Borte bra, men hjemme best. Eplet faller ikke langt fra stammen. Det er ikke gull alt som glimrer.
Dette er noen eksempler på ordtak de fleste nordmenn kjenner og forstår betydningen av. Ifølge ordboka NAOB er et ordtak «en fast språklig vending som sammenfatter en allmenn erfaring eller leveregel, ofte i billedlig form».
– Ordtak er en slags kognitiv snarvei. De gjør ting enklere enn de egentlig er. Vi vet at ting er litt mer kompliserte, men ordtak overfører kondensert erfaring på en veldig effektiv måte, sier Han Lamers.
Han er professor i klassiske språk og direktør ved Det norske institutt i Roma, som tilhører Universitetet i Oslo (UiO).
– Alle husker dem lett fordi de er så korte og fordi de har en slags rytme. Det er ikke så lett å finne ut av hvor de kommer fra, men de har blitt brukt fra generasjon til generasjon, sier Lamers.
Enkelheten og det uvisse opphavet er noe av styrken til ordtakene. De bidrar til å knytte oss sammen i et fellesskap. De uttrykker noe det er lett å forstå og være enige om.
Håndskrevne hemmeligheter
Faktisk er det et eget fagfelt viet til ordtakene. Det kalles parømiologi, og her møtes både lingvister, historikere, kulturhistorikere og andre grener av vitenskapen.
Nå har Lamers sammen med UiO-kollega Toon Van Hal skapt litt oppstandelse i forskningsmiljøet som forsker på ordtak.
De to var på biblioteket i Orléans i Frankrike for å se på gamle håndskrevne manuskripter. Ordtak var ikke det egentlige hovedmålet med besøket, men som forskere hadde de øynene med seg.
Den første siden i manuskriptet Proverbes Grecs hvor forskerne fant de ukjente ordtakene.(Kilde: Médiathèque d’Orléans/Byzantine and Modern Greek Studies)
– Når man blar gjennom manuskripter om emner man er interessert i, er det alltid en mulighet for at man snubler over noe ingen visste eksisterte, sier Van Hal, som også er professor ved Universitetet i Leuven i Belgia.
Det de plutselig hadde foran seg var en samling med greske ordtak. Først antok de at det bare var snakk om allerede kjente ordtak. Det er uansett spennende å finne dem i et ukjent manuskript.
Men det viste seg at manuskriptet inneholdt overraskende mange hittil ukjente ordtak.
Øyhopping i Hellas
Ordtakene var samlet inn av den greske presten Hermodorus Rhegius på 1600-tallet. Han var allerede kjent som ordtaksamler, men hadde ikke mer enn 30 slike på CV-en da Van Hal og Lamers kom over håndskriften i Orléans.
– Vi vet egentlig ikke så mye om Hermodorus. Vi vet at han dro fra Hellas for å studere i Roma, og at han dro tilbake til De egeiske øyer på misjonsoppdrag for den katolske kirken.
Her drev han en slags misjonerende øyhopping i Egeerhavet, på jakt etter sjeler han kunne omvende fra den gresk-ortodokse til den katolske tro. Og underveis skrev han ned ordtak han støtte på.
– Det er vanskelig å si hvorfor han var så interessert i disse ordtakene. Det kan hende de var et slags verktøy han kunne benytte seg av i jobben som prest. At han brukte dem i taler eller i skrift for å kommunisere enkle sannheter med lokalbefolkningen, sier Lamers.
Annonse
Fra 30 til 120
Manuskriptene der Hermodorus skrev ned ordtakene har gått tapt, men de har likevel funnet veien vestover til Frankrike.
Veien er kronglete og ikke helt kartlagt, men de endte i hvert fall opp i manuskriptet til legen Louis Gaudefroy som Lamers og Van Hal fant på biblioteket i Orléans.
– Det som fascinerer meg mest, er nettopp denne lange reisen. Den viser at flere lærde gjennom tidene har syns det var verdt å samle disse ordtakene, skrive dem ned og ta vare på dem, sier Van Hal.
30 av Hermodorus’ ordtak var kjent gjennom andre kilder, men i Gaudefroys manuskript, som ble donert til biblioteket etter hans død i 1725, får de selskap av 90 nye og ukjente visdomsord.
Han Lamers og Toon Van Hal er fascinert av den lange reisen ordtakene har tatt.(Foto: Adriana Abbrescia/Han Lamers)
Her er noen eksempler på ordtak de oppdaget
Tungen har ingen bein, men den kan knuse bein.
Den dumme gjør seg rik i sine tanker, og den late i sine ord.
Man kjenner ikke svømmeren når han går ut i vannet, men først når han kommer opp igjen.
Den som står utenfor koret, kan mange sanger.
Den som spytter mot himmelen, spytter seg selv i ansiktet.
Eddik man får gratis, smaker som honning.
Har klosteret brød, vil det aldri mangle munker.
Om å miste ringer og søle olje
Temaene for de nye ordtakene spriker i mange retninger.
– De kan være veldig spesifikke for et område de kommer fra. Mens andre har et mer universelt preg, sier Lamers.
Når han blir spurt om å plukke ut en favoritt, velger han seg «Man kan miste ringen, men man beholder likevel fingeren».
– Det kan for eksempel bety at man kan miste rikdom eller eiendom, men man beholder kroppen, eller livet. Jeg liker at det bruker et så konkret bilde for å uttrykke en mer generell tanke. Det skjer ofte i ordtakene Hermodorus samlet, sier han.
Van Hal liker ordtaket «Vi sølte olje, men den falt i gryta».
– Jeg synes det er et herlig bilde for å uttrykke at et uhell har skjedd, men at det ikke ble noen virkelig stor skade, sier han.
Annonse
Forskerne vil finne ut mer
Det er også eksempler blant de gamle ordtakene som forskerne mener er aktuelle for oss som lever i dag. Blant annet «Gjør det presten sier, men gjør ikke det han gjør».
– Som jesuitt tar Hermodorus med en viss iver med seg ordtak der grekerne gjør narr av sine ortodokse prester. I Belgia, hvor jeg jobber mesteparten av tiden, har kirken knapt noen makt lenger. Men andre institusjoner har tatt dens plass – institusjoner som høylytt forkynner moral uten alltid å etterleve den selv eller omsette den i praksis. Dette ordtaket er et fint speil for dem, synes jeg.
Hittil har de konsentrert seg om å kartlegge ordtakene og rekonstruere reisen de har tilbakelagt fra De greske øyer til Midtøsten og derfra til Frankrike.
Samtidig åpner det seg uendelig med muligheter for videre og mer dyptpløyende studier.
– Vi vil gjerne finne ut mer om Hermodorus og ordtakene hans. Hvor de kommer fra og hvilke som fortsatt er i bruk, sier Lamers.
Referanse:
Toon Van Hal og Han Lamers: Ninety new Greek proverbs of Hermodorus Rhegius: edition and textual history. Byzantine and Modern Greek Studies, 2026. Sammendrag. Doi.org/10.1017/byz.2025.10057
