Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

‒ I en urolig verden trenger vi folk som kan språk. Likevel er fagene truet

Norge trenger sårt flere som kan mer enn bare engelsk, viser ny studie fra utenrikstjenesten. Likevel vurderer Utdanningsdirektoratet å kutte i språkfagene – til stor uro for forskerne.

Forskjellen på «shall» og «should» kan avgjøre om en avtale er bindende eller bare en god tanke.

(Illustrasjonsfoto: Nick Fewings / Unsplash)

Magnus Heie Magnus Heie kommunikasjonsrådgiver

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo

Publisert 27.10.2026 - 00:01

‒ En informant i utenrikstjenesten sier at «jeg kunne fint snakket fransk hele dagen», men mangler den nødvendige kunnskapen til å gjøre det.

Det forteller Debora Carrai. Hun er forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) og forsker på fremmedspråk i lærerutdanning.

Sammen med professor emeritus Glenn Ole Hellekjær ved ILS og forsker Tone Holt Nielsen ved OsloMet har hun gjennomført en spørreundersøkelse om bruk og behov for språkkunnskaper blant ansatte i utenrikstjenesten.

De aller fleste i utenrikstjenesten har en mastergrad i andre fag enn språk.

De har høy kompetanse og gode engelskkunnskaper. Gjerne på C1 til C2-nivå, der sistnevnte er like godt som om det var morsmålet.

Hele 96 prosent bruker engelsk i jobben. 61 prosent bruker også et annet fremmedspråk.

Engelsk er ikke det samme som fagengelsk

Selv om de ansatte er gode i engelsk, trenger de mer fagengelsk.

Et eksempel er juss. Forskjellen på «shall» og «should» kan avgjøre om en avtale er bindende eller bare en god tanke.

‒ Det er slik presisjon i språket de må kunne, sier Nielsen.

– De trenger også å kunne fagtermene som hører til fagfeltet de arbeider med, poengterer Hellekjær.

Én vei å gå er å bygge en dobbelkompetanse. Det betyr å gi undervisning i fagengelsk på studier som jus, økonomi og statsvitenskap.

Forskningen til Carrai og kollegaene viser likevel at når de ansatte skal snakke fremmedspråk, er nivået langt lavere enn i engelsk.

Engelsk til kontrakten, fransk til småpraten

Engelsk brukes gjerne når en kontrakt skal forhandles. Men praten før og etterpå skjer gjerne på andre språk.

En av de spurte forteller at franskspråklige grupper i det diplomatiske miljøet kan gjøre at man havner utenfor den indre sirkelen.

Hvis man ikke kan språket, mister man viktig uformell informasjon.

‒ Det er i kaffepraten folk kommer nær hverandre. Kan du et språk, skjønner du også kulturen bedre, sier Carrai.

Annonse

Språk i utenrikstjenesten

Utenrikstjenesten består av Utenriksdepartementet, ambassader, generalkonsulater eller faste delegasjoner til en internasjonal organisasjon.

En omfattende spørreundersøkelse har kartlagt de ansattes språkbehov, egenvurderte ferdigheter og utfordringer i arbeidshverdagen gjennom spørreskjema.
486 ansatte i og utenfor Norge har svart på undersøkelsen.
Engelsk er det viktigste arbeidsspråket.
Fransk, tysk og spansk er viktige for uformell kontakt og nettverksbygging.
Det er behov for mer spesialisert språkopplæring innen blant annet juss og økonomi.
De ansatte mangler kompetanse i språk som arabisk og kinesisk.
Forskerne anbefaler at høyere utdanning inkluderer yrkesrelevant språktrening også i profesjonsstudier som ikke er språkfag.
De skriver at kunstig intelligens og kulturell forståelse vil bli viktigere i framtidig diplomatisk kommunikasjon.

Forskere frykter at fremmedspråk kan forsvinne fra videregående

Utdanningsdirektoratet vil nå kutte i språkfagene.

Fremmedspråk er obligatorisk på studieforberedende på videregående. På ungdomsskolen er det valgfritt.

Likevel har cirka 70 prosent av elevene et fremmedspråk på ungdomsskolen. Og det til tross for at ikke alle skoler tilbyr det språket de ønsker.

‒ Utdanningsdirektoratet vil nå ha innspill på endringer i reglene for fremmedspråk på ungdomsskolen og videregående. Det er blant annet for å gi elevene større valgfrihet. Deres forslag begrunnes i en studie som faktisk viser at større valgfrihet ikke gir bedre skoleresultater i VGS, slik Udir ønsker å oppnå, sier Carrai.

‒ Mye av det de ansatte i utenrikstjenesten kan om språk, har de lært i skoleløpet. Tysk, fransk og spansk brukes mest. Det er også fagene det undervises mest i, sier Nielsen.

Kuttene vil kunne få konsekvenser for langt flere enn de som jobber internasjonalt.

‒ Vi må få fakta på bordet. Språk trengs i både forvaltning og næringsliv. Kuttene vil rokke ved rekrutteringen til alle yrker som krever kunnskap om språk, sier Carrai.

‒ Vår studie viser at selv engelskmennene innrømmer at de trenger fremmedspråk i næringslivet og diplomati. Hvorfor skulle vi være så mye bedre enn dem? spør engelskprofessor Hellekjær.

Carrai frykter at nivået vil stupe over hele utdanningslinja og at høyere utdanning vil få studenter helt uten forkunnskaper.

Hvor du bor, avgjør hva du kan bli

Hvis få velger fransk på ungdomstrinnet, blir gruppene på videregående så små at noen skoler ikke vil ha råd til å tilby det. Faget vil da dø ut, forteller Carrai.

Annonse

‒ For elevene vil dette resultere i enda større geografiske forskjeller enn i dag for å kunne gå inn i studier eller profesjoner som krever språkkunnskaper. Til syvende og sist risikerer vi at skolen vil reprodusere sosioøkonomiske forskjeller, sier hun.

Allerede nå er antall skoler som tilbyr fransk og/eller tysk allerede merkbart på vei ned.

‒ Du kommer ikke nærmere folk uten å kunne språket deres. En enkel hilsen på tysk gir deg et smil i Berlin. I dag er det viktigere enn noen gang at vi skjønner hverandre, sier Carrai.

Referanse:

Debora Carrai, Glenn Ole Hellekjær og Tone Holt Nielsen: L2 English and L3 Foreign Language Use and Needs in Foreign Affairs. HERMES - Journal of Language and Communication in Business, 2026. Doi.org/10.7146/hjlcb.vi66.164508

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.