Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

En mann viser frem tatoveringen av Filippinenes nyvalgte president «Bong Bong» Marcos, forgjengeren Rodrigo Duterte og Ferdinand Marcos, president fra 1965 til 1985.
En mann viser frem tatoveringen av Filippinenes nyvalgte president «Bong Bong» Marcos, forgjengeren Rodrigo Duterte og Ferdinand Marcos, president fra 1965 til 1985.

– Hva skal du egentlig med demokrati, når du sitter fast i køen på vei til jobb for å tjene penger og så vidt får det til å gå rundt?

Asias mektige ledere Duterte, Modi, Rajapaksa og Sheikh Hasina både fascinerer og bekymrer. Hva slags demokratier velger seg så autoritære ledere?

– Demokrati betyr ikke så mye for vanlige folk, for det leverer ikke en bedre levestandard.

Det sier Arild Engelsen Ruud, professor i Sør-Asia-studier ved Universitetet i Oslo.

9. mai i år gikk filippinerne til valgurnene for å peke ut etterfølgeren til den beryktede Rodrigo Duterte. Engelsen Ruud og religionsforsker Cecilie Endresen gjorde feltarbeid under valgkampen.

– Filippinene var tapetsert med valgkampmateriell, spesielt familiebilder. Far og sønn stilte til valg, enke og sønn, og så videre. Det dynastiske i politikken ble veldig tydelig. Samtidig så vi plakater med slagord knyttet til gud, sammen med politiske kandidater, forteller Endresen.

Arild Engelsen Ruud og Cecilie Endresen gjorde feltarbeid under valgkampen i Filippinene for å undersøke hvorfor folket valgte president Bong Bong Marcos Jr..
Arild Engelsen Ruud og Cecilie Endresen gjorde feltarbeid under valgkampen i Filippinene for å undersøke hvorfor folket valgte president Bong Bong Marcos Jr..

PODCAST: Hvorfor velger asiatiske demokratier autoritære ledere?

Hør Arild Engelsen Ruud og Cecilie Endresen fortelle om Modis intrikate bruk av sosiale medier, Rodrigo Dutertes åndelige veileder og det myteomspunnede gullet filippinernes nye president frister velgerne med. Programleder er Mari Lilleslåtten.

Hør episoden her.

Asiatiske demokratier glir mot autokratier

Valgets vinner ble Ferdinand «Bong Bong» Romualdez Marcos Jr., sønn av tidligere president Ferdinand Marcos. Marcos senior er anklaget for omfattende korrupsjon.

– Selv de fattigste av de fattige, tenkte at Bong Bong Marcos, som er sønn av tidenes tyv – er den som skal gi dem velstand, sier Endresen.

Religionsforskeren ser at det er flere forestillinger og myter knyttet til presidenten.

– De tror at han sitter på gull. Han skal også ha enorme summer penger han har tjent på lovlig vis, som advokat.

I prosjektet Lederskap og folkelig deltakelse i asiatiske demokratier, undersøker forskerne nettopp hva som kjennetegner forholdet mellom folk og ledere i Sør- og Sørøst-Asia.

– Politiske partier på Filippinene er veldig svake, så du stemmer på en måte på et nettverk, påpeker Arild Engelsen Ruud.

Han viser også til at sterke ledere er et fellestrekk for asiatiske demokratier.

– I Filippinene, men også i India, som ledes av Narendra Modi. Vi har Imran Khan i Pakistan og Rajapaksa-brødrene, som tidligere styrte Sri Lanka, med hele fire brødre i regjering.

Gjennom familieforbindelser har president Bong Bong Marcos allianser med Filippinenes mektige dynastier, noe som gir ham mektige nettverk.
Gjennom familieforbindelser har president Bong Bong Marcos allianser med Filippinenes mektige dynastier, noe som gir ham mektige nettverk.

Undertrykkelse og glamour

– Selv ikke de beste demokratiene er helt demokratiske, og selv ikke de vanskeligste landene er helt autokratiske, påpeker Engelsen Ruud på spørsmålet om hvordan det står til med demokratiene i Asia.

Autokrati er styreformer der mesteparten av den politiske makten er samlet i hendene på en enkeltperson eller en forholdsvis liten gruppe.

Selv om flere land i Asia er i ferd med å bli mindre demokratiske, er veien fra demokrati til autokrati en prosess, ifølge forskeren.

– Det handler for eksempel om å styrke og svekke ulike gruppers mulighet til å ha et ord med i laget. Mange kritiske stemmer stenges ned, enten det er kritiske opponenter, lokale protester eller alternative politikere. Slik styrkes autokratenes posisjon.

Selv om statslederne ikke skyr brutale midler for å holde på makten, er de svært populære blant folket. Og da Bong Bong Marcos ble valgt til president, var det med over 60 prosent av stemmene. Forskerne tror han hadde flere sterke kort på hånden.

– Mange husker moren, Imelda Marcos, med sine 3.000 skopar. Glamouren rundt henne assosieres til Bong Bong Marcos, sier Engelsen Ruud, som likevel tror det aller viktigste handler om den nye presidentens forgjenger:

– Veldig mange snakker om hva Rodrigo Duterte har gjort for dem. Han var genuint populær, og Bong Bong knyttes til ham.

I løpet av tiden som president, gjennomførte Duterte en «krig mot narkotika», hvor flere tusen ble drept uten rettssak.

– Men han klarte også å kommunisere en sympati med vanlige folk, som folket virkelig trodde på.

Demokrati knyttes til verden utenfor

Engelsen Ruud tror ikke nødvendigvis vanlige folk er så opptatt av demokrati. Han peker også på at demokrati gjerne knyttes til to tendenser som har vært lite populære i Filippinene.

– Det ene er den nyliberale verdensorden, med internasjonale forpliktelser og handelsavtaler. Den problematikken har de hatt mye av i Filippinene, hvor dagligvarer og strøm er veldig dyrt, og det er vanskelig å se hva de har igjen for de internasjonale avtalene.

Det andre er assosiasjonen til liberale verdier.

– Skeives rettigheter, kvinners rettigheter og så videre – det betyr ikke nødvendigvis så mye for vanlige folk. Det er ikke der skoen trykker når du ikke klarer betale regningene for skole og lege.

Duterte markerte seg tydelig mot disse tendensene og var ikke redd for å fornærme verken Obama eller paven.

– Han bygde et image av at han forsvarte Filippinene og ikke brydde seg om det utenfor.

Religion og politikk henger sammen

– Duterte er meget intrikat religiøst sett. Han er et funn for religionsvitere, sier Cecilie Endresen.

Der andre ledere knyttes til én religion, som Modi og hindunasjonalismen i India, er Duterte mer kompleks.

– Han er katolikk, men kaller likevel paven horesønn. En grunn til at det aksepteres, kan være at kritikk av paven oppfattes som kritikk av elitene, påpeker Endresen.

Religion er ifølge henne «soft power» – myk makt politikerne kan bruke.

– Når Duterte snakket med muslimske velgere, sa han ting som «I am Islam». Det viser at han ikke tar avstand fra islam.

De politiske ledernes forhold til folket kan også by på religiøse assosiasjoner.

– De er kritiske til eksperter og vet for eksempel best om en vaksine virker eller ikke, eller hvordan arkeologiske funn skal tolkes.

Hør episoden her:

Powered by Labrador CMS