– Oppmerksomheten og bevisstheten er begrenset, så vi kan ikke ha all informasjon tilgjengelig hele tiden, sier psykologiprofessor ved Universitetet i Bergen, Elisabeth Norman.
Hun beskriver magefølelsen som en «anelse». En følelse om noe som du ikke klarer å ordlegge.
– Intuisjonen kan være et signal om at det ligger informasjon i hjernen som er potensielt tilgjengelig og relevant for deg, sier Norman.
Psykologiprofessoren skiller imidlertid mellom det å lytte til magefølelsen og det hun kaller å «sjekke den ut».
– Det kan være lurt å sjekke ut magefølelsen, heller enn å lytte til den direkte. Ikke ta den for god fisk, men bruk den som et utgangspunkt for å utforske situasjonen du er i, sier hun.
Elisabeth Norman forsker på samspillet mellom kognisjon, emosjon og bevissthet på UiB.(Arkivfoto)
Bygger på erfaring
Det er nemlig ikke alltid magefølelsen har rett. I mange situasjoner kan du føle mange ting på en gang.
– Da handler det om å skille mellom hva som er intuisjonen og de andre emosjonene som vi har inni oss samtidig. Er dette en intuitiv følelse som bygger på noe jeg kan eller har observert eller er det egentlig bare støy fra emosjonene? spør Norman.
Det kan likevel være lurt å finne ut om du skal sjekke den ut eller ikke.
– En tommelfingerregler kan være å spørre seg selv «er jeg i et felt som jeg faktisk har erfaring og kunnskap om?». Hvis du får en intuisjon om noe som du virkelig kan, så kan det være viktigere å sjekke ut den magefølelsen enn i ukjente situasjoner, forteller Norman.
Psykologiforsker og tidligere politioverbetjent Ivar André Fahsing synes at magefølelsen er sterkt undervurdert.
– Denne typen intuitiv tenkning styrer store deler av våre daglige beslutninger – ofte effektivt og helt ubevisst, forteller han.
Fahsing mener også at magefølelsen har sitt grunnlag i tidligere erfaringer. Han forklarer at intuisjon utvikles gjennom hyppig eksponering for ulike situasjoner og tydelig tilbakemelding over tid.
– Og det er her den avgjørende forskjellen ligger, sier han.
Fahsing sier at magefølelsen brukes i risikosituasjoner i politiet hele tiden og at det er helt nødvendig.
– De som faktisk møter slike situasjoner ofte, over mange år og i ulike former, har et langt bedre grunnlag for å stole på magefølelsen sin. Da er den ikke lenger «ren intuisjon», men erfaring, forteller han.
Ivar André Fahsing har doktorgrad i beslutningspsykologi og erfaring som overbetjent i Politiet.(Foto: Politihøgskolen)
Magefølelse i strid
Annonse
Også soldater er avhengige av å kunne stole på magefølelsen sin.
I en krigssituasjon opplever de en kraftig blanding av sanseinntrykk og følelser. Derfor er de nødt til å lære seg teknikker for å stenge ute støy i en situasjon der de må ta valg raskt.
– Vi lærer soldatene en teknikk som heter what's important now?, forteller forsker og militærpsykolog Andreas Nordstrand.
Det er et spørsmål soldatene skal stille seg selv i en situasjon der de føler seg overveldet av motstridende følelser.
I grunn er det en beskjed om å sjekke inn på magefølelsen og et råd om å følge den, sier Norstrand.
– Man har for eksempel ikke tid i kamp til å gjøre en moralfilosofisk analyse av om det er riktig eller ikke riktig å drepe, sier han.
Han forteller at det å ta liv kan føre til psykiske plager hvis du selv opplever at handlingen ikke var i tråd med krigens lover.
– Derfor er det viktig å trene realistisk strid på en måte som gjør at du får bygget opp en god moralsk magefølelse om rett og galt i de rammene, forteller militærpsykologen.
Andreas Nordstrand er kommandørkaptein og forskningsleder i Forsvaret sanitet.(Arkivfoto)
Intuisjonen bør ikke stå alene
– Problemer oppstår når beslutningene skal begrunnes, forteller tidligere overbetjent Fahsing.
Avfyrer du et skudd under en politioperasjon er du nødt til å forklare handlingen i ettertid.
– Derfor må ren intuisjon ofte enten støttes av, eller oversettes til, eksplisitt resonnement og etterprøvbare vurderinger, forteller han.
Annonse
Det gjelder også magefølelsen som dukker opp i hverdagen.
– Vi er biologisk programmert til å raske beslutninger. Det gjør at vi noen ganger benytter oss av intuisjonen der vi egentlig har tid og mulighet til å tenke grundigere, forklarer Fahsing.
I verste fall kan det føre til dårligere beslutninger, som du kunne vært foruten, forteller han.
– Ikke identifiser deg med magefølelsen
Men det kan være skummelt å skulle gjøre som magefølelsen sier.
– Vi blir litt redde for å slippe kontrollen og å innrømme at vi gjør ting som vi ikke har kontroll over, eller har tenkt eksplisitt igjennom. Men det er jo et faktum at vi gjør det, forklarer Nordstrand.
Han forteller at det kan være lurt å ikke ta magefølelsen personlig.
Han sier at i situasjoner der du handler på en måte du ikke er fornøyd med, også i hverdagen, bør du ikke tenke at handlingen er definerende for den du er.
– De handlingene du gjør, vil jo være et forsøk på mestring og det sier noe om deg som person. Det betyr bare at du må jobbe litt med atferdsmønstrene som ligger til grunn for magefølelsen, forteller militærpsykologen.
Han forklarer også at magefølelsen er allmenngyldig og at alle responderer på den til enhver tid.
– Jeg mener at vi løfter opp dette for lite, fordi mange ikke vet helt hvordan hjernen fungerer. Vi legger ofte til grunn at vi er bevisst alle de tingene vi gjør, forteller han.
