Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Flere fristelser er dårlig nytt for folk med høy risiko for diabetes 2
Noen har større genetisk risiko enn andre for å utvikle diabetes type 2. Disse blir oftere syke nå enn de gjorde tidligere.
Folk med en høy genetisk risiko er tilsynelatende ekstra sårbare i møte med et kanskje mer diabetes-fremmende samfunn.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
– Vi mener det er mulig å se på dette som et tegn på samfunnsendringer, sier Vera Vik Bjarkø, forsker ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie på NTNU.(Foto: NTNU)
– Vi ser
at forskjellen i forekomst av diabetes type 2 mellom folk som har en høy og lav
genetisk disposisjon for sykdommen, økte fra 1980-tallet til 2010-tallet, sier
Bjarkø.
Men
hvorfor utvikler mennesker med høy, genetisk risiko diabetes type 2 oftere enn
før?
– Vi
mener det er mulig å se på dette som et tegn på samfunnsendringer, sier Bjarkø.
Fristelsene er flere enn
tidligere
Vi er
omgitt av mange flere fristelser enn før, både når det kommer til kosthold og
stillesittende fritidstilbud.
I 1984 hadde mange fremdeles bare én kanal på tv,
mobiltelefoner veide flere kilo og nettbrett var science fiction.
Mange av
oss spiste usunt da også, men vi var ikke på noen som helst måte omgitt av like
mange fristende og kjappe kalorier.
Folk flest hadde ikke like god råd heller,
og snacks og godteri hørte oftere helgen til.
– Vi
tolker funnene som at personer med en høy genetisk risiko er ekstra sårbare i
møte med et kanskje mer diabetes-fremmende samfunn, sier Bjarkø.
Noen kan være beskyttet
Annonse
Og det er
de med høy genetisk risiko som skiller seg ut. For folk med lav genetisk
risiko er forekomsten av diabetes type 2 konstant lav gjennom hele den lange
perioden, forteller forskeren.
– Det kan
se ut som om folk med lav genetisk risiko i stor grad er beskyttet fra slik
påvirkning, sier Bjarkø.
Vi vet
rett og slett ikke så mye om akkurat hvordan genene påvirker dette, legger hun til.
– Men
noen er nok i stor grad genetisk beskyttet mot diabetes. For noen kan det være
at de har lav genetisk risiko for overvekt, mens hos andre kan det være
mekanismer som gjør at de ikke vil utvikle diabetes selv ved alvorlig fedme
eller andre risikofaktorer, sier Bjarkø.