Forskere har dykket ned til de to siste skipene brukt av de legendariske polfarerne Ernest Shackleton og Robert F. Scott.
Skuta Quest brakte Ernest Shackleton på vei til sin siste polekspedisjon.
Senere sank den norske selfangstskuta i Labradorhavet utenfor Canada.
Terra Novavar skipet Robert F. Scott brukte på sin siste ferd til Antarktis, hvor han konkurrerte med Roald Amundsen om å bli første mann på Sørpolen.
På vei tilbake døde Scott og mennene hans. De ble aldri med Terra Nova hjem igjen. Nå ligger skipet på bunnen av havet utenfor Grønland.
En ekspedisjon ledet av canadiske Royal Canadian Geographical Society, lar oss nå få se undervannsbilder av de historiske skipene, som naturen har begynt å ta tilbake.
Ned med ubåt
Historiker Geir O. Kløver er med på ferden. Han er direktør for Frammuseet, som huser polarskutene Fram og Gjøa og viser frem norsk polarhistorie.
Da forskning.no snakker med han, er han om bord på forskningsskipet Atlantis, og de er i ferd med å fullføre undersøkelsene av Terra Nova.
Fra søndag 12. juli til onsdag 15., har forskerne gått ned med ubåt og en fjernstyrt undervannsfarkost.
Geir O. Kløver har selv vært med ned i ubåten Alvin, som tidligere er brukt for å utforske vraket av Titanic. Ubåten har plass til tre personer.
– Det er spesielt å bare være inni den, med 300 brytere, bitte liten plass og små koøyer å kikke ut av. Det er masse ulike kameraer som lar en zoome inn. Det var en spenning i seg selv, sier Kløver.
Kløver kom tett på Terra Nova.
– Hele baugen er sprukket i to. Vi kunne kjøre gjennom baugen og over hele skuta. Det har vi film fra, og det er ganske fantastisk.
Ubåten Alvin.(Foto: Martin
Hartley, Canadian Geographic)
Innsiden hadde kollapset
Etter Scott-ekspedisjonen, ble Terra Nova brukt til selfangst og skipet gikk ned i 1943 sørvest for Grønland.
Skipet ble gjenoppdaget i 2012, men de nye undersøkelsene er de mest omfattende som er gjort av vraket.
Det var litt skuffende at skipet var i så dårlig stand, sier Kløver.
Annonse
– Alt innvendig har kollapset. Dekket og dekkhuset har gått ned og inn i skroget.
– Men du ser propellen, roret, noen lanterner, en vask og en kran. Du ser de ikoniske rattene.
Rattene på Terra Nova.(Foto: Canadian Geographic og WHOI)
Ytterhuden på Terra Nova er antagelig av treslaget greenheart, en søramerikansk tresort som polarskipene hadde på utsiden for å stå imot presset fra isen, sier Kløver.
– Det har holdt seg veldig godt, men det øvrige trematerialet har begynt å gå i oppløsning.
Sjøplanter har for fullt kolonisert skipet.
– Vi ser at der hvor det er aluminium, er det ikke noe groe og ikke noe liv. Det er litt på jern, men mest på tre.
Kløver forteller at undersøkelsene har foregått med ubåten om dagen, med to dykk på tre timer. Hele natten går en ROV og tar hundretusener av bilder, som vil brukes til å lage detaljerte 3D-modeller av skipene.
Et første utkast til en 3D-visualisering av Quest.(Bilde: Canadian Geographic og Voyis)
Døde på lugaren sin
Frammuseet var med i 2024 da vraket etter det andre skipet, Quest, ble gjenoppdaget, blant annet ved hjelp av historiske dokumenter.
Nå er det for første gang tatt bilder av vraket, 390 meter under havoverflaten.
Her går Quest under.(Foto: Tore Topp)
Shackleton brukte Quest på sitt siste prosjekt. Han ville seile rundt Antarktis og gjøre undersøkelser langs kysten.
Han fikk aldri fullført ekspedisjonen. Shackleton døde 47 år gammel i lugaren sin på Quest da mannskapet hadde nådd øya Sør-Georgia utenfor Antarktis i januar 1922.
Annonse
I etterkant ble norske Quest tatt i bruk til selfangst igjen. Den ble også benyttet på andre ekspedisjoner, inkludert for søk etter Roald Amundsen etter at han forsvant på leting etter Umberto Nobile og hans menn i 1928.
Skuta gikk ned i 1962.
Myldrer av liv i et ødeland
John Geiger er leder av Royal Canadian Geographical Society. Han var en av de første som dykket ned med ubåten og fikk se Quest på havbunnen.
– Quest var ikke noe stort skip, men det virket enormt da jeg så det, sier han til Canadian Geographic.
– Det er en sterk opplevelse å tenke på at Shackleton en gang gikk omkring på dette dekket.
Noe som var spesielt å se, var hvordan skipene var blitt til oaser for liv, forteller Kløver.
Mange sjødyr hadde funnet seg til rette på Quest. Baugen er full av sjøanemoner og bløtkoraller.
– Tusener av fisk myldret rundt Quest hele tiden. Det er et yrende torskeliv, sier Kløver.
– Var det mer liv på skipene enn i områdene rundt?
– Det er ingenting rundt, bare sand og leire.
Små partikler har drevet med strømmen og festet seg til skipene, sier Kløver.
Annonse
– Over tid har det vokst, og det har tiltrukket passerende fisk og dyreliv som har gjort det til sitt habitat.
– Fem meter unna er det ingenting. Det er helt ødeland. Så kommer du til denne helt ville oasen, som en bosetning på en fremmed planet, sier Kløver.
– Det er fascinerende og er et av temaene det forskes på.
Bilder fra Quest. På det første ser man fiskegarn som henger over vraket.(Foto: Canadian Geographic)
Dekket med fiskeutstyr
Quest var også i dårligere stand enn det forskerne hadde håpet ut fra sonarbilder som ble tatt i 2024. Skipet var til dels innhyllet i garn og fiskeutstyr etter trålfangst.
– Det var ganske skremmende å se hvordan halve skuta var dekket i gammel tråd som hadde vært med å ødelegge, sier Kløver.
Det er en påminner om problemet med spøkelsesfiske, sier forskerne til Canadian Geographic. Det har vært forbud mot bunntråling i området i 25 år, men sporene vil vare lenge.
Geir O. Kløver sier at de planlegger å presentere funn fra ekspedisjonen ved Frammuseet.
De vil vise film og stille ut fysiske 3D modeller av skipene slik de nå ser ut på havbunnen, med garn, sjøplanter og det hele.
