De fleste fisk er like varme eller kalde som vannet de lever i. Med andre ord, de er kaldblodige.

Men så finnes noen unntak, og et internasjonalt forskerteam ville finne ut hva som er poenget med å ha varmt blod når man er en fisk.

Ikke varme i hele kroppen

Hvithaien en varmblodig fisk. Det er også makrellstørje.

Likevel har ikke disse to fiskeartene en jevnvarm kroppstemperatur, slik mennesker har, men temperaturen er varmere enn vannet i visse deler av kroppen.

Den egenskapen er ikke nytt for forskere, men de har ikke vært sikre på hvilke fordeler det kan ha.

- Noen har trodd at å være varmblodig har gjort at fiskene kan svømme fortere, ettersom varmere muskler ofte er mer kraftfulle. Andre har trodd at det har gitt dem mulighet til å tåle større variasjon i temperaturen i vannet, og at de dermed er mer motstandsdyktige mot effektene av varmere vann i havet, sier Lucy Harding i en pressemelding. Hun er forsker ved Trinity College i Dublin.

Sensorer og data fra andre studier

Så de testet ut begge hypotesene. De koblet måleinstrumenter til fisk som de fanget og slapp dem fri igjen. Da kunne de måle vanntemperatur i fiskens leveområde, hvor fort fisken svømte og hvor dypt vann den var på.

I tillegg brukte de allerede innsamlede data fra andre studier.

Å kunne varme opp deler av kroppen hjelper dem ikke å takle endringer i vanntemperaturen noe bedre, mener forskerne bak studien. De tror dermed ikke at de er mer motstandsdyktige mot klimaendringer.

Men fisk som kan varme opp musklene ser ut til å kunne svømme 1,6 ganger så fort som deres kaldblodige slektninger.

Hastighet er smart for predatorer

Forskerne bak den nye studien tror at den raskere farten, som angivelig kommer av høyere kroppstemperatur, gir fisker som hvithaien og makrellstørja fordeler som predatorer.

Hvithaien er kjent for å ta grådig for seg i matfatet. Den er på toppen av næringskjeden der den lever. Makrellstørjene er også høyt oppe i næringskjeden, om enn ikke helt på topp.

Hvithaien og makrellstørja er likevel ikke helt varmblodige. De varmer bare opp deler av kroppen. Men i 2015 fant forskere ut at laksestørjen, Lampris guttatus, er helt varmblodig - som den første i verden.

Kjappere enn de andre i området

Funnet er omtalt i en artikkel i Science Direct fra 2015 - og studien er publisert i tidsskriftet Science. Forskning.no publiserte også en artikkel om funnet.

Laksestørjen lever på dypt og kaldt vann i havet. De fleste fisker som lever der, er skikkelig trege på grunn av kulda.

Men laksestørja har en fordel. På samme måte som hvithaien og makrellstørja er den en predator. De andre predatorene på så dypt vann ligger stort sett og venter på byttet sitt. Laksestørjen kan aktivt være på jakt.

Kroppstemperaturen dens varierer riktignok med temperaturen i vannet, men kroppstemperaturen er omtrent 5 grader høyere enn vanntemperaturen hele tiden.

Og varmen blir fordelt i hele kroppen. Det samme gjelder altså ikke hos hvithaien og makrellstørjen - som må nøye seg med varme der det trengs som mest.

Referanse:

Harding, Lucy., m. fl. (2021). Endothermy makes fishes faster but does not expand their thermal niche. Functional Ecology.