Overrasket over at disse kjemikalene har skutt i været på Svalbard

Forskere har lenge visst at tungmetaller og organiske miljøgifter som DDT hoper seg opp i Arktis. 

Det gjelder særlig hos rovdyr på toppen av næringskjeden, som isbjørn.

Men hva skjer med dyr som svalbardrein, som beiter på arktiske planter?

Hvor forurenset er disse dyrene? Hvordan er de sammenlignet med andre reinsdyrarter, som caribou, rundt Arktis? Hvilke effekter kan forurensningen ha? 

Og siden mennesker spiser svalbardrein – bør de begrense inntaket?

Dette kunnskapsgapet fikk Malin Andersson Stavridis til å tilbringe fire år på Svalbard for å finne svar. 

Noen nyheter er gode. Hun fant at nivåene av giftige metaller som kadmium, bly og kvikksølv har vært relativt stabile det siste tiåret. 

Men det gjelder ikke alt.

«Hva i all verden?»

Det som virkelig overrasket henne, var at nivåene av såkalte evighetskjemikalier (PFAS) har skutt i været i samme periode. 

Økningen var så kraftig at forskeren trodde resultatene måtte være feil.

– Å se at konsentrasjonene er så høye, kanskje de høyeste som er målt i reinsdyr, var ikke et aha-øyeblikk, men mer et «hva i all verden»? sier Stavridis.

Fra avføring og pels til mer omfattende prøver

En av utfordringene var å måle forurensning på en meningsfull måte. Tidligere studier har brukt avføring og pels. Det er enkle og skånsomme prøver å samle inn. 

Men disse gir ikke nødvendigvis et fullstendig bilde av hvordan stoffene påvirker dyrene.

– Jeg spurte meg selv om vi kan si noe om hva som skjer inne i kroppen. Kan vi fastslå nivåer i lever eller bløtvev bare basert på pels? Den koblingen manglet, særlig siden svalbardrein også spises av mennesker, sier hun.

Hun fikk mulighet til å delta i et stort internasjonalt forskningsprosjekt, der 68 hunndyr ble felt over 3 år. I oktober 2021 tok hun prøver av hjerne, nyrer, lever, avføring og lår fra dyrene. 

De neste to årene analyserte hun også pels, avføring, muskler og lever for å bestemme nivåene av forurensning.

Ville legge et grunnlag for å måle kvikksølv senere

Kvikksølv i Arktis kommer både fra naturlige kilder som skogbranner og vulkaner, og fra forbrenning av fossile brensler. Det kan transporteres med luftstrømmer nordover eller gjennom næringskjeden.

Planter kan ta opp kvikksølv fra luft gjennom bladene. Derfor inneholder arktisk permafrost store mengder av metallet.

– Permafrostjord er egentlig gamle planter som har bygget seg opp over tid. Derfor har vi denne store opphopningen av kvikksølv i arktisk jord, forklarer hun.

Når permafrosten tiner som følge av global oppvarming, kan kvikksølv bli mer tilgjengelig i økosystemet.

Avføringsprøver ga gode svar

– Jeg ville legge et grunnlag for å kunne avgjøre om kvikksølv blir mer biotilgjengelig. Hvordan skal vi vite hva som skjer hvis vi ikke vet hvordan nivåene er nå? spør hun.

Biotilgjengelighet beskriver i hvilken grad et stoff, for eksempel næringsstoffer, medisiner eller metaller, absorberes i tarmen og gjøres tilgjengelig for opptak og bruk i kroppens celler.

Forskeren viste også at avføringsprøver kan brukes til å overvåke kvikksølvnivåer. Det er gode nyheter fordi man da slipper å felle dyr for å følge utviklingen.

Noen giftstoffer går ned

Stavridis undersøkte også hvordan nivåene endrer seg gjennom sommeren når reinen bygger opp fettreserver til vinteren.

Hun fant hun at nivåene av kvikksølv, kadmium og PFAS var høyere i oktober enn i august.

Samtidig hadde nivåene av kadmium og bly gått ned sammenlignet med 1980-tallet.

Årsaken til økningen av PFAS er fortsatt ukjent

De fleste forurensningene lå på samme nivå eller lavere enn hos andre reinsdyr i Arktis – bortsett fra PFAS, forteller forskeren.

Disse nivåene var blant de høyeste som er målt. De hadde økt med over 900 prosent på 10 år, fra rundt 0,6 til 5,48 nanogram per gram.

Tidligere studier tydet på at kilden var brannøvelser i Longyearbyen. Men de nye målingene viste en annen kjemisk «signatur».

– Nå ser vi en profil dominert av en annen type PFAS. Nivåene er ekstremt høye, sier hun.

Årsaken til økningen er fortsatt ukjent.

– Jeg kan bare si at noe har påvirket eksponeringen. Det kan være så enkelt som endret kosthold. Men selv med endret kosthold burde ikke nivåene øke så mye på ti år, sier hun.

Tegn til biologiske effekter

Hun undersøkte også 20 gener for å se om de var regulert opp eller ned. 

Mange av genene som ble påvirket, er knyttet til evnen til å omdanne fett til energi. Den så ut til å bli nedregulert ved økende forurensning. 

– Lagring og bruk av fett er helt avgjørende for disse dyrene siden kroppsvekten varierer så mye gjennom året, sier hun.

Lignende effekter er sett hos isbjørn og spekkhoggere.

Resultatene tyder på at selv om hvert enkelt stoff er på et lavt nivå, kan kombinasjonen av flere stoffer påvirke biologiske prosesser.

Forskeren har både gode og mindre gode nyheter

Alle enkeltstoffene lå under dagens grenseverdier for giftighet hos dyr. 

Likevel tyder genanalysene på at kombinasjonen kan ha effekt. Hun fant også at kjøttet kan spises, men med begrensninger.

– Hvis noen vil spise svalbardrein, bør vedkommende ikke spise mer enn 11,5 gram lever per uke gjennom et år for å unngå å overskride PFAS-grensen, sier hun.

Svalbardrein lever langt unna det meste av menneskelig aktivitet.

– De er der ute, ville, midt i ingensteds. Man skulle tro dette var helt trygt. Likevel ser vi altså dette, sier forskeren.

Referanse: 

Malin Andersson Stavridis mfl.: Seasonal Shift in Exposure and Accumulation of PFAS and Heavy Metals in High Arctic Reindeer. Environmental Science & Technology, 2026. DOI: 10.1021/acs.est.5c11066

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Den merkelige brummingen: Er du blant de få som kan høre det?

• 

  Når 1.mai-togene går, står flere enn 100.000 unge utenfor arbeidslivet

• 

  Europas strømnett har et stort tørkeproblem

• 

  Forskere tar i bruk KI for å bekjempe lakselus

• 

  Slik kan utslippene fra hurtigbåtene halveres på bare fem år

• 

  Fotball: Sånn blir du teknisk god

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER