Til tross for høy dødelighet i oppdrettsanleggene, har Mattilsynet bare anmeldt én sak om fisk i løpet av to år.

Sammenliknet med andre husdyr, er dette veldig lite.

I samme tidsrom, 2022 til 2023, anmeldte Mattilsynet til sammen 110 saker om husdyr på land.

– Vi ble ikke overrasket over de store forskjellene, sier Øystein Klakegg, en av forskerne bak den nye studien.

Han har selv jobbet i Mattilsynet og vet hvordan det er. Nå stiller han og kollegaene spørsmål ved om oppdrettsfisken egentlig har det rettsvernet som dyrevelferdsloven faktisk gir.

For hvorfor er forskjellene så store?

Vanskelig å sjekke

Det er flere årsaker, tror Klakegg, som i dag er forsker ved Høgskolen i Molde.

– Det er ganske enkelt mange flere dyreeiere på land.

I tillegg er det mye enklere å føre tilsyn på land, mener han.

– Du kan bare kjøre ut og banke på en dør. Men det er mye mer styr å komme seg ut til oppdrettsfisken, sier Klakegg.

Hvis Mattilsynet skal sjekke om laksen i sjøen har det bra, må de ofte ut med båt. Og det må gjerne skje i samarbeid med oppdretterne selv, noe som gjør det vanskelig å komme på overraskelsesbesøk.

Men ifølge Klakegg har Mattilsynet blitt flinkere til å få hjelp fra andre, for eksempel Kystvakten. Da kan de komme på uanmeldte besøk og eventuelt avdekke brudd på dyrevelferdsloven.

Likevel er det lettere å se hva som er galt med dyrene på land og enklere å avdekke alvorlige skader enn hos laksen, ifølge Klakegg.

Skarpskodde jurister

Det kan også være veldig ressurskrevende å anmelde. Ofte er det vanskeligere å bevise hva som har skjedd med laksen, og bevisbyrden kan fort bli et hinder, forklarer Klakegg.

– Det er ofte skarpskodde jurister man møter hos oppdrettsanleggene, sier han.

Klakegg tror heller ikke Mattilsynet kommer seg så ofte ut som de ønsker, på grunn av for få ressurser.

To saker endte med straff

Da Klakegg og kollegaene tok for seg de siste 20 årene, fant de bare 17 saker som handlet om dyrevelferd på oppdrettsfisk. Kun to av dem endte med straff.

Flere av dem endte med bøter der selskaper måtte betale penger. Noen ble henlagt, og én endte med frifinnelse.

– Dette svekker den effekten loven har, sier Klakegg. 

Straff kan nemlig ha stor betydning for om næringen vil følge dyrevelferdsloven.

– Det kan ha en avskrekkende effekt og føre til mer ansvarlig drift, sier han.

Motsatt kan mangel på straff føre til mindre respekt for loven, ifølge forskeren.

• Les også: – Det mørkeste kapittelet i norsk husdyrbruks historie
  

Stadig flere blir opptatt av fiskevelferd

– Fisk betyr kanskje ikke så mye for folk som andre husdyr, sier Klakegg.

Han mener holdningen om at fisk ikke kjenner smerte, kommer tydelig frem i rettssakene om fiskehold. 

– Dette harmonerer verken med dyrevelferdsloven eller det vi vet fra forskning på fisk, nemlig at de har et sansesystem og kan kjenne smerte, sier Klakegg.

Men han tror holdningene er på vei til å endre seg.

– Dette skjer både i takt med at vi vet mer om hvordan fisken har det og at stadig flere blir opptatt av fiskevelferd, sier han.

Han påpeker at mange lakseoppdrettere er opptatt av dyrevelferd.

• Les også: Fisk føler 10 minutters intens smerte når de dør av kvelning, ifølge studie

– Har aldri blitt gjort før

Ifølge Klakegg kan Mattilsynet gjøre mer enn å anmelde når de oppdager brudd på dyrevelferdsloven.

De kan for eksempel gi overtredelsesgebyrer, som ikke er en strafferettslig reaksjon, men en administrativ reaksjon.

– Det kan hende Mattilsynet ser på dette som like effektivt som en anmeldelse. Da må oppdretterne gjerne betale større summer, og alle parter sparer tid og ressurser på å unngå en rettssak, sier Klakegg.

For eksempel fikk oppdrettsselskapet Tombre nesten to millioner kroner i bot for brudd på dyrevelferdsloven, ifølge Intrafish.

Og nylig vedtok Mattilsynet å trekke tilbake godkjenning for et anlegg i Tromsø kommune. Anlegget driftes av Arctic Ocean Farming AS.

– Det er et veldig inngripende tiltak og noe Mattilsynet aldri har gjort før, sier Klakegg.

Mattilsynet mener dyrevelferden er for dårlig

Mattilsynet er enig i at tilsynet med velferd for oppdrettsfisk er utfordrende. 

– Næringen har utviklet seg i et tempo som myndighetene ikke har klart å henge helt med på. Både samfunnets og oppdrettsnæringens holdning til dyrevelferd for fisk har også utviklet seg, skriver Bård Skjelstad, direktør for tilsynsdivisjon akvakultur i Mattilsynet, i en e-post til forskning.no.

– Når det er sagt, er det Mattilsynets klare oppfatning at dyrevelferden hos dagens oppdrettsfisk ikke er god nok, og behandling mot lakselus er en av hovedårsakene, skriver Skjelstad.

Mattilsynet får ofte melding først i ettertid om alvorlige forhold i oppdrettsnæringen, forteller han. Dette fører med seg en forsinkelse i muligheten til å dokumentere forholdene, og hvis saken anmeldes, vil politiet komme enda senere på banen. 

– Ofte vil da fisken det gjelder, være destruert eller slaktet. Dette skaper utfordringer med hensyn til bevissituasjonen. I oppdrett av fisk er det dessuten mye biologi, og ofte kan det være vanskelig å identifisere hva som er resultat av dårlig drift og hva som er biologiske, uforutsette hendelser, skriver Skjelstad.

Mattilsynet ønsker seg betydelig høyere overtredelsesgebyrer. Det mener de vil ha en forebyggende effekt og bidra til færre lovbrudd. Dette spilte de nylig inn til regjeringen, forteller Skjelstad. Dessuten skal Mattilsynet i år jobbe med å tydeliggjøre dyreeiers ansvar for dyrevelferden i akvakultur, forteller han.

Referanse:

Øystein Klakegg, Marianne Glærum og Trygve Poppe: Dyrevelferd i akvakultur: En studie av Mattilsynets anmeldelser av brudd på dyrevelferdsloven og utfallet av disse. Kritisk Juss. 2025

LES OGSÅ

Derfor bør du kjøpe hel laks i stedet for filet, ifølge forsker

Rømt oppdrettslaks blir mer lik villaks over tid – hva skjer når de får barn sammen?

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på