Trenger vi egentlig musikere, forfattere og filmprodusenter nå som KI kan gjøre jobben? 

Debatten raser rundt bruken av kunstig intelligens i kulturbransjen. Det mye tvil og uro. 

Forlaget Bonnier brukte nylig et KI-generert bilde som forside på en bok. KI-bandet Vestavind er booket til flere norske musikkfestivaler. Både illustratører, fotografer og musikere blir urolige av slikt.

Kunstnere gikk i 1. mai-tog i fjor for reguleringer av KI

I fjor gikk kunstnere og artister i 1. mai-toget under parolen «KIKI». KIKI er en aksjonsgruppe som ønsker reguleringer av KI for å beskytte opphavsrettigheter, kultur og samfunn. 

Nå er ikke kunstig intelligens et nytt fenomen innen forskning, så hva er det forsket på så langt? Og hvordan kan forskning bidra til å beskytte kunst og kunstnere, samtidig som forskerne tar i bruk ny teknologi?

De neste årene skal norske forskere undersøke hvilke etiske, kulturelle og samfunnsmessige konsekvensene KI har for kreative yrker.

Dans mellom menneske og maskiner – viktig grunnforskning for fremtiden

Diego Antonio Marín Bucio og Benedicte Wallace har trent opp kunstig intelligens til å danse. 

De to er forskere ved RITMO Senter for tverrfaglig forskning på rytme, tid og bevegelse ved Universitetet i Oslo (UiO). 

Bucio er i stipendiat ved RITMO og også utdannet danser. 

I forskningen sin har han danset sammen med en avatar. Den kunstige intelligensen hjelper danseren. 

Forskeren blir utfordret av en avatar

Samtidig utfordrer avataren ham ved å komme opp med nye måter å bevege seg på. Den responderer, men på uvante måter.

Den andre forskeren, Benedicte Wallace, har hatt hiphopdansere inne i laben. 

Der har de danset, og deretter trent opp en modell i form av en kropp på skjermen. Bevegelsene som er lagt inn i datamodellen, kan man også oversette til en robot. 

Modellen gjorde av og til «umulige» ting, altså der det oppsto såkalte feil eller glitcher, forteller Wallace.

Grunnforskning kan være frustrerende

Datamodellen eller avataren gjør også bevegelser som de menneskelige danserne ikke forventet, eller fysisk kan gjøre selv. 

Det er her læringen og kreativiteten oppstår. 

På sikt ønsker forskerne ved RITMO å kunne lage en robot som kan bevege seg i eksempelvis ulendt terreng. Dette er en del av grunnforskningen ved senteret.

For forskerne er det frustrerende at de ennå ikke vet hva en robot som kan gå i ulendt terreng, skal brukes til. Samtidig er dette et viktig poeng ved grunnforskning.

For dette er et viktig premiss for eksperimentell eller teoretisk forskning. 

Den skal skaffe ny kunnskap om det grunnleggende i fenomener. For forskerne her handler det om kunstig intelligens og roboter, uten direkte sikte på en bestemt praktisk bruk.

Samspill mellom mennesker og KI

For at en robot skal oppleves som behjelpelig, bør den oppføre seg menneskeaktig, mener forskerne. 

En robot som skal gi en beboer på et gamlehjem et glass vann bør ikke virke skremmende på den eldre.

– Derfor er det viktig at tempo og retning på bevegelsene imiterer et menneske, sier Alexander Refsum Jensenius.

Han er professor i musikkteknologi og senterleder ved RITMO. Jensenius er også i gang med å lede ett av regjeringens seks KI-sentre: MishMash Senter for KI og kreativitet.

– Det er mye fokus på generativ KI nå om dagen, men vi er opptatt av å få til et godt samspill mellom menneske og maskin, understreker Jensenius.

Forsker for å bevare norsk kulturarv

Forsker Olivier Lartillot er med på et prosjekt som trener opp kunstig intelligens etter hardingfelelyd. 

Lyden er hentet fra samarbeidspartneren Nasjonalbibliotekets arkiver. Et av målene med prosjektet er å bevare lyden av hardingfela. 

Det er et faktum at mye musikk kommer til å bli KI-generert, så det å legge til rette for at vi har hardingfele som en del av den kunstige intelligensens repertoar, er viktig, mener forskeren.

– Hardingfelemusikk er jo tradisjonelt ikke nedskrevet, og musikken er både rik og ganske kompleks. Den har mange veldig raske toner, og rytmen er vanskelig å beskrive. Her kan KI‑basert automatisering være til stor hjelp, forteller Lartillot .

For å trene KI‑systemet trengs også tett samarbeid med hardingfelemusikere. 

Lartillot forteller at studenter fra Norges musikkhøgskole (NMH) tar del i prosjektet. De går gjennom og korrigerer transkripsjonene som KI foreslår.

Digital bevaring av kultur

Språkrådet jobber litt likt som RITMO. De trener opp kunstig intelligente språkmodeller på det norske språket. 

I tillegg til å utvikle ny KI-teknologi, er også noe av målet til både prosjektet på RITMO det samme: Å verne om norsk kultur.

Innebærer digitalisering av norsk kulturarv at vi samtidig godtar at kunstig intelligens får en plass i kunst og kultur?

Alexander Refsum Jensenius mener at ved å digitalisere for eksempel hardingfelelyd, kan vi unngå stereotyper og skjev framstilling av norsk musikk. Slik bevarer vi et mer representativt mangfold – også i den digitale verden.

– Hvis vi ønsker å bevare norsk kultur, og norske instrumenter for fremtiden må vi ta jobben med å få dem digitalisert og analysert, sier han. 

Forskeren mener hardingfele er et instrument som kan bli digitalt «utslettet» hvis ikke vi tar grep.

På Morgenbladets forside stod nylig følgende spørsmål: «Hvor redde bør vi være for Kunstig Intelligens?» Jensenius sitt svar er klart: Vi bør handle.

Forskere skal jobbe tett på kunstnere

Forskerne ved MishMash skal bruke både kunstneriske og vitenskapelige metoder for å oppnå både kunstneriske og vitenskapelige resultater.

– Det har vært helt avgjørende for forskningen å jobbe tett med kunstnere. De står ofte bak datasettene vi trenger for å trene generativ KI. De er også blant dem som skal bruke teknologien videre, forteller Benedicte Wallace.

Forskere møter flere utfordringer med dagens KI. Den mangler kropp og erfaring fra den fysiske verden, og kan derfor ikke handle like fleksibelt som mennesker.

KI er også bundet til tekst og skjermer, selv om mennesker kommuniserer med stemme, kropp og følelser. Derfor forsker MishMash på hvordan KI kan bli mer multimodal. 

Multimodal betyr at KI da kan bruke flere sanser samtidig – som å lese, se og høre – for å forstå og kommunisere bedre.

I MishMash skal 200 forskere undersøke hvordan KI kan ta seg av praktiske oppgaver, slik at mennesker får mer tid til å skape kunst og kultur.

– Hvis vi ikke vil bli påkjørt i full fart må vi hoppe på toget og ta del i utviklingen. Da kan vi bidra til å regulere og kontrollere den, med norske verdier som personvern og «åpen tilgang» i bunn, mener Jensenius.

Referanser:

Diego Marin-Bucio: Dancing Embryo: Enacting Dance Experience Through Human-AI Kinematic Collaboration (sammendrag). Documenta, 2025. Doi: 10.21825/documenta.93276.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Norske forskere fant 90 ukjente greske visdomsord

• 

  Demokratiforsker tror USA kan snu

• 

  I hjernen din blir tid og sted til ett

• 

  Nazistene ville ha to spesielle måker fra Naturhistorisk museum. Hva skjedde?

• 

  Forskere slår alarm om oppblomstring av alger i Oslofjorden

• 

  Slik utforskar elevane i KRLE, religion og etikk

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

MishMash – Senter for KI og kreativitet. Informasjon om forskningen ved senteret.