nettaviser, sosiale medier og
TV, så blir det vanskelig for mange å danne seg en egen oppfatning.
Når det kan reises tvil om alt mulig, hva er da sant?
Kanskje får dette flere til igjen å søke seg til absolutisme og populære lederpersoner med enkle og klare svar på det meste.
Referanse:
Amalia Ionescu m.fl: «The effects of
sociocultural changes on epistemic thinking across three generations in Romania»,
PLOS One, mars 2023.