Klokka på mobilen vekker oss om morgenen. Vi slår på radioen og pusser tennene med den elektriske tannbørsten mens kaffetrakteren lager kaffe til oss. 

I dag tar vi elektrisiteten for gitt. At vi har både lys og varme er en selvfølge for de fleste av oss. At vi kan lage varm mat på komfyren, ringe våre venner, sjekke sosiale medier eller skeie ut med en flytur er også en del av livet.

– En kraftig eksplosjon på sola kan slå ut strømmen på store områder, sier forsker Magnar Gullikstad Johnsen.

Gullikstad Johnsen er forsker og observatorieleder ved Tromsø Geofysiske Observatorium, tidligere kjent som Nordlysobservatoriet.

Stor fare for solstormer fremover

Sola koker og bobler som en vulkan. Med ujevne mellomrom bryter eksplosjoner ut. Det kalles solstorm. Det er disse solstormene som kan gjøre ugagn her på jorda.

– Når det kommer kraftige eksplosjoner, slynges det gass-skyer fra sola og ut i verdensrommet, såkalte korona masseutbrudd. Noen ganger treffer disse Jorda, sier Gullikstad Johnsen.

Det kan påvirke satellitter, radio, TV, mobiler, GPS-systemer, flyplassradarer, nødnettet – og strømmen kan bli borte.

Noen perioder er verre enn andre.

– Sola har en 11-års syklus der den veksler fra rolig til aktiv. Rundt den mest aktive perioden, solar maksimum, og årene etter, ser vi mye aktivitet med mange solstormer, sier Gullikstad Johnsen.

Akkurat nå er vi på solar maksimum, noe som betyr at det er større sjanse for oss å bli truffet av en solstorm.

Solstormer gir oss også nordlys. Og ekstra mye nordlys blir det nå mens vi er i solar maksimum.

Forskere deler størrelsen på solstormene som treffer jorda i kategorier, og de kan til en viss grad forutse når neste storm kommer.

Når kommer neste solstorm?

– Vi har 30-årshendelser som treffer i gjennomsnitt hvert 30. år, sier Gullikstad Johnsen.

På samme måte har vi 100-årshendelser og 1000-årshendelser.

– En 30-årshendelse vil blant annet kunne gi strømbrudd rundt byer eller i regioner, sier Gullikstad Johnsen.

Sist vi hadde en 30-årshendelse var i 2003. Den mørkla Malmø-området i Sverige.

Vi har enda ikke hatt en 100-årshendelse i nyere tid. En slik vil være mye mer kraftig enn en 30-årshendelse.

– Ved en 100-årshendelse kan vi i verste fall få et strømbrudd som dekker større regioner, sier Gullikstad Johnsen.

Han understreker at det er svært vanskelig å forutsi hva konsekvensene av slike hendelser vil bli, siden den teknologiske utviklingen skjer så raskt og hendelsene opptrer såpass sjelden.

Over 100 år siden siste store solstorm

Sist gang så store solstormer traff jorda, var i 1859 og 1921.

– Samfunnet var svært teknologisk underutviklet den gang sammenlignet med i dag. Så skadeomfanget etter disse hendelsene ble begrenset til telegrafnettene, sier Gullikstad Johnsen.

Telegrafstasjoner i hele verden ble rammet og flere begynte å brenne. 

Den neste 100-årshendelsen kan komme når som helst, siden det skal være om lag 100 år mellom hver gang. 

Med dagens teknologi vil vi bli hardere rammet enn vi gjorde i 1859.

Hvordan vil vi bli rammet?

– Umiddelbart etter eksplosjonen vil vi se effekten ved at mange radiokommunikasjonssystemer midlertidig slutter å virke, sier Gullikstad Johnsen.

Det vil si at radiokommunikasjon, mobiler, GPS-systemer og flyplassradarer jammes av den kraftige strålingen fra eksplosjonen.

Noen timer etter blir jorda truffet av en protonskur. Jordas magnetfelt leder denne inn i polområdene og fører til en fullstendig blackout i radiosystemer.

– Strålingsdosene for astronauter i verdensrommet og folk som jobber om bord på fly i polare strøk vil øke kraftig, og elektronikk på satellitter vil skades, sier Gullikstad Johnsen.

Etter rundt to dager vil den store gasskya som ble slynget ut fra sola, treffe jorda. Den kobler seg til jordas magnetfelt, og kraftig nordlys vil være synlig fra polområdene og langt sørover. 

Nordlyset er den synlige effekten av at svært store mengder energi tømmes inn i det nære verdensrommet og den øvre atmosfæren. Det er nå strømmen går.

USA kan miste strømmen i 17 år

Likevel er Gullikstad Johnsen optimistisk for Norge sin del.

– Vi i Norge er ganske bra rustet for en slik hendelse. Våre transformatorer er laget sånn at de kobler seg ut før de tar skade, og da vil strømmen i verste fall være borte i bare to til tre dager, sier Gullikstad Johansen.

Men ikke alle land er like godt forberedt for solstormer. Noen steder i USA har de regnet ut at strømmen vil være borte i 17 år om en 100-årshendelse rammer.

En 1000-årshendelse er vanskelig å se for seg, selv for forskere.

– Rent hypotetisk, dette vil ha svært dramatiske konsekvenser for teknologien vi opererer med i dag. Og vi ville kanskje ikke klare å oppfatte omfanget før den er over oss, sier Gullikstad Johnsen.

Romværmelding på dugnad

Sammen med sine kolleger følger Gullikstad Johnsen med på romværet fra Tromsø Geofysiske Observatorium. De kan varsle spesielt interesserte når en solstorm er på vei mot jorda.

– Vi varsler både Forsvaret og Statnett når en solstorm er på vei mot jorda, sier Gullikstad Johnsen.

Den informasjonen gjør at de kan forberede seg på både forstyrrelser i kraftnettet, brudd i radiokommunikasjon og problemer med satellittsystemer.

I fjor var det to større hendelser, der den største slo ut en transformator i Midt-Norge.

Denne varslingen gjøres på frivillig basis, fordi ingen andre gjør det.

I panelet på Arendalsuken deltok Odd Harald Hovland, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet. Han mener det er viktig at vi blir varslet om kraftig romvær er på vei mot jorda. 

– Romværvarsling må bli satt i system. Kan vi få ti timers varsel, så er det gull verdt, sa Hovland. 

Romvær ikke nevnt i  totalberedskapsmeldingen

Ordstyrer Nina Kristiansen fra forskning.no konfronterte Hovland med at romvær ikke var nevnt med et ord i totalberedskapsmeldingen.

– Jeg tar til etteretning at det ikke er med i meldingen, svarte Hovland. 

Gullikstad Johnsen innrømmer at han er bekymret for situasjonen. 

– Romvær er en del av det nasjonale risikobildet, men vi kan ikke holde på med dugnad i all evighet, sier Gullikstad Johnsen.

Hvis det blir sykdom på jobben, eller folk har ferie, blir ikke viktige instanser advart om at en stor solstorm er på vei mot jorda. 

– Vi har sendt et forslag til regjeringen der vi ønsker at de etablerer romværvarsling med UiT, Statens Kartverk og Meteorologisk Institutt som leverandører, sier Gullikstad Johnsen.

Målet er å få romvær på statsbudsjettet i 2026.

– Vi kan ikke unngå solstormer, men vi kan forberede oss, og minimere skadene med romværvarsling, sier Gullikstad Johnsen. 

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

• 

  Unik stress-studie: På denne seilskuten er mannskapet forsøkskaniner

• 

  Slik kan vi beskytte spedbarn mot farlige bakterier

• 

  Slik får du venner på nytt studium eller skole

• 

  Slik gir du barnet ditt en god skolestart

• 

  Hvorfor blir det flere lysende nattskyer?

• 

  Overfiske av verdifull fisk startet tidligere enn antatt

Les flere saker fra UiT Norges arktiske universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER