Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.
– Folk kontaktar fastlegen for å spørje om halsdrops
Når teknologien gjer legen meir tilgjengeleg, kan det føre til lågare kvalitet for pasienten og auka trykk på allereie pressa legar, seier Magnus Wanderås.
Éin av fem konsultasjonar i norsk allmennpraksis er no digitale.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Det har blitt
enklare å få kontakt med fastlegen. Med nokon trykk på tastane kan du starte
ein e-konsultasjon der du kan ta opp det du har på hjartet.
Du kan også be
legen om å få time over video eller telefon om du ikkje vil møte opp på
legekontoret.
Utviklinga
skaut fart under Covid-19-pandemien og har stabilisert seg på eit høgt nivå.
– Éin av
fem konsultasjonar i norsk allmennpraksis er no digitale. Det vil seie enten
via telefon, video eller ein skriftleg e-konsultasjon, seier Magnus Wanderås.
Wanderås har
sjølv jobba som fastlege og har forska på temaet ved Universitetet i Agder.
I
forskingsarbeidet har han intervjua 24 fastlegar om korleis dei opplever at
fjernkonsultasjonar har endra fastlegetenesta.
Fjernkonsultasjonar
vil seie legetimar over video eller telefon. Det kan også vere skriftlege førespurnader som
pasienten sjølv kan starte til dømes gjennom Helse Norge.
Må ha oppfølgingsstimar
Slike
fjernkonsultasjonar går raskare enn fysiske møte. Dei gjer det mogleg for
fastlegar å handtere fleire pasientar. I alle fall i teorien.
Fjernkonsultasjonar
er truleg ein av årsakene til at talet på konsultasjonar har auka med 13
prosent sidan før pandemien.
Det hjelp heller ikkje at nesten ein av fem av alle
som har digitale konsultasjonar, likevel må ha ein fysisk time i etterkant for
å bli ferdig med problemet.
– Ein fastlege eg snakka med, sa at det skal vere ei litt spesiell greie å gå til legen. Det skal ikkje vere som å gå på Rema 1000 og kjøpe brus, seier Magnus Wanderås.(Foto: UiA)
– Før
covid var det eit håp om at fjernkonsultasjonar kunne ta av litt for presset på
fastlegane, men det er sannsynleg at det tvert imot har ført til mykje
dobbeltforbruk av legetimar, seier Wanderås.
Spør om halspastill
Auka tilgjengelegheit kan føre til at nokon tek kontakt for ting som ein kanskje ikkje burde spørje legen om.
– Ein
fastlege i studien fortalde om ein pasient som sende e-konsultasjon for å
spørje kva halspastill legen tilrådde ved ei forkjøling, seier Wanderås.
Samstundes
er det ikkje lett for fastlegen å skilje mellom alvorlege og mindre alvorlege
førespurnader i innboksen.
Fleire beskriv korleis dei sjekkar e-konsultasjonar
seint på kvelden for å forsikre seg om at det ikkje ligg livstruande tilstandar
der og ventar.
«Det er
som å ha ei direktelinje til fastlegen, og det er som å be om at allereie
slitne, pliktoppfyllande fastlegar skal bli utbrende», seier ein av legane i
studien.
Annonse
Dørklinke-spørsmåla
Ein annan
av legane som blir intervjua, seier:
«Mesteparten
av det vi driv med, er menneskekunnskap. Og den kunnskapen får vi når vi møter
menneske. Desse møta er kanskje 90 prosent av alt vi gjer. Medisin er berre ein
liten del av det.»
– Nokon
ting kan handterast digitalt, og det er heilt fint. Men jo meir ein flyttar
over på digitale flater, jo mindre blir rommet for å gjere godt legearbeid,
seier Wanderås.
Det
handlar om fysiske undersøkingar, ikkje-verbal kommunikasjon og det forskaren
kallar dørklinke-spørsmåla – dei viktige tinga pasientar ofte tek
opp heilt på slutten av timen.
Fleire fastlegar fortalde om pasientar som tek
opp den verkelege grunnen til konsultasjonen når dei er på veg ut døra.
– Då
kunne dei ta opp bekymringar som til dømes alkoholproblem, etter eigentleg å ha
vore hos legen for ein vond olboge. Dette rommet forsvinn med digitale
konsultasjonar, seier Wanderås.
Vil påleggje leger video
Nyleg foreslo regjeringa fleire tiltak for å auke tilgjengelegheita til
fastlegar, blant dei ei plikt til å tilby videokonsultasjonar (tv2.no).
Wanderås
er skeptisk til ei slik plikt.
Han
understrekar at dei fleste fastlegar allereie har funne ein god måte å jobbe
med digitale konsultasjonar på, og at dei må få behalde fridommen til å finne
sine eigne arbeidsmåtar.
– Dette
er eit felt kor det er vanskeleg å meine noko bastant. Mine intervju med 24
legar er på ingen måte nok til å trekkje konklusjonar. Det finst sikkert
fastlegar som meiner at digitale konsultasjonar fungerer tipp topp, seier han.
Annonse
Likevel
minner han på at ny teknologi må brukast klokt.
–
Nyskapning er ikkje alltid det same som framsteg. Om vi ser at teknologien
ikkje gir den effekten vi håpar, så kan det luraste vere å ta eit steg tilbake.