Digital hjemmeoppfølging kan hjelpe mange – men hva koster det egentlig?

Digital hjemmeoppfølging gir gode resultater for folk med diabetes type 2, kols og hjertesvikt. Det betyr at pasienter får helsehjelp og oppfølging hjemmefra via telefon, nett eller andre digitale løsninger.

Likevel er det mye vi ikke vet. Hvor mye koster det? Hvordan tas det i bruk? Og hva skjer i praksis?

Dette har Siri Bjørvig sett nærmere på i sitt doktorgradsarbeid ved Nasjonalt senter for e-helseforskning. 

I en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet JMIR viser hun hvordan kostnad og nytte vurderes ved digital hjemmeoppfølging av kronisk syke, ofte kalt DHO.

Hun har gått gjennom 41 internasjonale studier i en kunnskapsoppsummering. Resultatet viser store forskjeller i hvordan forskere beregner kostnader og effekt.

Store forskjeller i metode 

– Økonomisk vurdering av digitale helsetjenester er krevende. Metodene varierer mye. Jeg håper artikkelen kan være nyttig når vi i Norge skal vurdere innføring av digital hjemmeoppfølging, sier Bjørvig.

Forskjellene handler om hva som regnes som kostnad og hvordan man måler og rapporterer. Dermed blir det vanskelig å sammenligne resultatene. Konklusjonene blir usikre.

Manglende rapportering 

Mange studier følger ikke etablerte standarder, særlig når det gjelder rapportering av kostnader og tester av hvor robuste resultatene er. Forskere bruker ulike mål for økonomisk nytte, for eksempel kvalitetsjusterte leveår, dødelighet eller reduserte kostnader.

Studien viser at få undersøker hva tiltakene betyr for budsjettet. En slik sjekk kan avsløre om tjenesten faktisk er økonomisk bærekraftig for dem som skal tilby den.

– Bedre og mer lik rapportering vil gjøre det lettere å vurdere effekten. Det øker sjansen for at gode løsninger blir tatt i bruk, sier hun.

Etterlyser standarder 

For mer pålitelige resultater bør forskere i fremtidige studier bruke like metoder og følge internasjonale standarder for økonomiske vurderinger. De bør også gi et bredere bilde av økonomien, ikke bare se på én type gevinst.

Bjørvig mener mer åpen og standardisert rapportering vil gjøre forskningen mer nyttig for dem som skal ta beslutninger.

Neste steg i Norge 

Doktorgradsprosjektet hennes skal tette kunnskapshull om hvordan digital hjemmeoppfølging kan tas i bruk i Norge. 

Hun undersøker effekt, ressursbruk og arbeidsbelastning i helsetjenesten. Alt dette kan gi et bedre grunnlag for valg som skal tas under en innføring.

Nå skal hun analysere økonomien i digital hjemmeoppfølging. Hun ønsker derfor å komme i kontakt med kommuner som allerede tilbyr dette, og som vil delta i en økonomistudie.

Referanse: 

Siri Bjørvig mfl.: Economic Evaluation Methodologies of Remote Patient Monitoring for Chronic Conditions: Scoping Review.  The Journal of Medical Internet Research, 2025. DOI: 10.2196/71565

Artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for e-helseforskning

Nasjonalt senter for e-helseforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Nasjonalt senter for e-helseforskning:

• 

  Slik gikk det da sykehuset skulle innføre en ny app i pasientbehandlingen

• 

  Teknologi i helse- og omsorgs­sektoren: – Dette handler ikke bare om nye dingser

• 

  Fem nordiske og baltiske land tar et stort steg mot fremtidens helseforskning

• 

  Forskernes råd for en bedre helsetjeneste: – Lytt til pasienten

• 

  Helseforskning: – Nesten alle studier rundt om i verden blir forsinket

• 

  KI kan forstå legejournalen din: En ny språkmodell kan revolusjonere helsesektoren

Du finner flere artikler fra Nasjonalt senter for e-helseforskning her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk?
TA KONTAKT HER