Hva skjer hvis mobilen er uten internett i to uker? Og telefonen bare kan ringe eller sende SMS-er?

Da amerikanske forskere undersøkt dette i et kontrollert forsøk med nesten 500 mennesker, ble dette resultatet:

• Halvert skjermtid – fra et snitt på rundt 5 timer og 15 minutter om dagen til 2 timer og 40 minutter

• Bedre oppmerksomhet

• Bedre søvn

• Bedre trivsel og mental helse – som tilsvarer effekten av kognitiv atferdsterapi eller antidepressiv medisin

• Mer sosialt samvær

– Det er tankevekkende at man med et lite, teknisk grep kan skape så markante effekter på deltakernes mentale helse, sier den danske forskeren Jesper Schmidt-Persson til Videnskab.dk.

Han forsker på hva skjermene har å si for vår fysiske og mentale helse, som postdoktor ved Syddansk Universitet, og har lest den nye studien.

Resultatene stemmer med annen forskning på området, selv om det er noe usikkerhet knyttet til dem, sier han.

– De gir likevel et godt innblikk i hvor mye vi kan påvirkes av å være koblet til internett hele tiden.

En «dumtelefon»-tilnærming

Studien har et solid design, forteller den danske forskeren.

Totalt 467 deltakere ble tilfeldig fordelt i to grupper, hvor de på skift fikk blokkert internett.

De fikk installert en app på telefonen sin som i praksis gjorde den til en «dumtelefon» ved at den bare fungerte til anrop og SMS-er.

– Dette designet er noe av det beste jeg har sett når det gjelder å kunne si noe om årsak og virkning mellom konstant internettilgang og trivsel, sier Schmidt-Persson.

Da deltakerne fikk blokkert mobilt internett i to uker, falt skjermtiden deres i gjennomsnitt med rundt to og en halv time om dagen.

De svarte på spørreskjemaer både før, under og etter forsøket. Forskerne målte en moderat statistisk forbedring av trivsel og en markant forbedring av mental helse.

Studien oppgir ikke minutter eller timer, men deltakerne forteller at de under blokkeringen var mer sosiale, brukte mer tid på å trene og på å være ute i naturen.

De opplevde også bedre søvn og generelt bedre kontroll over hva de brukte tiden sin på.

3 av 4 deltakere droppet blokkeringen

Studien har som sagt sine begrensninger, påpeker den danske skjermforskeren.

Forskerne peker selv på noen av dem i sin vitenskapelige artikkel:

• Hva slags bruk ble blokkert? Sperringen fjernet alt mobilt internett, og vi vet derfor ikke om effektene skyldes mindre bruk av noen bestemte apper eller av internett generelt.

• Placeboeffekt: Deltakerne visste hva forsøket handlet om og kan ha tenkt at de gjorde noe som var bra for dem selv og derfor burde få det bedre.

Generelt er selvrapporterte effekter en svakhet, sier Schmidt-Persson.

Derfor er det en styrke at studien også inneholder en objektiv oppmerksomhetstest der folk ikke kunne lure seg selv, sier han.

Det er en såkalt «gradual continuous performance task»-test, en gradCPT, hvor deltakerne skal reagere på bilder på en skjerm og dermed får målt evnen til å holde fokus over tid.

Også her fant forskerne en effekt. En liten en, men likevel målbar.

Bare 25 prosent gjennomførte forsøket

Det var bare 119 personer – 25 prosent – som faktisk holdt internett blokkert og dermed gjennomførte forsøket. Kravet var at de skulle deaktivere internettblokkeringen færre enn fem ganger i løpet av perioden forsøket varte.

Det illustrerer et viktig poeng, sier den danske forskeren:

– Det sier noe om hvor vanskelig forsøket er å gjennomføre i virkeligheten. Kanskje føler mange at en total blokkering av internett rett og slett er for inngripende i livene deres.

Ny studie: Én time smarttelefon om dagen

Schmidt-Persson forteller at han selv er i ferd med å sette i gang et lignende eksperiment ved Syddansk Universitet, men med en viktig forskjell i fremgangsmåten.

Deltakerne skal nemlig få lov til å bruke smarttelefonen sin – og dermed ha tilgang til internett på telefonen – i totalt én time om dagen.

Forskeren håper at dette kan få flere til å følge begrensningen og gjennomføre forsøket. 

– Det er jo ikke all bruk av smarttelefon som er negativ, sier han.

For eksempel kan det være veldig nyttig å kunne finne en reiserute for kollektivtransport eller å betale med mobilen, påpeker han.

– Det vanskelige er å finne balansen for når det blir for mye når man hele tiden har tilgang til internett i lomma.

Derfor foreslår han å gå «fleksibelt» til verks hvis du selv vil prøve å endre smarttelefonbruken din.

©Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Vil du skrolle mindre i 2026? Her er forskernes tips

3 forskere om hva mobilbruken gjør med oss

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev