– Fordi Trump bestemte seg for at han støtter al-Sharaa så er verdenssamfunnet, kanskje med unntak av Iran og Israel, enig om veien videre, sier professor Brynjar Lia.(Foto: Jonathan Ernst/NTB Scanpix)
Assad-familien styrte Syria med jernhånd i over femti år. Regimet slo hardt ned på motstandere og brukte hemmelig politi, fengsling og tortur for å beholde makten.
«Selv veggene har ører», ble det sagt blant syrerne. De holdt alle politiske meninger for seg selv, i frykt for regimet.
Den 8. desember 2024 falt diktaturet, og denne uken åpnet landets første parlament etter Assads fall.
Kan det krigsherjede landet utvikle seg til et demokrati?
Nils Butenschøn, professor emeritus i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, kaller Syrias nye president og regjering “ekstremt pragmatisk”.(Foto: Privat)
Gått i riktig retning
Det var den islamistiske opprørsgruppen Hayat Tahrir al-Sham (HTS) som tok kontroll over landet. Diktatoren Bashar al-Assad flyktet til Russland. Offensiven ble ledet av den nåværende presidenten, Ahmed al-Sharaa.
Etter 13 år med blodig borgerkrig står Syria overfor en enorm oppgave: å bygge en ny stat.
– Hvis vi ser på et typisk mønster i denne typen overgangsfase, der en væpnet gruppe overtar makten i et land preget av borgerkrig og uten demokratiske tradisjoner, er oddsen dårlig for at det skal lykkes, Sier Brynjar Lia, professor i Midtøstenstudier ved Universitetet i Oslo.
Likevel mener han at overgangsregjeringen så langt har tatt flere steg i riktig retning. Han peker særlig på hvordan HTS og presidenten Ahmed al-Sharaa har endret seg de siste ti årene.
– De har gått å være en terrorlistet jihadistisk organisasjon med tilknytning til al-Qaida, til å fremstå som en pragmatisk og moderat regjering. De sender sterke signaler om at de ønsker demokrati og inkludering, sier han.
Utviklingen overrasker ham.
– Vi som har studert jihadisme siden slutten av nittitallet, så ikke denne komme, sier han.
Norsksyriske Hanan Albalkhe foran sin nye arbeidsplass. Hun er blant presidentens utvalgte representanter i det nye, syriske parlamentet.(Foto: Ingrid Schou)
– Man kan jo håpe
Nils Butenschøn, professor emeritus i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, kaller Syrias nye president og regjering «ekstremt pragmatisk». Han er likevel skeptisk til om landet er på vei mot et demokrati. I alle fall på kort sikt.
– Man kan jo håpe på Syrias vegne at al-Sharaa klarer å etablere et mer langsiktig og stabilt styre. Men det vil være nærmest urimelig å si at Syria skal bli et demokrati etter våre standarder. Det finnes rett og slett ikke er grunnlag for det ennå, sier Butenschøn.
Han viser til den manglende tilliten blant syrere.
– Et demokrati forutsetter i hvert fall et grunnleggende tillitsforhold i befolkningen. Det finnes ikke i dag, sier Butenschøn.
– Valgkamp krever politisk kultur, det krever institusjoner og tillit, sier Brynjar Lia, professor i Midtøstenstudier.(Foto: Universitetet i Oslo)
Syria må modnes
Annonse
Det nye parlamentet er heller ikke demokratisk valgt: To tredjedeler har blitt valgt gjennom lokale komiteer, mens den siste tredjedelen har blitt utnevnt direkte av president al-Sharaa.
Lia forklarer at overgangsregjeringen skal vare en viss tid, og at den er et naturlig steg på veien mot demokrati. Han er enig med Butenschøn i at Syria må modnes før et eventuelt demokratisk valg.
– Valgkamp krever politisk kultur. Det krever institusjoner og tillit. Da skal man konkurrere med visse spilleregler, sier han.
Han tror ikke landet ville tålt en intens valgkamp nå. Sårene fra borgerkrigen er fortsatt åpne, og et nær forestående folkevalg tror han kun ville skapt splittelse.
En tredjedel av Syrias bygg og infrastruktur er helt eller delvis ødelagt etter 13 års borgerkrig.(Foto: Ingrid Schou)
Støtte fra Trump
Lia mener at Syrias utvikling er avhengig av verdenssamfunnets støtte. Først da er det mulig å bygge institusjoner og en demokratisk kultur.
President al-Sharaa har tatt imot besøk fra Frankrikes president Macron og møtt president Trump i Saudi-Arabia. Trump har nå opphevet sanksjonene mot Syria og gitt den nye presidenten større legitimitet.
– Fordi Trump bestemte seg for at han støtter al-Sharaa så er verdenssamfunnet, kanskje med unntak av Iran og Israel, enig om veien videre.
Lia sier at støtten må ha sine grenser.
– De trenger hjelp, men de trenger ikke innblanding, sier han.
Butenschøn er mer skeptisk. Han frykter at regionale stormakter skal gjøre Syria mindre stabilt.
– Så lenge man har et så aggressivt Israel, som ikke skyr noen midler, er det vanskelig å ha veldig store forhåpninger, sier han.
Annonse
Det har vært flere terroraksjoner i kjølvannet av Ahmed al-Sharaas presidentskap. Her fra en kafé sentralt i Damaskus, der en bombe drepte 11 mennesker.(Foto: Ingrid Schou)
Kan bli presset til å samle makt
Borgerkrigen har ført til at Syria fortsatt er et dypt splittet land. Begge professorene er enige i at det er mange skjær i sjøen for Syria.
Butenschøn frykter for de sterke motsetningene mellom landets ulike grupper. Dagen etter åpningen av det nye parlamentet var det et bombeangrep i hovedstaden Damaskus.
11 mennesker ble drept, og de pågrepne sverger til IS, ifølge nyhetsbyrået Al-Jazeera. Butenschøn sier at motsetninger kan tvinge regjeringen til å sentralisere makten og undertrykke motstandere for å hindre et nytt sammenbrudd. Det kan igjen føre til en ny eskalering.
– Jeg tror man bør ha litt is i magen. Det er positive ting som skjer, men man bør være oppmerksom på de sterke historiske føringene som ligger i det syriske politiske landskapet. De forsvinner ikke så lett, sier Butenschøn.
Lia kommer med en oppskrift på hvordan Syria skal navigere seg unna skjærene:
