– Funnene våre kan ha betydning på områder der vi bør være ærlige, som når vi rapporterer skatt og skal ha igjen på forsikringen, men også i forskning og studier, sier professor Mathias Ekström ved Institutt for samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole (NHH).

Gi et løfte

I rettssalen, styrerommet eller hjemme – og til og med når vi signerer skattemeldingen – blir vi bedt om å love å si sannheten.

Men hva må til for at vi faktisk endrer atferden vår og opptrer ærlig?

En ny studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Economic Behavior & Organization gir langt på vei et svar.

– Et enkelt og uforpliktende løfte kan redusere uærlighet med 25 prosent. Det virker, ikke fordi folk er redde for å bli tatt i juks, men fordi vi ønsker å leve opp til våre egne moralske idealer, sier professor Kjetil Bjorvatn ved Institutt for samfunnsøkonomi og FAIR Insight Team på NHH. 

En av fire løy

Forskerne ved NHH og Universitet i Mexico gjennomførte tre omfattende eksperimenter med over 7.000 deltakere i Norge og USA. 

I eksperimentene ble deltakerne bedt om å tenke på et tall mellom en og seks, og deretter kaste en terning. Hvis tallet de hadde gjettet kom opp, vant de 1.000 kroner.

Men her kommer tvisten:

Ingen kunne kontrollere om de faktisk hadde gjettet riktig. Den eneste som visste sannheten, var deltakeren selv.

Uten noen tiltak for å påvirke dem til å være ærlige, valgte så mange som én av fire å lyve for å få premien. Men når deltakerne først ble bedt om å gi et personlig løfte om å være ærlige, sank uærligheten med 25 prosent.

Veldig tydelig resultat

– Dette er et slående resultat, spesielt fordi løftet ikke hadde noen juridiske eller sosiale konsekvenser, sier professor Mathias Ekström.

Det er en svært enkel intervensjon, ifølge forskerne:

– Bare en kort setning der folk ble bedt om å love å rapportere ærlig. Likevel reduserte det uærlighet på tvers av land, aldersgrupper og politisk ståsted, sier Ekström.

Må velge aktivt

Studien viser også at det å fortelle deltakerne at de ble stolt på, hadde ingen effekt. Det handlet ikke om hvordan andre så dem – men om hvordan de så seg selv.

Med andre ord: Løftet virket bare når deltakerne tok et aktivt valg. De som fikk en forhåndsvalgt beskjed («vi antar at du lover») oppførte seg akkurat som de som aldri ble bedt om å love noe.

– Det som betyr noe er ikke formaliteten eller håndhevelsen av løftet, men det å faktisk forplikte seg personlig, forklarer Bjorvatn.

Moralske kostnader

Studien bygger på teorier om kognitiv dissonans og moralpsykologi, og tyder på at når folk aktivt lover å være ærlige, oppstår en indre spenning som gjør det mer ubehagelig å lyve – selv når ingen ser det.

I en tid der etisk atferd er under press i politikk, næringsliv og teknologi, antyder funnene at enkle sosiale normer – som det å love – fortsatt har stor psykologisk kraft.

– Funnene våre kan ha betydning på områder der ærlighet i egenrapportering er viktig, som skatt, forsikring og akademisk redelighet. Vi tror det å skape situasjoner der folk forplikter seg til ærlighet, kan bidra til mer sannferdig rapportering – selv når kontrollen er minimal, sier Ekström.

Referanse:

Mathias Ekström, Kjetil Bjorvatn, Pablo Soto Mota og Hallgeir Sjåstad: Making a promise increases the moral cost of lying: Evidence from Norway and the United States. Journal of Economic Behavior Organization, 2025.  Doi.org/10.1016/j.jebo.2025.106995

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges Handelshøyskole

Norges Handelshøyskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Norges Handelshøyskole:

• 

  Kreftoverlevar Monica trena i fem månader: Resultata er oppsiktsvekkande

• 

  – Lærere skal ikke være supermennesker

• 

  Kostfiber – proteinets følgesvenn for god tarmhelse

• 

  Trenger vi egentlig dette for å bygge muskler raskt?

• 

  Er det innafor med rosa skjorte til bunaden?

• 

  Oppsiktsvekkende resultater om panikkangst: Behandlingen har god effekt over lang tid

Les flere artikler fra Norges Handelshøyskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER