Der lokalavisa mister grepet, tar Facebook over. – Der ble enkeltpersoner hengt ut

Forsker Steen Steensen er professor i journalistikk og flyttet til Danmark og England i ett år for å gjøre feltarbeid.

Han ville undersøke hva som skjer i lokaldemokratier på steder hvor det ikke lenger finnes lokaljournalistikk, og hvor det bare er Facebook-grupper som utgjør den lokale offentligheten.

Hva skjer da med folks muligheter til å holde seg orientert om det som skjer?

– I England bodde jeg i en liten by som heter Ringwood. Der hadde de ikke hatt lokalaviser på mange år, forteller Steen Steensen.

– Jeg valgte også å bo i Fredriksberg i Danmark, hvor de hadde hatt en markant nedgang i lokaljournalistikken. Da jeg bodde der, var det kun én journalist igjen i lokalavisa Fredriksberg Bladet.

Lokalavisa sluttet å dekke kommunestyret

Under feltarbeidet observerte Steensen hverdagslivet og fulgte med på lokale Facebook-grupper og intervjuet administratorene.

Han snakket med innbyggerne og politikerne for å forstå hvordan folk får informasjon og deltar i lokaldebatten.

Steensen intervjuet også den ene journalisten som var igjen og ikke hadde mistet jobben i lokalavisa Fredriksberg Bladet.

Han var den som gjorde nesten alt i avisa, og redaktøren hans, som Steensen også intervjuet, bestemte at de skulle slutte å dekke saker i kommunestyret på jevnlig basis.

Avisa gikk fra å være en viktig lokalavis til å levere underholdende artikler og få politiske saker.

– Redaktøren, som også var redaktør for syv andre lokalaviser, mente at folk ikke var interessert i politikk. Derfor ville han prioritere andre saker, sier Steensen.

I intervjuer og samtaler med innbyggerne i Fredriksberg kom det likevel fram at de ønsker å følge med i lokalpolitikken. De vil lese om lokale beslutninger.

– Jeg kunne se at dette skapte et misforhold mellom hva folk brydde seg om og hva avisa faktisk dekket. Mange opplevde at ingen journalister eller andre uavhengige aktører lenger fulgte med på de lokale maktforholdene på stedet.

Facebook-grupper fyller tomrommet

Det som skjedde etter hvert, både i Fredriksberg og Ringwood, var at lokale nyheter og debatt hovedsakelig var å finne i lokale grupper og sider på Facebook.

Når lokalavisene forsvinner, fyller Facebook-grupper tomrommet.

I disse gruppene diskuteres alt fra politikk til nabokonflikter, og både politikere og folk fra stedet bruker gruppene som en viktig demokratisk arena.

– Det gir høy deltakelse og lav terskel for delta, men også uforutsigbarhet, poengterer Steensen.

– Innleggene kan være nyttige, men også helt feil og misvisende. Demokratiet fungerer, men på en mer tilfeldig og sårbar måte.

– Skjulte agendaer er et problem

Debatten kan styres av hvem som helst og dessuten av Facebooks algoritmer. Populært innhold kommer for eksempel høyere opp.

– Det er selvsagt mange andre og til dels skjulte aspekter ved algoritmene også, forklarer Steensen.

Tilliten og troverdigheten er dermed vanskeligere å vurdere, og skjulte agendaer er et problem.

Flere har manglende forståelse for hva som er etisk riktig å publisere i offentligheten, og i gruppene på Facebook så Steensen både uthenginger, beskyldninger og innvandrer-fiendtlige innlegg.

Enkeltpersoner ble hengt ut

I Ringwood var det for eksempel en Crime Watch-gruppe som på kort tid ble veldig populær og dominerende.

– Der ble enkeltpersoner hengt ut, og alt som var fremmed, som biler med registreringsnumre fra andre steder og folk med utenlandsk utseende, ble ofte presentert som mulige trusler.

– Dette skapte følelser av fremmedfrykt og at Ringwood var et farlig sted med mye kriminalitet, forteller Steensen.

Samtidig var opplevelsen av å bo i Ringwood en helt annen. Steensen opplevde byen som fredelig og folkene der som vennlige.

– Det var med andre ord et misforhold mellom opplevelsen av å bo der og det inntrykket man fikk av Facebook-gruppene. Og det var ingen som bidro med relevant informasjon, som for eksempel om kriminalitetsstatistikk, som kunne korrigere inntrykket folk fikk via Facebook.

Manglende dekning gjør noe med folks engasjement

Steensen undersøkte selv kriminalitetsstatistikken og fant ut at det var mindre kriminalitet i Ringwood enn i andre byer i området.

Samlet fant Steensen at Facebook-dominerte lokale offentligheter er preget av etisk relativisme, manglende troverdighet, uklare skiller mellom hva som er riktig og falsk eller misvisende informasjon, skjulte agendaer og uformelle maktstrukturer.

Etisk relativisme innebærer at det ikke finnes noen etablerte standarder for hva som er greit å publisere, eller hva som er greit å sensurere.

– Alt dette gjør noe med folks engasjement for lokaldemokratiet etter hvert. Dette var særlig tydelig i Ringwood, da det var lokalvalg mens jeg bodde der, sier Steensen.

– Det var veldig vanskelig å finne informasjon om hvem som stilte til valg og hva de egentlig sto for. Folk jeg møtte klaget over dette, men virket samtidig resignert.

Han ble derfor ikke så overrasket da valgdeltakelsen viste seg å ende på kun 30 prosent.

Lokalavisene er avhengige av pressestøtten

Forskeren ser en utvikling der lokalavisene legges ned og forsvinner.

– Ikke nødvendigvis i Norge, men internasjonalt er det jo slik. Særlig USA har merket en voldsom nedgang i antall lokalaviser. England likeså. Men også i andre land, for eksempel i Danmark.

Men i Norge er vi heldigere stilt sammenlignet med andre land, mener han.

– Både på grunn av at små aviser får mye i pressestøtte og at nordmenn har større villighet til å betale for abonnementer.

Uten pressestøtten tror han bildet ville ha sett annerledes ut. Steen Steensen tenker at vi har flere ting å lære av denne studien.

– Utfordringen for lokalaviser er ikke bare om de overlever, men om de klarer å bevare sin viktige rolle i lokaldemokratiet, sier han.

– Vi må ikke glemme at lokalavisene har sin største verdi når de dekker lokale beslutninger og saker som ingen andre medier prioriterer. Det er det som gjør dem unike.

Referanse:

Steen Steensen: Casual democracy: News, Participation, and Deliberation in Local Communities Dominated by Social Media (sammendrag). Palgrave Macmillan, 2026.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Du har mange venner – så hvorfor føles det så ensomt?

• 

  Hvorfor kjører så mange bil i Oslo?

• 

  Hvorfor er byfolk så fornøyde med bibliotekene sine?

• 

  Færre på trygd betyr ikkje nødvendigvis fleire i jobb

• 

  Slik får du ungdom til å snakke om det som er vanskelig

• 

  Hjerneslag: Digitale verktøy kan gi like god opptrening hjemme

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER