Hva har fersk krabbe og reker i lake til felles? 

Begge har blitt nøye undersøkt av sjømatforskere. De ville finne ut hvor næringsrike ulike skalldyr er. 

Fra 2011 til 2021 har forskere samlet inn over 800 prøver av skalldyr både fra butikk, tokt og direkte fra fiskere. Prøvene har omfattet alt fra ferske krabber til reker i lake. 

Nå er prøvene analysert for mer eller mindre alle næringsstoffer vi kan analysere dem for: fett, protein, vitaminer, mineraler, aminosyrer, fettsyrer og kolesterol.

– Vi har sammenlignet våre nye tall med de eksisterende tallene som finnes i dag. Disse er gjerne veldig gamle, lånt fra andre land eller basert på et fåtall prøver. Vi vet derfor veldig lite om næringsinnholdet i skalldyr fra før.

Det sier forsker Amalie Moxness Reksten ved Havforskningsinstituttet (HI). 

Kan dekke behovet for mange næringsstoffer

Arbeidet inneholder prøver av blåskjell, kamskjell, reker, taskekrabbe, snøkrabbe, kongekrabbe, hummer og kreps. Både rå og kokte prøver ble analysert. Det var også ulike arter og ulike vev som ble analysert. 

Forskerne så at skalldyr generelt har et høyt innhold av protein, essensielle aminosyrer og omega-3-fettsyrer. I tillegg fant forskerne at stort sett alle skalldyrene som ble undersøkt, inneholder mye vitamin B12, vitamin E, jod, sink og selen. 

Men om det er D-vitamin du vil ha, så er ikke skalldyr en god kilde. Da må du spise fet fisk som sild, makrell, ørret eller laks.

Samtidig har forskerne sammenlignet funnene med referanseverdiene for hvor mye man bør få i seg av enkelte næringsstoffer. 

– Vår konklusjonen er at dersom du inkluderer skalldyr i kostholdet, vil du kunne dekke behovet for en rekke næringsstoffer samtidig, sier Moxness Reksten.

Stor variasjon i næringsinnholdet

Et av de andre viktige funnene er den store variasjonen av næringsstoffene i skalldyr. Innholdet av jod for eksempel varierte i stor grad mellom de ulike artene, men også innad i hver art. 

Innholdet av jod i innmaten av europeisk hummer varierte eksempelvis mellom 180–4.000 mikrogram. Det er den hummeren vi finner i norske farvann.

– Til sammenligning er anbefalt daglig inntak på 150 mikrogram per dag for voksne. Det vil si at det lett kan bli for mye jod. Spesielt hvis man spiser mye eller ofte innmat av hummer, sier sjømatforskeren og legger til: 

– Variasjoner i næringsinnholdet vil man finne i stort sett alle matvarer. Det handler i stor grad om variasjonen i hva skalldyrene selv spiser. Men også andre faktorer, som årstid, størrelse og geografisk område. 

Havforskerne har sammenlignet de nye tallene med tallene som finnes i den norske Matvaretabellen i dag. Ikke alle prøvene som ble analysert, finnes det eksisterende tall på. Men for dem som finnes, ble det funnet store forskjeller. 

Er hummer bare hummer?

Det høres kanskje relativt enkelt ut: hummer er vel hummer? Men neida, for det første finnes både amerikansk og europeisk hummer. Innholdet av næringsstoffer kan også variere ut ifra om det er rå eller kokt hummer. 

Derfor har forskerne også kommet med en anbefaling om å få frem mer av denne variasjonen, slik at det ikke bare er en gjennomsnittsverdi som blir oppgitt.

– Jeg tror veldig få som leser tallene man finner på næringsinnholdet i matvarer, er klar over at det faktisk ligger stor variasjon bak det ene tallet man ser. Dette bør komme tydeligere frem.

Sjømat er ikke bare fisk

I 2024 skal de nye norske kostrådene oppdateres. Forskningssjef Amund Måge i HI mener at vi trenger et bredere grunnlag når det kommer til sjømat. 

I dag heter det at vi bør spise fisk til middag to til tre dager i uken og gjerne som pålegg. Ifølge Moxness Reksten kan man få mange av de samme næringsstoffene som man finner i fisk, ved å spise skalldyr.

– I dag finnes det ikke noen konkret anbefaling om å spise skalldyr i de norske kostrådene. Heller ikke i de fleste land i Europa. I beste fall er skalldyr nevnt som «en del av et sunt kosthold». 

Hun tror at en del av grunnen til at det ikke er noen konkrete anbefalinger om hvor mye skalldyr vi kan spise, er fordi vi vet for lite om næringsinnholdet.

– I tillegg til å være full av næringsstoffer er det også mer bærekraftig å spise mat som finnes lenger nede i næringskjeden, sier hun.

Den fullstendige oversikten over næringsstoffene i skalldyr er også tilgjengelig i sjømatdatabasen til HI. 

Referanse:

Amalie Moxness Reksten mfl.: Exploring the nutrient composition of various shellfish available in Norway and their role in providing key nutrients. Journal of Food Composition and Analysis, 2024. Doi.org/10.1016/j.jfca.2024.106003.

Artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet er én av over 80 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra Havforskningsinstituttet?

• 

  Både forsker og hai dro på Syden-tur samtidig

• 

  Porsanger-torsk spiser mer reker enn naboen

• 

  Multiresistente bakterier fra sykehuset i Bergen gikk rett gjennom renseanlegget og ut i fjorden

• 

  Dei siste tre åra har den norske, vårgytande silda gjort noko snålt

• 

  Hvordan kan bitte små plankton være synlig fra verdensrommet?

• 

  Godt nedkjølt fisk hadde færre parasitter i fileten

Les flere saker fra Havforskningsinstituttet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER