Korallrevet i Midtsundet i Ryfylke består av en av de sørligste forekomstene av korallen Desmophyllum pertusum (Lophelia pertusa) som er dokumentert langs vestlandskysten.

– Økosystemet her er preget av en rik biologisk variasjon, men det er også sårbart, sier havforsker og korallekspert Pål Buhl-Mortensen ved Havforskningsinstituttet (HI). 

Revet ble først dokumentert i 2014. Det ble vernet mot fiske og bunntråling i 2016. 

– Kartleggingen viser at dette revet har en utstrekning på omtrent 100 meter. Dette er typisk for mindre, isolerte rev i norske fjorder. De har ofte en begrenset utbredelse, sier han.

Det finnes også andre korallrev i dette området. Disse revene er ikke vernet. Det var ikke tid nok til å undersøke alle. Derfor prioriterte forskerne revet som er vernet.

Fjordrev er små og unike 

Selv om fjordrevene ofte er forholdsvis små, er de unike i forhold til de som er lenger ute i havet. 

– Forskning har vist at revene som vokser i fjordene, har litt andre gener enn de som er ute i havet. Det er trolig på grunn av isolasjonen, sier Buhl-Mortensen. 

Norge har mange korallrev 

I norske fjorder og havområder er det mange større og mindre korallrev. De er bygd opp av kaldtvannskoraller, de aller fleste er Lophelia-rev.

Ifølge Buhl-Mortensen er slike rev en levende oase. De gir ly og næring til mange arter. Det stemmer også godt for det undersøkte revet i Midtsundet. 

– Blant høydepunktene observerte vi trollkrabber og lusuer, som er en fisk. De søkte tilhold i korallstrukturen, den fargerike korallen Anthothela grandiflora som mangler navn på norsk. Ikke minst så vi kjempefilskjell, medusahode og pigghå, sier han.

I tillegg kunne forskerne se spor etter menneskelig aktivitet. 

– Mellom korallgrenene kunne vi se fiskegarn. Det var nesten forsvunnet under korallene. Trolig er det derfor et gammelt garn fra før revet ble vernet.

Dårlig vær førte til korallundersøkelse 

Korallrevet ble undersøkt som en del av det pågående Mareano-toktet. 

Her kartlegger forskerne dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene i norske kyst- og havområder.

Etter planen skulle de ha undersøkt områder som er aktuelle for havvind i Nordsjøen. Dårlig vær gjorde imidlertid at de gikk inn i Boknafjorden. 

– Det er ikke mulig å gjennomføre de undersøkelsene vi skal ved stor bølgehøyde. Derfor valgte vi å bruke tiden på å kartlegge dette revet. Samtidig fikk vi testet utstyret slik at alt er klart når været løyer, sier Buhl-Mortensen. Han er prosjektleder for Mareano på HI. 

Brukte fjernstyrt undervannsfarkost 

Revet ble undersøkt ved hjelp av den fjernstyrte undervannsfarkosten «Freyja». 

– Den er blant annet utstyrt med kamera. Slik kunne vi dokumentere tilstand på korallene og observere hvilke andre arter som lever her, sier han. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet er én av over 80 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra Havforskningsinstituttet?

• 

  Forskarane får perlesnor-maneta til å tenne på alle pluggar

• 

  Om fisk får ei perlesnormanet midt i fleisen, kan skadane utvikle seg til store innsøkk i vevet

• 

  Ørreten drar gjerne på harrytur til Sverige

• 

  Sugekopper, kroker og lysorganer – slik avslører blekksprut-detektivene ulike arter

• 

  Barentshavet: Slik påverkar varmare hav matvanane til lodde, torsk og plankton

• 

  Forskere fant 70 ekstra arter med miljø-DNA

Les flere saker fra Havforskningsinstituttet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER