Barnløse par: Ny studie utfordrer råd

Par som begynner med prøverør, fikk barn raskere. Men det betyr ikke at alle bør begynne der, mener fertilitetsleger.

Ved prøverør hentes eggene ut med en nål og befruktes med sæd utenfor kroppen.
Publisert
Legg til forskning.no som en foretrukken kilde til dine google-søk.

Rundt én av seks opplever å ikke bli gravid etter ett års prøving. Det viser tall fra Verdens helseorganisasjon. 

Hos mange finner legen ingen årsak. 

Disse parene kan få to hovedtyper assistert befruktning, ifølge Bioteknologirådet.

Den enkleste er at legen setter sæd rett inn i livmoren. Det kalles inseminasjon. 

Den andre er prøverør. Der befruktes kvinnens egg med sæd, utenfor kroppen. Ett av eggene settes tilbake i livmoren.

I 2023 ble 5,5 prosent av alle barn i Norge født ved hjelp av slik behandling, viser tall fra Helsedirektoratet. I 2007 var tallet 3,1.

Men hvilken bør man starte med? Det har forskere i New Zealand nå testet.

Studien er publisert i tidsskriftet New England Journal of Medicine. 

Trakk lodd

737 par var med i studien. De ble trukket ut tilfeldig i to grupper. 

Den ene gruppa fikk opptil fire runder med inseminasjon. Den andre fikk én runde med prøverør.

Par som ikke var blitt gravide etter sju måneder, kunne deretter få prøverør. 

Etter sju måneder hadde litt over halvparten av parene i prøverørsgruppa fått barn. I den andre gruppa var tallet 31 prosent.

Men drøyt ett år senere var forskjellen mellom gruppene borte. Rundt sju av ti hadde da fått barn i begge gruppene.

– Ikke til å komme forbi

– Studien viser at hvis du begynner med inseminasjon, så går det treigere å komme til målet med å få barn. Det er ikke til å komme forbi.

Det sier Hans Ivar Hanevik. Han er overlege ved Fertilitetsavdelingen Sør ved Sykehuset Telemark.

Hanevik gir ofte råd til par som skal prøve behandling. 

Noen ganger starter han med prøverør, selv om paret kanskje kunne blitt gravid med inseminasjon.

Andre ganger råder han par som har bestemt seg for prøverør, til å prøve inseminasjon først. 

Studien får han til å tenke nytt om noen av rådene han gir parene. 

– Dette med tidsaspektet er litt større sprik enn jeg hadde sett for meg så langt. Det har jeg lært av denne studien. 

Hans Ivar Hanevik er overlege ved Fertilitetsavdelingen Sør ved Sykehuset Telemark.

– Belastende behandling

Prøverør gir større sjanser for å få barn per forsøk. Det forklarer Peter Zoltan Fedorcsak. 

Han er professor ved Universitetet i Oslo og forsker blant annet på kunstig befruktning.

– Ett forsøk med inseminasjon kan gi 15 til 20 prosent sjanse for å lykkes. Ved prøverør oppnår man ofte 35 til 40 prosent per behandling, sier han.

Men prøverør krever ofte mer. Kvinnen må ta hormoner slik at flere egg modnes samtidig. Deretter henter legen ut eggene, forklarer Fedorcsak. 

– Prøverørsbefruktning er en ganske belastende behandling. Den oppleves nokså tung for familiene.

De første sju månedene i studien fikk 12 par i prøverørsgruppa alvorlige bivirkninger, mot ett par i inseminasjonsgruppa.

Studien opplyser at de fleste skyldtes hormonene eller at eggene ble hentet ut.

Ingen norske regler

Det finnes ingen norske regler for hva par uten kjent årsak bør begynne med. 

– Norske retningslinjer for hva som bør velges først, det har vi ikke. Så vises det jo her til internasjonale retningslinjer, som det da er fint å lene seg på, sier Hanevik.

Verdens helseorganisasjon anbefaler at par uten kjent årsak prøver selv i noen måneder, deretter inseminasjon, og til slutt prøverør hvis det ikke virker. 

Rådet bygger på få og svake studier, ifølge forskerne bak den nye studien.

Hanevik mener studien tydeliggjør konsekvensene av de ulike valgene.

– Det betyr ikke at det er feil å begynne med inseminasjon, eller at det alltid er riktig å begynne med prøverør. Det må fortsatt tilpasses den enkeltes situasjon.

Peter Zoltan Fedorcsak er leder for reproduksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus.

Hvem bør velge hva?

Begge legene peker på at alder spiller inn når man velger behandling. 

Fedorcsak anbefaler inseminasjon til par der kvinnen er under 35 år, har jevnlig menstruasjon og åpne eggledere, og der mannen har god sædkvalitet. 

– Har man imidlertid redusert sædkvalitet eller tette eggledere, kan sjansen for å lykkes med inseminasjon reduseres, og der kan man egentlig anbefale å starte med prøverør.

Det samme gjelder dem som er eldre enn 35 år, påpeker han.

Fedorcsak understreker at dette er hans egen vurdering. Studien har ikke undersøkt dette.

Hanevik mener unge par kan bruke studien til å velge inseminasjon.

– Innen to år i denne studien var det like mange som fikk barn hvis vi begynner med inseminasjon som hvis vi begynner med prøverør, sier han.

Paret og legen må sammen bli enige om valget, forklarer Hanevik.

– Vi kan ikke gjøre noe med pasienten som pasienten ikke vil, men pasienten kan heller ikke få oss til å gjøre noe som vi ikke vil.

Mange blir gravide på egen hånd

Flere av parene i studien ble gravide uten hjelp.

Hele 182 par ble gravide mens de ble vurdert for studien. Ytterligere 34 ble gravide før de rakk å starte behandlingen.

Hanevik mener dette er et viktig poeng å få frem.

– Det er jo de færreste pasienter vi har som overhodet ikke kan bli gravid på egen hånd, sier han.

Kilde: 

Lucy R. Prentice, Lynn C. Sadler, Karyn L. Anderson, et al (2026). In Vitro Fertilization or Intrauterine Insemination in Unexplained Infertility. Publisert i New England Journal of Medicine (NEJM). 

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS