På dataskjermene vises musehjernen i flere vinkler. Så klikkes det, og et lite område i hjernen markeres med en farge. 

Et klikk videre skjer det noe med fargemarkørene. Områdene som er merket, endrer seg litt i tonene og et par nye områder lyser opp. På de neste klikkene endres det litt til, og så litt til.

Dette handler om dypdykk gjennom ulike alderstrinn i musehjernen i det nye 4D-atlaset. 

Atlaset er laget av forskere ved Universitetet i Oslo (UiO). 

– Hjernen er litt som et univers. Det er fortsatt så mye ukjent der. Vi har sannsynligvis like mye igjen å finne ut, som det vi vet per nå, sier Heidi Kleven. 

Hun er forsker på Avdeling for molekylærmedisin ved Institutt for medisinske basalfag på UiO. Nå jobber hun med forskningsinfrastrukturen EBRAINS.

Atlaset fungerer som Google Earth for hjernen

Et hjerneatlas er et tredimensjonalt digitalt kart som kan fungere som et slags Google Earth for hjernen. 

Det kan studeres fra ulike vinkler, og kan vise mange typer informasjon om hjernens struktur og funksjon. 

I slike atlas kan forskere samle ulike typer informasjon som hører til samme sted i hjernen.

Hjernen hos mus og hos oss mennesker har mange grunnleggende fellestrekk. Derfor kan hjerneforskere bruke musehjernen som modeller for å forstå hvordan hjernen er organisert og hvordan hjernens systemer fungerer, forklarer Kleven.

Milliarder av nerveceller kommuniserer

– Det er nyttig i forskningen på hvordan disse systemene påvirkes av sykdom eller ulike typer behandling, sier forskeren.

I de ulike områdene av hjernen finnes det milliarder av nerveceller som kommuniserer med hverandre. 

De styrer tanker, følelser, atferd og bevegelser, og behandler alle inntrykkene som sansene tar inn.

Musehjernen er mye mindre enn hos mennesket. Den har glatt overflate, mens vår hjerne har dype furer og kompliserte folder som gir større hjernebark.

Det nye med dette atlaset, er at det viser utvikling over tid

I atlaset, kalt DeMBA, kan du følge hjernens utvikling, helt fra dag 4 etter fødsel og opp til dag 56, hvor musa er voksen. 

Atlaset viser musehjernens vekst gjennom 53 alderstrinn. Disse kan du klikke deg gjennom trinn for trinn eller studere som en film. 

Det som gjør at atlaset ikke bare er tredimensjonalt, men også firedimensjonalt, er nettopp at det viser musehjernens tidlige utvikling.

– Hos mennesket begynner hjernen å utvikle seg allerede i svangerskapsuke 4. Den utvikler seg aller mest de første 5 årene av livet, men regnes ikke som fullt utviklet før i 25-årsalderen, forklarer Kleven.

Kan være nyttig for forsking på autisme, schizofreni og ADHD

Atlaset kan brukes i hjerneforskning. 

Det kan være nyttig for de som forsker på hjernesykdommer som ofte blir synlige etter hvert som barnet vokser, slik som autisme, schizofreni og ADHD.

Forskere kan nå lettere sammenligne hva som er likt og ulikt i ulike alderstrinn, når de vil lage seg en teori om når i utviklingen noe skjer, forklarer forskeren.

– Det blir som en tidsmaskin hvor du kan plassere dataene dine i rett utviklingstrinn og sammenligne med data fra andre aldre. Slik vil forskerne kunne få høyere presisjon i studiene sine, sier Kleven.

Forskerne gjenbruker andres forskning

Med atlaset kan forskerne lage bildeserier i alle mulige vinkler, eller du kan vise hjernens former fra utsiden eller innsiden. Setter man pekeren på et område, vises navnet på latin.

– Dette atlaset bygger på gjenbruk av åpent tilgjengelige bildevolumer som er laget av andre forskere, sier Kleven.

Hun forteller at det er til stor hjelp for dem at forskere nå deler dataene sine slik at de kan gjenbruke dem. Det sparer mye arbeid og ressurser.

Referanse:

Harry Carey, Heidi Kleven mfl.: DeMBA: a developmental atlas for navigating the mouse brain in space and time. Nature Communications, 2025. Doi.org/10.1038/s41467-025-63177-9

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  – Fascisme må møtes med kunnskap

• 

  Skjermbruk i skolen: – Mye av kritikken handler egentlig om privat bruk

• 

  Nei, mannlige lærere er ikke bedre på digitale ferdigheter enn kvinnelige lærere

• 

  – Vi må være like opptatt av å få mannen inn i familien, som å få kvinnen ut i jobb

• 

  Hvorfor straffes ikke hatprat rettet mot kvinner?

• 

  Asiatiske ledere i sosiale medier: Deler damehistorier, gir råd i radioprogrammer og viser seg fram i lek med katter

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER