De gamle grekerne brukte metall fra meteoritter i smykker, ifølge studie

Forskerne har funnet spor av meteoritter i ringer som er flere tusen år gamle.

To bilder av en oval ring med en side av gull, dekorert med inngravert mønster, og en mørk, forvitret side.
Her er to av ringene som inneholder metall som antas å stamme fra meteoritter.
Publisert
Legg til forskning.no som en foretrukken kilde til dine google-søk.

Mystiske metaller fra verdensrommet som styrter ned på planeten vår og smeltes om til ringer til gamle konger og fyrster.

Det høres kanskje ut som noe fra en Marvel-film, men det er faktisk sant.

Og selv om disse ringene neppe har gitt brukerne superkrefter, har de vært symboler på makt og prestisje i antikkens middelhavsland.

I en ny studie, publisert i tidsskriftet Journal of Archaeological Science, har forskerne analysert en rekke metallgjenstander fra de berømte greske bronsealderfolkene minoerne og mykenerne, skriver ScienceAlert.

Fant meteoritt-spor i 13 ringer

Totalt har forskerne analysert over 100 gjenstander, særlig ringer, armbånd og kniver, som er mellom 3.800 og 3.000 år gamle. Blant ringene var det 13 som var spesielt interessante.

Ved hjelp av en såkalt XRF-skanning fant forskerne ut at disse ringene inneholdt nikkel og at de med stor sannsynlighet var laget med metall fra meteoritter.

Hva er XRF-skanning?

Røntgenfluorescens, også kjent som XRF, er en type ikke-skadelig røntgenskanning som kan brukes til å bestemme den kjemiske sammensetningen av en gjenstand.

Slik kan forskerne finne ut hvilke grunnstoffer, for eksempel metaller, det er i en gjenstand – som et gammelt smykke eller et våpen.

(Kilde: Statens Naturhistoriske Museum)

De 13 ringene var laget ved å smelte sammen ulike metaller, blant annet gull og sølv. I beste eventyr-stil ble flere av dem til og med funnet i gamle gravkamre.

En av ringene ble funnet på fingeren til en person som trolig var en slags yppersteprest, skriver ScienceAlert.

Kart over Hellas og områdene rundt, med nummererte punkter i svart og rødt som markerer ulike steder på fastlandet, øyene og i nærliggende regioner.
Her er de 33 arkeologiske utgravningsstedene som forskerne har undersøkt gjenstander fra. De røde tallene viser hvor ringene med nikkel ble funnet, der forskerne altså mener det ble brukt metall fra meteoritter.

Tror metallet er hentet fra et annet land

– Disse observasjonene har fått oss til å spekulere på om ringer laget av meteoritter kan ha vært populære maktsymboler blant fremtredende personer og medlemmer av den minoiske og mykenske eliten, skriver forskerne i studien.

15 gamle metallgjenstander, blant annet ringer, brosjer og ukjente, korroderte gjenstander, er utstilt på rekke mot en hvit bakgrunn med røde etiketter.
Her er et utvalg av gjenstandene som er analysert i studien. De som har en rød markering ved siden av nummeret, inneholder metall som antas å stamme fra meteoritter.

Forskerne mener at metallene sannsynligvis er importert fra Egypt.

Den tørre ørkensanden der bevarer nemlig materialet fra meteoritter bedre. I Hellas er det mer sannsynlig at de fleste meteorittene ville ha falt ned i havet, ifølge forskerne.

Opp igjennom historien har folk verden over brukt meteoritter til redskaper, våpen og smykker, skriver ScienceAlert: skraperedskaper på Grønland, økseformede gudegaver i Kina, smykker i det førkolumbiske Amerika og lykkebringende amuletter som beskyttet gjetere og kamelene deres i Egypt.

Meteor eller meteoritt?

Meteor er en glødende lysstripe av luft og gass på himmelen. Det oppstår når noe fra verdensrommet kommer inn i jordas atmosfære. Det som kommer inn i atmosfæren, kalles en meteoroide.

Hvis meteoroiden ikke brenner helt opp, slik at rester av den treffer bakken, kalles den en meteoritt. Eller en mikrometeoritt hvis den er under én millimeter.

(Kilde: Store norske leksikon)

©Videnskab.dk. Oversatt og redigert av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

Powered by Labrador CMS