Moderat global oppvarming utelukker ikke konsekvenser som forbindes med en tre eller fire grader varmere verden, ifølge en ny studie.
Tørke i viktige jordbruksområder anslås å skje 10 prosent oftere i en to grader varmere verden om man ser på snittet, men økningen kan bli så høy som 50 prosent.(Foto: André Künzelmann / UFZ)
Jana Sillmann ved CICERO Senter for klimaforskning har sammen med kolleger i Tyskland og Sveits undersøkt risikoen ved moderat global oppvarming.
De har sett på tre typer hendelser: oversvømmelse, tørke i viktige jordbruksområder og skogbrann.
I store rapporter som de fra FNs klimapanel, oppsummeres resultater fra mange klimamodeller som viser hvor mye varmere det blir og hva som blir følgene.
Da tar man gjerne et gjennomsnitt ut fra mange ulike klimamodeller, forteller Jana Sillmann.
I dette gjennomsnittet skjuler det seg stor variasjon.
Individuelle simuleringer kan vise større endringer ved to graders oppvarming enn når man ser på gjennomsnittet for en tre eller fire grader varmere verden, viser den nye studien.
Jana Sillmann er forskningsleder ved CICERO.(Foto: Privat)
Kan ikke utelukkes
– Poenget i studien er at vi kan ikke bare se på gjennomsnittet. Ved to graders oppvarming kan vi fortsatt få et klima som bringer frem ekstremer i nedbør eller tørke som kan ha veldig stor påvirkning, sier Sillmann.
– Hver modell representerer en rimelig eller plausibel utvikling av klimaet i framtiden, påpeker hun.
Man kan ikke være sikker på at modellresultatene som viser verre utfall er feil selv om de er mindre sannsynlige.
I den nye studien har forskerne brukt tilgjengelige modellkjøringer fra et stort internasjonalt samarbeid (CMIP6). De samme klimamodellene brukes i FNs klimarapporter.
De har sett på tre potensielt alvorlige effekter av klimaendringer ved to graders oppvarming:
Tørke i jordbruksområder, intenst regn i tettbygde strøk og brannfarlig vær i skogområder.
Derfor er det viktig
Jana Sillmann forklarer hvorfor de valgte å se på matsikkerhet, oversvømmelse og skogbrann:
– Matsikkerhet påvirker mennesker over hele verden. Samfunnet er globalisert og vi får maten vår fra forskjellige deler av verden. Globale framskrivninger er viktig for å se hvor sterkt ulike deler av verden som vil bli påvirket av hetebølger som for eksempel kan ødelegge avlinger.
Når det gjelder skogbrann, har det vært mange alvorlige skogbranner de siste tiårene, sier Sillmann.
– De har ødelagt store skogområder som vi egentlig trenger for å ta opp CO2 fra atmosfæren.
Oversvømmelser kan føre til dødsfall og ødelegger infrastruktur i tettbygde strøk.
– Vi valgte disse fordi de er samfunnsrelevante, og har allerede rammet samfunn verden over.
– Mye høyere enn gjennomsnittet for fire grader
Studien viser at det er et spenn mellom hva de ulike klimamodellene sier om farene ved to graders oppvarming.
Først matsikkerhet:
Annonse
Forskerne så på hyppigheten av tørke i områder som er viktige for verdens matproduksjon. Dette er regioner hvor det dyrkes det mye korn, soya, ris eller mais.
Modellgjennomsnittet sier at tørke vil forekomme opp mot ti prosent oftere om oppvarmingen blir på to grader, sammenlignet med førindustriell tid.
Om oppvarmingen blir tre eller fire grader, vil det skje rundt 15 prosent oftere ifølge denne studien.
Men modellene er ikke helt enige. I verste fall blir økningen på 20, 30 eller 50 prosent i en to grader varmere verden, ifølge enkelte av modellene.
– Dette er mye høyere enn gjennomsnittet for fire grader, sier Sillmann.
Alternativt kan økningen også bli lavere enn gjennomsnittet tilsier og kun bli på et par prosent.
Både de beste og verste
Når det gjelder oversvømmelse, så forskerne på den beregnede maksimale nedbøren i løpet av fem dager over tettbygde strøk.
Gjennomsnittet for klimamodellene sier at to grader vil gi en endring på åtte prosent.
Men et par av klimamodellene sier at økningen kan bli så stor som 14 prosent.
– Dette er hva vi hadde forventet ved tre grader.
Dersom de verste framskrivningene slår til, vil det komme mer intenst regn i tettbygde områder blant annet i India, deler av Europa og øst i Asia.
Annonse
Modeller i andre enden av skalaen sier at det vil bli lite, 4 prosent mer i regn, i de samme områdene.
– Hvis vi skal gjøre en vurdering av risikoen, må vi ha all informasjonen, både om de verste og beste utfallene, sier Sillmann.
Når det gjelder brannfarlig vær i skogområder, er det også forskjeller. Verste-fall-modellen viser fire ganger så stor økning som beste-fall-anslaget.
De verste anslagene er høyere enn gjennomsnittet for en tre grader varmere verden.
Forskerne ser størst endring i regnskogsområder, samt i Nord-Amerika og nord Europa og Asia.
– For å vurdere risikoen må vi se på alle utfallene fra modellene. Vi kan ikke bare se på gjennomsnittet, fordi store konsekvenser også kan oppstå ved lavere global oppvarming enn vi hadde ventet, Sillmann.
– Dette er viktig informasjon for de som tar avgjørelser fordi det er viktig å ha den beste og mest utfyllende informasjonen tilgjengelig for å estimere risikoen på en god måte.
Har brukt et «demokratisk prinsipp»
Cecilie Mauritzen er klimaforsker ved Meteorologisk institutt og har ikke deltatt i studien. Hun synes den nye studien er god og relevant.
Fremtidsframskrivninger av klima, slik som FNs klimapanel bruker, beregnes ved flere titalls modellsentre rundt i verden, skriver hun på e-post til forskning.no.
– Siden hver av framskrivningene innebærer usikkerheter, og man ikke har sett noen særlig grunn til å tro mer på den ene eller den andre, så har man brukt et demokratisk prinsipp og beregnet gjennomsnitt av alle framskrivningene.
Annonse
Med tiden har man fått større innsikt i hvorfor fremskrivningene er forskjellige, og dermed kan man velge ut de som er mest realistiske for et gitt formål, sier Mauritzen.
– Viktig forbedring
Hun forklarer:
– Hvis man for eksempel er ute etter hvordan nedbør utvikler seg i fremtiden så er det viktig å utelate de modellene som ikke får til realistiske stormbaner i dag.
Hvis stormbanene ikke treffer Europa når de modellerer dagens klima, så får man ikke mye regn her, og da er det ikke spesielt sannsynlig at de beregner nedbøren bra i fremtiden heller, forklarer hun.
Hvis man derimot er interessert i hvordan temperaturen utvikler seg i fremtiden så er ikke stormbanene så viktige, men man bør kanskje velge bort de modellene som strever med stråling og skyer.
– Denne studien har gjort akkurat dette. De har valgt bort de modellene som oppfører seg ufornuftig i forhold til de spørsmålene de er ute etter, som matsikkerhet og så videre. Dermed har de forlatt det demokratiske sporet og gått over til et nytt regime der man bruker vitenskapelig innsikt til å vurdere og rangere klimamodellene.
– De er ikke de første som har gjort dette valget, og helt sikkert ikke de siste, for dette er en viktig forbedring av arbeidet med klimafremskrivninger, sier Mauritzen.
– Ved å velge ut bare deler av den store mengden fremtidsfremskrivninger vil naturligvis gjennomsnittsverdiene bli annerledes, og dermed kan risikoen for store utslag bli større – men også mindre, enn det «demokratiske» gjennomsnittet. Det betyr at vi øker forståelsen for hva som kan skje i fremtiden.
