I en ny studie fra Nasjonalt senter for e-helseforskning har forskere undersøkt hvordan Medanets-appen ble innført ved Nordlandssykehuset. 

Studien viser at godt samarbeid og koordinering mellom flere aktører kan gi bedre pasientbehandling gjennom digitale løsninger.

Forberedelse er halve jobben

Alle helseinstitusjoner vil gjerne forbedre arbeidsprosessene sine ved hjelp av teknologi. Ofte investerer de i nye verktøy som digitaliserer gamle rutiner. Likevel er det krevende å endre vaner.

Hvorfor er det så vanskelig og hva kan gjøres?

Studien viser at veien fra idé til daglig bruk er full av uforutsette hindringer som krever tett samarbeid. Ofte er de skjult for brukerne. 

Dette ble tydelig i arbeidet med å få den finske Medanets-appen til å fungere med det norske journalsystemet DIPS og Helse Nord IKT. Det er de som styrer den regionale digitale helseinfrastrukturen.

En app som forenkler hverdagen

Hovedformålet er å gjøre hele prosessen rundt måling av puls, blodtrykk, temperatur og så videre hos pasientene enklere, tryggere og mer effektiv for både sykepleiere og leger.

Appen digitaliserer disse målingene og beregner det som kalles NEWS (National Early Warning Scores) direkte ved pasientens seng.

NEWS brukes i helsevesenet for å oppdage tidlige tegn på forverring hos pasienten. 

Dataene oppdateres umiddelbart i pasientjournalen (DIPS) og på de elektroniske tavlene i avdelingen. Slik unngår de manuell utfylling og dobbeltregistrering.

Tidligere ble dette gjort på papir. Det tok tid og økte risikoen for feil.

– Å ta i bruk ny teknologi i helsevesenet er komplisert. Likevel kan ulike aktører samarbeide om å balansere dagens behov med fremtidige mål. Det så vi med denne appen.

Det sier forsker Kristian Malm-Nicolaisen ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.

Ny teknologi krever fleksibilitet og improvisasjon

En av utfordringene var at journalsystemet DIPS ikke kunne håndtere strukturerte data fra appen. Løsningen ble å sende dataene som PDF-filer til DIPS, mens de digitale tavlene i avdelingene kunne vise den strukturerte informasjonen. 

Denne midlertidige løsningen gjorde at prosjektet kunne gå videre. Samtidig ble de langsiktige planene ivaretatt. 

For å illustrere dette i en sykehushverdag: 

• Når en sykepleier måler blodtrykk, puls eller oksygenmetning, tastes disse verdiene fortløpende i appen ved pasientens seng. 
• Appen beregner automatisk en NEWS-score, som umiddelbart vises for sykepleieren og overføres som en PDF til DIPS. 
• På de digitale tavlene i avdelingen sendes de samme dataene i et strukturert format. Tavlene oppdateres fortløpende slik at leger og sykepleiere ser pasienter som har kritiske verdier eller høy score. 

Brukerne viser vei

Sykepleierne og legene ønsket en enklere arbeidshverdag. Engasjement deres var avgjørende for å få appen på plass. De ble involvert i utviklingen. Slik kunne teknologien virkelig møte behovene deres.

– Mens helsepersonell raskt opplevde fordeler ved appen, møtte andre aktører store utfordringer i forberedelsesfasen. De hadde ulike perspektiver og mål. Det gjorde prosessen mer komplisert, sier Malm-Nicolaisen.

Andre aktører var de tekniske utviklerne og den regionale organisasjonen for drift og infrastruktur.

Utviklerne av appen ønsket for eksempel å levere en lettvektsapp med rask nytte for brukerne. Folkene bak DIPS ville vente med integrasjon til deres nye elektroniske løsning for pasientjournal var klar. 

Samtidig fokuserte Helse Nord IKT på å sikre at alt ble gjort i tråd med regionale retningslinjer og uten å risikere stabiliteten i plattformen.

Dette skapte utfordringer fordi hver part la vekt på ulike krav og målsettinger. 

Helsepersonell opplevde samtidig umiddelbart fordelene av å kunne registrere og dele NEWS-data direkte.

Balanse mellom rask løsning og langsiktige mål

Sykehuset trengte en rask løsning, mens DIPS og Helse Nord RHF hadde langsiktige planer for en større teknologiplattform. 

Ved å kombinere akutte behov med fremtidige strategier fikk de en løsning som fungerte der og da. Samtidig la den grunnlaget for videre utvikling.

Tre viktige funn

1. Forberedende arbeid: Slike prosjekter krever god planlegging. Ofte blir dette arbeidet usynlig når alt går bra, men svært synlig når noe feiler. Vi må lære av våre suksesser og feil.
2. Ulikt tempo: Aktørene beveger seg i forskjellig tempo på grunn av ulike arbeidsmiljø, mål og ressurser. Dette gjør integrasjonen komplisert og krever god koordinering.
3. Fordelt innflytelse: Medanets, DIPS, Helse Nord IKT, brukerne og sykehusledelsen hadde alle reell påvirkning på prosjektet. Å gi plass til slik delt kontroll er avgjørende for å lykkes.

Når veier møtes

Innføringen av appen ved Nordlandssykehuset viser hvor komplekst det er å innføre ny teknologi i helsevesenet. Samtidig ser vi at godt samarbeid, fleksibilitet og involvering av brukerne er nøkkelen til fremgang.

– For pasientene og helsepersonellet er det sluttresultatet som teller. Men for å komme dit trengs både fleksibilitet, tålmodighet og koordinering, sier Malm-Nicolaisen.

Referanse:

Kristian Malm‑Nicolaisen mfl.: Evolution of Information Infrastructures in Healthcare as Convergence of Digital Trajectories. Computer Supported Cooperative Work, 2024. Doi.org/10.1007/s10606-024-09502-0

Artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for e-helseforskning

Nasjonalt senter for e-helseforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Nasjonalt senter for e-helseforskning:

• 

  Teknologi i helse- og omsorgs­sektoren: – Dette handler ikke bare om nye dingser

• 

  Fem nordiske og baltiske land tar et stort steg mot fremtidens helseforskning

• 

  Forskernes råd for en bedre helsetjeneste: – Lytt til pasienten

• 

  Helseforskning: – Nesten alle studier rundt om i verden blir forsinket

• 

  KI kan forstå legejournalen din: En ny språkmodell kan revolusjonere helsesektoren

• 

  Folk får flere digitale helsetjenester i Europa

Du finner flere artikler fra Nasjonalt senter for e-helseforskning her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk?
TA KONTAKT HER