Noen lever i flere tiår med grov vold, uten at noen griper inn
Forskeren trodde at de som hadde vært utsatt for alvorlig og langvarig vold, oftere hadde opplevd at noen hadde grepet inn. Slik var det ikke.
– Forskning på partnerdrap viser at mange liv kanskje kunne vært reddet dersom alvorlig vold hadde blitt fanget opp tidligere, mener Astrid Gravdal Vølstad.(Foto: Stine Kilden)
Avvergeplikten er plikten vi alle har til å hindre at alvorlige lovbrudd skjer.
Nå har forskere funnet ut at denne ikke ser ut til å systematisk bli brukt der volden er mest alvorlig.
– Hvem som får hjelp, kan avhenge av hvem de møter i hjelpeapparatet og ikke hva de faktisk har vært utsatt for, sier Astrid Gravdal Vølstad.
Hun er en av flere forskere som har studert hvordan avvergeplikten blir brukt i praksis.
I materialet sitt har hun funnet personer som har levd i flere tiår med grov vold uten at noen har grepet inn.
Har studert partnervold
Avvergeplikten er nedfelt i Straffeloven §196. Du kan straffes med bot eller fengsel på inntil ett år om du ikke melder visse lovbrudd til politiet eller stopper det på annen måte.
Det er 50 ulike forbrytelser vi må melde fra om. Det gjelder alt fra drap, menneskehandel, landssvik, farlige utslipp – og partnervold.
Forskerne ved Høgskulen i Volda, Høgskolen i Molde, Politihøgskolen og Oslo universitetssykehus har studert hvordan avvergeplikten blir brukt når det kommer nettopp til partnervold.
Bare omtrentlig kunnskap
Avvergeplikten fikk sin nåværende form i 2010, men er fortsatt lite kjent, forteller Kjartan Leer-Salvesen.
Han er professor ved Høgskulen i Volda og har ledet forskningsprosjektet.
Han og kollegaene har gjort en rekke studier i Norge for å avdekke kunnskap, praksis og meninger om avvergeplikten.
De har gjort spørreundersøkelser og intervjuet de som er utsatt for vold, de som utøver den og de som kommer i kontakt med voldsutsatte.
Når studenter får opplæring i taushetsplikten, bør det være selvsagt at de også lærer om avvergeplikten, sier Kjartan Leer-Salvesen.(Foto: Nina Kristiansen)
Likevel fant forskerne ingen dommer som gjaldt brudd på avvergeplikten.
– Det er en sovende paragraf, sier Leer-Salvesen.
Annonse
Folk i yrker som møter voldsutsatte kvinner, vet ikke at de plikter å melde fra til politiet eller sørge for at kvinnen kommer i trygghet på krisesenter.
– Vi ser at de bare har en omtrentlig kunnskap om avvergeplikten, sier Leer-Salvesen.
Forskerne testet en gruppe helse- og sosialarbeidere. Bare tre prosent kjente til den lovfestede avvergeplikten.
I sin studie av voldsutsatte fant Astrid Gravdal Vølstad ut at 40 prosent aldri hadde fått informasjon om avvergeplikten.
– Det er mange, særlig fordi de har rett til slik informasjon. Selv om flesteparten hadde fått informasjon, var det relativt få som opplevde at de forsto loven godt.
Funnene kan tyde på at informasjonen som gis, ikke er tilstrekkelig, tydelig eller konkret, mener hun.
Levd med vold i 33 år
Litt under halvparten av de voldsutsatte opplevde at noen i hjelpeapparatet hadde brukt avvergeplikten.
– Samtidig så vi at mange med svært alvorlig voldshistorikk ikke hadde opplevd dette. Flere hadde vært i kontakt med mange ulike hjelpeinstanser uten at noen hadde grepet inn, sier Vølstad.
Dette til tross for at nesten alle i studien hadde erfaring med alvorlig psykisk, fysisk og/eller seksuell vold over mange år.
– I gjennomsnitt hadde de levd med vold i over 11 år. En av dem hadde levd i et forhold med vold i 33 år, forteller hun.
Annonse
– Mange liv kunne vært reddet
Forskning på partnerdrap viser at mange liv kanskje kunne vært reddet dersom alvorlig vold hadde blitt fanget opp tidligere, mener Vølstad.
Likevel har debatten om avvergeplikten i stor grad handlet om frykten for konsekvensene av å bruke den.
– Mange er redde for å ødelegge tilliten til den voldsutsatte. Men forskningen vår viser at erfaringene ofte er sammensatte. Det kan oppleves både som belastende og som en lettelse når noen faktisk griper inn, sier Vølstad.
Forskerne mener avvergeplikten må få en tydeligere plass i utdanningene, og at den må diskuteres jevnlig på arbeidsplasser der de møter vold i nære relasjoner.
Handler om ansvar
Ane Fossum, lederen av Krisesentersekreteriatet, mener at dette ikke bare handler om juss, men om ansvar.
– Hvis ingen handler og ingen gjør noe, kan flere dø. Det har vi faktisk alle et ansvar for, sier hun.
Fossum understreker at ansvaret for å komme seg ut av vold ikke kan legges på den voldsutsatte alene.
– Avvergeplikten handler ofte om å tåle ubehaget ved å stille spørsmål man helst vil unngå. Konsekvensene kan være at noen faktisk kommer seg ut av volden.
– Vi ser et klart behov for mer systematisk kompetanse om avvergeplikten, og derfor er store forskningsprosjekter helt avgjørende, mener Ane Fossum.(Foto: Krisesentersekreteriatet)
Går foran taushetsplikten
– I noen yrker liker man å tenke på taushetsplikten sin som absolutt, men det stemmer ikke, sier Kjartan Leer-Salvesen.
Annonse
Avvergeplikten går foran taushetsplikten, også den strengeste taushetsplikten knyttet til enkelte yrker og stillinger, ifølge professoren.
Det betyr at også leger og psykologer må avverge lovbrudd om de får høre om det fra sine pasienter.
Avverging kan skje på ulike måter. Det kan være å kontakte politiet, men også å bidra til at en person kommer i sikkerhet.
Hva skjer etterpå?
Det finnes lite forskning på hva som skjer når avvergeplikten faktisk blir brukt.
Nettopp derfor har forskerne også undersøkt erfaringene til dem som har vært i en slik situasjon.
– Det vi ser, er at konsekvensene ofte er komplekse. For mange er det positivt og negativt på samme tid, sier Astrid Gravdal Vølstad.
I studien oppgav flertallet at bruken av avvergelsesplikten fikk positive konsekvenser, både for dem selv og barna. Samtidig var nesten like mange enige som uenige i at den også fikk negative følger.
En turbulent periode
Flere av deltakerne beskrev i en av studiene at volden stoppet, og de fikk hjelp til å komme seg bort fra sine voldelige partnere. Likevel var det noen som fortalte at volden ikke nødvendigvis tok slutt med en gang.
– Flere fortalte om fortsatt trusler og konflikter med den tidligere partneren. Noen fikk ulike sikkerhetstiltak som ga økt trygghet, men som samtidig kunne oppleves som belastende, forteller Vølstad.
Noen var bekymret for hvilke konsekvenser avvergingen kunne få for partneren, eller de fryktet langtidskonsekvenser, som hva som ville skje når partneren kom ut av fengsel.
Andre opplevde mangelfull oppfølging i etterkant og flere beskrev prosessen som emosjonelt krevende.
Annonse
– Flere sa at det likevel var verdt det på sikt. Men der og da oppleves situasjonen som turbulent og preget av krise, forteller hun.