Hvordan sprer fascismen seg i dag, og hvem står bak? 

Det var noen av spørsmålene som ble diskutert under liveinnspilling av podkasten Skjebnetid for Europa ved Universitetet i Oslo (UiO). 

I panelet satt landets fremste forskere og eksperter på ekstremisme, teknologi og kognitiv påvirkning. 

Cyberfascisme: ideologi i ny drakt

Cathrine Thorleifsson er ekstremismeforsker ved UiO. Hun forklarte hvordan den tradisjonelle fascismen har tilpasset seg dagens digitale virkelighet. 

– Cyberfascismen er postorganisatorisk. Den bruker teknologi for viral spredning av konspirasjonsteorier og dehumanisering. 

Hun viste hvordan ekstremismen blir pakket inn som underholdning. Det gjør den vanskeligere å oppdage. Eksemplene hun brukte var fra kulturer på internett, gamingmiljøer og sosiale medier.

Ideologien kan fremstå som uskyldig og delevennlig. Samtidig sprer den oppfordringer til vold mot marginaliserte grupper. 

– Slik sniker fascismen seg inn på soverommene til ungdommene våre, advarer hun.

Globale aktører og påvirkningskampanjer

Det er imidlertid ikke bare enkeltaktører og virale nettverk som vil påvirke våre oppfatninger gjennom nettet. 

Eskil Grendahl Sivertsen er fra Forsvarets forskningsinstitutt. Han forklarte hvordan stater som Russland bruker høyreekstreme ideer for å styrke egne politiske mål.

– Russland bruker falske nyhetskilder og botnettverk for å forsterke radikale budskap og påvirke utviklingen i demokratiske land, sa Sivertsen. 

Han forklarte hvordan nyhetsfeeder styrt av algoritmer kan skape en opplevelse av virkeligheten. Den forsterker frykt og polarisering. Det øker igjen faren for radikalisering.

– Russland har over lengre tid jobbet for å forsterke oppslutningen til partiet Alternative für Deutschland. Det har de gjort gjennom å spre høyreekstremt innhold til tyske velgere. Det gjør de blant annet gjennom å dehumanisere såkalt uønskede borgere, sa Thorleifsson. 

Alternative für Deutschland gjorde i januar et historisk godt valg i Tyskland.

Tek-giganters manglende ansvar

Torgeir Waterhouse er teknologiekspert. Han trakk frem utfordringene med å regulere teknologiselskaper. 

– Det er naivt å tro at plattformer som X vil prioritere samfunnsansvar fremfor profitt, uttalte han. 

Waterhouse argumenterte for behovet for tydelig regulering. Storbritannias Online Safety Bill er et forsøk på dette. 

Samtidig understreket han hvor viktig det er å utdanne teknologer med samfunnsforståelse og kunnskap om demokratiske verdier.

Foreldre som digitale veiledere

Så hva kan gjøres? 

Deltakerne i panelet var enige om at foreldre spiller en avgjørende rolle. De kan hjelpe barn med å navigere trygt i det digitale landskapet. 

– Engasjer deg i barnas digitale liv og lær dem å tenke kritisk, oppfordret Sivertsen.

Thorleifsson understreket behovet for samarbeid med teknologiselskaper for å sikre eksponering for mer variert innhold. 

– Samtidig må skoler utdanne elevene i hvordan teknologi og algoritmer fungerer, mente hun.

Teknologi som en motkraft

Utfordringene er mange, og de er store. Men det finnes også et potensial for å bekjempe fascisme i ny teknologi. 

Thorleifsson trakk frem Holocaust-museet i videospillet Fortnite. Det er et innovativt verktøy for å lære unge om folkemordets konsekvenser. 

– Teknologien kan brukes til å forebygge og styrke motstandskraften mot radikal ideologi, sa hun.

Veien videre

Ekspertene konkluderte med en tydelig oppfordring: Kampen mot digital fascisme krever innsats fra foreldre, skoler, myndigheter og plattformene selv. 

Samarbeid og økt kunnskap er avgjørende for å møte utfordringene vi står overfor og beskytte demokratiet.

Hør hele episoden her: 

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Vuggesanger er ikke så uskyldige som mange tror

• 

  9 ting hestar er betre på enn oss

• 

  Ny teknologi kan lære oss mer om nattaktive sommerfugler

• 

  Kan Bibelen være rettesnor for hvordan man blir den perfekte ektefelle?

• 

  FHI: Markant økning i ADHD- og autismediagnoser

• 

  Derfor ønsker forskerne å finne gammel plast i denne norske skogen

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER