Forskere måtte gå grundig til verks for å være sikre på hva de hadde funnet.

Ingen så denne krabaten på over 100 år. Så ble den fanget i et nett

Nå håper forskere at arten ikke utryddes i truet regnskog. 

For 107 år siden fikk forskere fatt i en flaggermus i Brasil. Det var første gang noen hadde fanget arten. 

Flaggermusen ble studert nøye og vitenskapelig beskrevet. 

Den var brun som en hvilken som helst flaggermus og hadde veldig store ører i forhold til mange andre flaggermusarter. 

102 år gikk, og ingen så noe mer til den. Alt vitenskapen hadde, var et dødt eksemplar på The Natural History Museum i London. 

Fanget i nett

Litt ekstra morsomt var det trolig for et brasiliansk forskerteam å oppdage den på nytt. Forskerne arbeider ved Universidade Federal do Paraná i Brasil. 

Det skjedde under en feltekspedisjon i 2018. Ved hjelp av et nett satt opp i utkanten av et skogsområde, ble den omsider fanget. 

Forskerne sammenlignet flaggermusen med en annen, tropisk flaggermus som også har store ører, men som er et vanlig syn i området.

De to flaggermusene var helt forskjellige, sa forskerne – overbevist om at fangsten deres var mer spesiell. 

Onde tunger vil kanskje hevde at den gjenoppdagede flaggermusen ikke er så forskjellig fra den mer vanlige Histiotus velatus, som du ser bilde av her.

Avslørt av hudfold

Forskerne tok med den spesielle flaggermusen til et museum i Brasil. Der fortsatte de å sammenligne med hundrevis av andre flaggermuseksemplarer i nær slekt. 

Først da ble de sikre nok til å konkludere med at ja – dette måtte være Histiotus aliensus. Det vitenskapelige navnet fikk den da den ble beskrevet for mer enn 100 år siden. 

Histiotus aliensus er 10 til 12 centimeter stor og har i forhold til kroppsstørrelsen digre, ovale ører, skriver forskerne i den vitenskapelige artikkelen. Den er publisert i tidsskriftet ZooKeys. Den er også omtalt i en pressemelding fra universitetet.

En liten, men viktig forskjell er en hudfold som kobler ørene sammen. Hos H. aliensus stikker den et par millimeter ut. 

Hos Histiotus magellanicus, som skal være flaggermusarten som ligner mest, er det nesten ikke tegn til en slik hudfold. 

H. aliensus i full prakt.

Vet ikke noe om bestanden

Den gjenoppdagede flaggermusarten er oppført med manglende data på Red List. Man vet altså ikke mye om hvor stor bestanden er eller om den er økende eller synkende. 

I den vitenskapelige artikkelen opplyser de imidlertid om at områdene den lever i, regnskogen ut mot Atlanterhavet, er under sterkt press fra jordbruket. 

Ett lyspunkt ser forskerne likevel: 

– Den nye oppdagelsen av H. aliensus i Palmas er i et beskyttet område, og det tyder på at minst én populasjon av arten kan være beskyttet, skriver de. 

Ape var antatt utryddet i 65 år

Det skjer iblant at dyr ikke har blitt observert på svært lenge og så blir funnet igjen.

Ingen så Velvet Pitcher Plant på 101 år.

Svart løveape, som forskning.no nevnte i en artikkel i 2020 om truede dyr, var antatt utryddet i 65 år før den ble gjenoppdaget i 1970. 

Og i 2017 publiserte forskning.no en artikkel om trehummeren, som var antatt utdødd i 80 år før forskere gjenoppdaget den på begynnelsen av 2000-tallet. 

På en frittstående havklippe fant de 24 individer samlet i en busk. I den busken fantes med andre ord hele verdens populasjon av det som er verdens største vingeløse insekt. 

101 år i skjul

Guinness World Records har en egen liste på nettsidene sine over dyr og planter som har blitt gjenoppdaget etter flere tiår. 

Der nevner de blant annet Somali sengi, et lite pattedyr som ingen observerte på et halvt århundre. Så ble det funnet igjen i 2020. 

På lista står også Velvet Pitcher Plant – en kjøttetende plante som ble funnet igjen 101 år etter at den sist ble observert i 1918. 

________________________

Saken ble oppdatert 6. oktober kl. 13.39:  

Vi skrev i den først publiserte versjonen at flaggermusen hadde «merkelig store ører i forhold til flaggermus-artene vi kjenner i Norge ». Den observante leseren Erling Flem har hatt flaggermus-forskere på besøk på sin egen gård - han gjorde oss oppmerksom på at vi har arter med digre ører også her hjemme. For eksempel brunslangøre, som du kan se bilde av hos Gemini.no. Vi har rettet opp.

Referanse: 

Cláudio, Vinícus C., Ameida, Brunna., Noaves, Roberto L. M., Navarro, Marcos A., Tiepolo, Liliani M. og Moratelli, Ricardo.  Rediscovery of Histiotus alienus Thomas, 1916 a century after its description (Chiroptera, Vespertilionidae): distribution extension and redescription. ZooKeys.

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS