Brunrotter ser ut til systematisk å jakte på flaggermus i Nord-Tyskland, ifølge tyske forskere.

I den nye studien, publisert i tidsskriftet Global Ecology and Conservation, skriver forskerne at rotter ved to grotter angriper og spiser flaggermus som prøver å gå i dvale.

Forskerne skriver at de først håpet at dette måtte være et sjeldent tilfelle, men at det viste seg å være mye mer organisert enn det.

Undersøkelsene deres avdekket at brunrotter jakter på flaggermusartene vannflaggermus og  børsteflaggermus. 

Kan true bestander

Jakten foregår på to av de viktigste stedene der flaggermus overvintrer i Nord-Tyskland og forskerne er redd for at rotteangrepene kan true bestandene.

I 2020 satte forskerne opp infrarøde kameraer ved flaggermusgrotta Segeberger Kalkberg.

I løpet av fem uker fanget de opp 30 jaktforsøk og 13 bekreftede tilfeller der rotter drepte flaggermus.

De fant også rester av minst 52 flaggermus samlet på ett sted – et tydelig tegn på at rottene spiser dem regelmessig og kanskje til og med hamstrer mat, ettersom ikke alle kadavrene var helt oppspist, ifølge forskerne.

Videoene viser to jaktmetoder. Rottene fanger enten flaggermusene i lufta eller angriper dem når de lander.

Rottene ligger i skjul, kaster seg frem og biter raskt. Hvis flaggermusen ikke dør med én gang, holder rotta den fast med forbeina og biter igjen.

Forskernes bilder viser at brunrottene, som er mye større enn flaggermusene, lett kan overmanne og bære dem vekk.

Mellom 2021 og 2024 fant forskerne lignende spor også ved grotten Lüneburger Kalkberg. Her fant de også mange flaggemuskadavre – ordnet på samme måte som ved den første grotten. Det tyder på at rottene har utviklet en fast jaktstrategi, ifølge forskerne.

– Fungerer som felle

Rune Sørås er flaggermusforsker og biolog ved NTNU. 

Han sier at han synes det er interessant at de tyske forskerne har gjort gode opptak av denne tidligere udokumenterte atferden, spesielt hvordan brunrottene fanger flaggermusene i luften.

Han peker derimot på en detalj. Forskerne har hengt et sort stoff opp på veggene rundet inngangen til grotta. Dette har de gjort for å få bedre bilder, men dette kan også ha gjort det lettere for rottene å klatre opp dit. 

– Det som ikke kommer tydelig frem, er at dette oppsettet er laget spesifikt for at flaggermusene må fly gjennom den relativt lille åpningen for å komme inn og ut av hele eller deler av gruven, sier Sørås til forskning.no.

Slike løsninger settes vanligvis opp for å kunne telle flaggermus automatisk når de flyr inn og ut av grotten, men i dette tilfellet fungerer det i praksis som en felle, ifølge Sørås.

– Så det faktum at rottene har lært seg å jakte på denne måten ved hjelp av menneskelige «installasjoner», er spennende. Men funnene i Lüneburger bærer ikke nødvendigvis preg av det samme, sier han.

– Dyr som spiser flaggermus ikke nytt

Sørås peker på at det også er andre dyr enn rotter, som kjøttmeis i Ungarn, som spiser flaggermus i dvale.

– Flaggermusrestene forskerne fant i sprekker i Lüneburger kan for eksempel være ren åtseleting. Altså at flaggermusene har dødd av næringsmangel i løpet av vinteren og deretter blitt spist, så jeg synes forskerne drar det litt ut av proporsjoner. Men atferden til rottene er likevel interessant, sier han. 

Om dette kan få betydning for flaggermus her i Norden syns Sørås det er vanskelig å si noe om. Vi har nemlig ikke så mange gruver med så store overvintringskolonier i vår del av verden. Vi har heller ingen gruvesystemer med lignende «innflyvningsluker» her i Norge, sier Sørås.

– I realiteten har vi lite kunnskap om hvor mesteparten av flaggermusene overvintrer i Norden, men teorien er jo at mange overvintrer dypt inni bergsprekker, tømmerstabler, jordkjellere eller i steinurer.

I denne videoen kan du få se og høre mer om hva flaggermusene her i Norge gjør når vinteren kommer:

LES OGSÅ

Ingen så denne krabaten på over 100 år. Så ble den fanget i et nett

Forskere har klart å sette mus i dvale. Hva med astronauter?

Opptatt av klima og miljø?

Her får du jevnlige utslipp av nyheter fra forskning.no om klimaendringer, miljø, forurensning og truede arter.

Meld meg på nyhetsbrev